Første gang jeg virkelig trodde at Brann kunne ta gull var den dagen Martin Andresen skrev under for Brann. Det var ikke bare det at Brann hadde fått tak i Norges heteste spiller på overgangsmarkedet, eller at tolv-millionerskjøpet viste at Branns økonomiske problemer, som var enorme så sent som i 2002, definitivt var over, vel, så viktig var det at Brann hadde fått tak i kvalitetsspiller, en spiller som stilte store krav til seg selv og sine omgivelser, og som ville lokke andre kvalitetsspillere til Brann. Troen på gull var tent, og forhåpningen før 2005-sesongen var høye, høyere enn noen gang. Men sesongen skulle, etter en akseptabel åpning, bli en gedigen skuffelse.
Etter det har jeg vært forsiktig med å gi meg selv for store forhåpninger. Når det raknet i 2005 og 2006-sesongen endte slik den endte, gravde jeg meg ned i de vanlige greiene om at det ligger en forbannelse over byen, over laget, over oss som følger i de tykt eller tynt, nært eller fjernt, på et eller annet vis.
Så selv om Brann før denne sesongen igjen hadde forsterket laget, at spillere som lenge hadde vært skadet viste tegn på gryende form, at Martin Andresen for første gang siden han kom til Bergen hadde vært med på sesongoppkjøringen, turde jeg ikke å tro på at det skulle skje i år. Alle skuffelsene fra tidligere år gjorde at jeg ikke turde. Setninger som Brann og høstkollpas, og Rosenborg og høstinnspurt lå ikke langt unna.
Og selv om Mons Ivar Mjelde hadde styrket støtteapparatet og helt klart hadde vokst som trener, var jeg ikke overbevist.
Men nå er mine dystre tanker blitt radert bort. Brann har gang på gang denne sesongen vist at de er det beste laget. Hvis vi ser bort i fra den første serierunden har Brann vært nummer en eller nummer to på tabellen i hele år. De ni siste rundene har de vært nummer en, og Brann har på elegant vis avvist alle forsøk på å detronisere dem fra toppen.
Vi går inn i en ny æra, nå er Brann virkelig blitt byens stolthet. Livet er i ferd med å ta en ny vending.
Men jobben er ennå ikke avsluttet, og Brann har ennå muligheten til å avansere i Uefa-cupen. Da må imidlertid Uefa-cupen ikke bli, som VG skriver, «en salderingspost på veien mot det første seriegullet på 44 år.»
Truls Dæhli i VG skriver videre: «Det er ingen fornuftig grunn til at det norske laget som har best dekning på alle plasser, skal holde noe tilbake i internasjonal sammenheng. Snarere tvert imot. Skal Brann bli bedre, og bli et norsk topplag utover sesongen som tar gullet tilbake til Bergen, må Brann ta internasjonal fotball på alvor…Det handler om prioritering, innstilling og profesjonalitet».
Det gjenstår å se. Jeg forventer ikke seier i dag, men jeg forventer at Brann tar denne meget viktige kampen på alvor.
Hvordan tror du det går i kveld? Tør vi håpe på suksess i Europa, eller blir kampen en «salderingspost»?