Det går an å forstå dem som mener at 0-0 – på elendig gressmatte, med lite spill og få sjanser – ikke er noe å glede seg over. Brann er tross alt et av landets største klubber, og de spilte på hjemmebane foran et tallrikt publikum.

Men de misfornøyde glemmer at Brann også er en nyopprykket klubb, og at Odd er en av årets heteste gullkandidater. Derfor er jeg – ikke bare med denne kampen, men med årets to første serierunder – positivt overrasket over Branns prestasjoner og resultater. Dette er mer enn de fleste av oss hadde forventet.

• Sjekk spillerbørsen og sett opp din egen: Slik hylles kapteinen: «Lur, slu, rutinert, ond, slem, smart, usportslig og dyktig».

Rødtrøyene har vist at de ikke kommer til å bli noen kasteball i Tippeligaen 2016. Dette er et lag med muskler, dette er lag som orker, dette er et lag som vet å forsvare seg – de ligger kompakt, duellerer og gir motstanderen lite rom.

Nilsen spilte sin beste Brann-kamp

Det var på midtbanen det meste av spillet foregikk, og det ble kriget om hver eneste ball. Kampen mot Odd ble altså en midtbanekrig, en krig som Occean og Nordkvelle likte sånn passe, men som Vadim Demidov og Sivert Heltne Nilsen elsket.

Spesielt sistnevnte bør fremheves. Han spilte kanskje sin beste kamp for byens stolthet, og Brann har ennå ikke tapt med ham på laget. Statistikken han har i den røde trøyen forteller alt om hvor viktig han er for Brann.

På rekordkort tid har Brann gått fra å være en gjeng med puddinger til å bli elleve råsterke menn. Det har blitt et lag som nekter å tape.

Dessverre har det også blitt et lag som ikke vinner. På de tolv siste kampene har de vunnet én gang. Det skjedde 1. februar i Florida mot et reservepreget Elfsborg.

Må snart ta tre poeng

Den dystre ”vinner-statistikken” skal nødvendigvis ikke vektlegges for mye: Da Brann tapte de to siste kampene i fjor var opprykket klart, treningskamper er nå treningskamper, og uavgjort mot Godset og Odd er mer enn godkjent.

Men på et eller annet tidspunkt må Brann vinne en fotballkamp igjen, og det bør skje om ikke altfor lenge. Heldigvis er det tendenser å se, også fremover på banen. Duoen Haugen og Huseklepp kan neppe kalles en ubetinget suksess, men jeg ser konturene av et radarpar. Haugen vet til enhver tid hvor han har Huseklepp, og Huseklepp vet hvor han skal løpe når Haugen mottar ballen. Jeg har tro på de to vil gi oss noen hyggelige stunder fremover.

«Drittfotball til å bli glad av»

Jeg har også tro på at det vil løsne for Mads Hvilsom snart. Han var utvilsomt en av dem som løp mest og duellerte hardest mot Odd.

Underholdningsverdien må opp

Da må imidlertid Brann spille på et bedre underlag enn de gjorde søndag kveld. Uten at jeg skal ta opp kunstgressdiskusjonen igjen, for dette handler vel så mye om tidllig sesongstart, så mener jeg at Odds trener Dag-Eiliv Fagermo absolutt har et poeng når han kritiserer Branns gressmatte.

Banen var elendig. Selv om det i denne kampen ga Brann en liten fordel, så er slike åker-tilstander med på å drepe interessen for norsk fotball, og den interessen står allerede svakt i kurs. Fotball skal være underholdning, og akkurat det elementet var omtrent fraværende i kamp nummer to på Branns terminliste.

Det er lenge til Branns neste hjemmekamp, men da forventer jeg mer. Når Brann møter Bodø/Glimt 10. april bør underholdningsverdien opp fra null til akseptabel, baneforholdene må oppgraderes fra skandaløs til grønn, og poengfangsten må opp fra ett til tre.

Er det for mye å be om?