Fra usårbar til usikker på syv år

, 23. juli 2010,

I 2003 meldte kinesiske medier at den enorme demning Tre kløfter kunne stå imot en titusenårsflom. Nå er det hele plutselig mer usikkert.

 Juni 2003: Tre kløfter er i stand til å motstå en titusenårsflom.

Mai 2007: Tre kløfter er i stand til å motstå en tusenårsflom.

Oktober 2008: Tre kløfter er i stand til å motstå en hundreårsflom.

Juli 2010: Vi kan ikke legge alle våre håp i hendene på Tre kløfter (kinesisk).

Slik har avisoverskriftene endret seg de siste årene når kinesiske medier omtaler den 101 meter høye og 2309 meter lange demningen langs Yangtze-elven (bildet).

Byggingen har vært omstridt, blant annet på grunn av hva som kan skje dersom demningen brister og et av verdens største vannreservoar slippes løs på byene nedover elven. Kinesiske myndigheter har imidlertid hele veien vært tydelige på at det ikke skal kunne skje – og at demningen skal bidra til å hindre nye flomkatastrofer langs elven.

Men 20. juli i år ble het det plutselig at kinesere ikke kunne legge alle sine håp i hendene til den enorme dammen. Etaten som er ansvarlig for vannressursene i Yangtze melder nå om at det er mer vann i elven enn det var under storflommene i 1954 og 1998. Så langt i årets flomsesong er over 270 meldt døde og mer enn 200 meldt savnet.

Den originale bloggposten på et kinesisk nettsamfunn er allerede slettet, men du kan lese en engelsk versjon her.

Generatorene ved vannkraftverket Tre Kløfter har forøvrig en effekt som tilsvarer nærmere 150 Alta-kraftverk.

Tags: , ,

Kommentarer

  • http://www.renmat.no Jacob Lygren Døskeland

    BT bloggen viser at fotballkunnskap og -interesse utvikles positivt i sosiale medier. Samtidig har annen kunnskap null interesse i sosiale medier. Første bevis på at sosiale medier hverken er utvikling eller verdiskaping, og nådd sitt vendepunkt?

  • Torvald Menningen

    At denne kinesiske dammens produserer kraft tilsvarende 150 Altakraftverk er et tankekors.

    Det viser protensiale vi har i Norge til å demme opp en av våre utallige daler til et kraftverk som kan forsyne mesteparten av Europa med strøm.

    Nå når vi snart ikke lenger har inntekter av olje er det noe å tenke på. Trenger vi all denne uberørte naturen egentlig? Kan vi leve av den ?

  • http://www.renmat.no Jacob Lygren Døskeland

    Denne pressemeldingen fra MD, 9.9.10,»Penger vokser på trær» viser at vi kan leve utmerket av naturens mangfold:

    - Kommuner kan tjene penger på naturens mangfold ved å utnytte naturkapitalen. Dette viser en delrapport som lanseres verden over i dag. Denne rapporten er del av studien ” The Economics of Ecosystems and Biodiversity” (TEEB) som er utført av FNs miljøorganisasjon UNEP. Hovedrapporten lanseres på partsmøtet i Nagoya i oktober og regnes for å være den mest omfattende økonomiske studien gjort noensinne på biologisk mangfold.

    Delrapporten som lanseres verden over i dag er rettet mot lokale og regionale myndigheter og viser hvordan de ved å forstå verdien av økosystemtjenester kan forbedre sin forvalting til fordel for både innbyggere, natur og kommunekasse. Tilgang til rent drikkevann er en velkjent økosystemtjeneste. Vannforsyningen til New York er et godt eksempel på dette. Vannkvaliteten i byen ble forbedret ved at lokale myndigheter restaurerte det forurensede Catskill som tidligere hadde forsynt byen med rent vann. Denne investeringen sparte byen for over 6 milliarder US$. Forvaltning av skog for forebygging av skred er et annet eksempel på en økosystemtjeneste som i Sveits er beregnet til å ha en økonomisk verdi på 2 -3,5 milliarder US$ årlig.

    I følge lederen av studiet, den indiske økonomen Pavan Sukhdev, forutsetter all økonomisk utvikling velfungerende økosystemer.

    - Jeg er stolt over at Norge har finansiert store deler av denne rapporten. En slik rapport vil være et viktig verktøy når norske kommuner skal forvalte arealer og naturressurser, sier miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

    Delrapporten fremhever byenes avhengighet av naturen og illustrerer hvordan synliggjøring av økosystemtjenester kan bidra med kostnadseffektive løsninger når beslutninger skal tas på lokalt nivå. Økosystemtjenester med høy markedsverdi blir ofte fortrukket framfor andre økosystemtjenester som er minst like viktige men lettere å overse. Menneskelige beslutninger får følger for økosystemene og degradering av naturkapital fører igjen til endringer i disse tjenestene og har negative følger for menneskelig velferd og økonomisk utvikling. Rapporten oppfordrer til en stegvis tilnærming for å sikre lokal naturkapital.

    - Behovet for å vedlikeholde slik ”usynlig” naturkapital er dessverre ofte oversett. Heldigvis har lokale myndigheter verden over allerede innsett viktigheten av å ta i betraktning disse usynlige tjenestene naturen leverer når beslutninger skal tas. Det er på høy tid å ta med naturkapitalen i våre regnstykker også, sier Solheim.

  • Anonym

    Jeg forstår ikke at det kan være så mange sterke meninger om klimadebatten der ute. Klimaforskning er ikke synsing. Det krever mange år med harde studier for å i det hele tatt få bidra.

    Likevel hører man aldri noen bli presentert med temaet «klima» for så å svare «det der kan jeg ingenting om». Tenke seg til om hvermannsen skulle synse og mene like mye om juridiske saker, konstruksjonen av broer, teoretisk fysikk eller medisin. Det hadde ikke fungert. Jurister driver med juss, ingeniører med konstruksjon, fysikere med fysikk og leger med medisin. De av oss som ikke har studert klima i flere år bør derfor være svært forsiktig med å uttrykke sterke meninger rundt et så viktig subjekt.

    Det er helt greit å ikke stole på FNs klimapanel så lenge man har gode grunner til det. Å ha sett en video på youtube om solflekker gjør deg derimot ingen ekspert. Klimapanelet er fullt klar over solens effekt på jorden, og å påstå noe annet virker helt urimelig.

    Gå tilbake til jobbene deres, og hold dere til ting dere kan.

  • Restriktiv

    Er uenig med denne lederen, men er enig i at forskjellsbehandlingen mellom de to typene forplantningsceller er gal. Man burde heller forby sæddonasjon. Samtidig er det klart at folk vil trekke til andre land for å få gjort disse tingene. Derfor er det på sin plass at man for norske statsborgere gir ekstraterritoriell kraft til forbudene mot eggdonasjon, surrogati og et fremtidig forbud mot sæddonasjon.

  • Pippilotta

    Hvorfor i alle dager skal en hindre personer som trenger egg donasjon eller sæddonasjon i å bli foreldre ??? HVA er det som er galt med å få denne hjelpen for å få lov til det? Restriktiv — regner med at du har barn som du var så heldig å kunne lage selv på gamlemåten. Flott – men ikke alle er så heldig. Hvorfor skal en måtte møte sånne fordommer som du har dersom en trenger hjelp ?

  • http://www.facebook.com/people/Stian-Kvinge/100003178811843 Stian Kvinge

    Og eggdonasjon hadde vært fint for de som skal ta kjønnsbekreftende operasjoner, slik at også de har muligheten til å få et barn (som også biologisk er dems) innad grensene til Norge.