Så har ungdommen talt. Det lød ganske gammelmodig.
En av de underligste beslutningene som kom ut av Utøya-konsensusen – de ukene da alle skulle være enige om absolutt alt – var at debattene før skolevalget ble avlyst.
Jeg mener: Her gikk vi dag ut og dag inn og siterte Nordahl Grieg og lovpriste ungdommen i alt dens friske, engasjerte vesen, men tillit til å la ungdommen debattere fritt med hverandre, det hadde vi visst ikke.
Til ungdommen – vel og bra – men man skulle åpenbart vokte seg vel for hva som kunne komme fra dem.
Men skolevalg ble det gudskjelov – og i går kveld kom resultatene. De viste for det første at Arbeiderpartiet har gjort det beste skolevalget noe parti noensinne har gjort, med et resultat godt oppunder 30 prosent. Det er bare å gratulere.
Som en god nummer to og med størst vekst følger Høyre på 24,3 prosent, partiets beste resultat ved skolevalg noensinne.
Sagt med andre ord: Ungdommen går i lemenstrøm til våre to minst radikale partier. Samfunnet rystes ikke i en eneste grunnvoll.
Om det er fraværet av friske skoledebatter som har straffet de mest radikale partiene – SV og Frp – skal være usagt: Tapere ble de i hvert fall. Skolepartiet SV (4,9 prosent) har vært på fallende kurs blant ungdommen gjennom en årrekke, et paradoks som bør sette god fart i både studiesirkler og selvransakelse. Frp gjør det bedre, men 16 prosent ved et skolevalg er likevel skuffende der i gården.
Samfunnet rystes ikke i en eneste grunnvoll
Det kanskje mest interessante ved SVs og Frps nederlag – og Ap og Høyres seier – er at ungdommen fremstår som sanne kopister av samfunnet forøvrig, ut fra målingene så langt i kommunevalget.
Oppslutningen om det trygge og det vante, konsensus rundt det brede, kjente, kan dermed bli den viktigste responsen på sommerens dystre hendelser – i alle velgergrupper.
Ungdommen er ikke hva den en gang var. Den er i ferd med å bli gammel.
