Det norske lokaldemokratiet er stein dødt. Det går en lemenstrøm av sminkører til likhuset.
SKUDD I NATTEN: Frps Gjermund Hagesæther skuler til Sverige for å redde oppslutningen ved norske lokalvalg. Han burde heller gått løs på Frps sentraliseringsiver. Foto: Håvard Bjelland.
Vi har brukt en hel ettersommer på å snakke om ”mer demokrati” i Norge. Så kom valget, med en deltagelse som lå langt under det mange hadde ventet seg etter Utøya.
Det er selvsagt synd – men det er ikke spesielt vanskelig å se hvorfor 1,4 millioner velgere valgte sofaen.
Det norske lokaldemokratiet er i ferd med å råtne på rot. Og det gir ikke veldig stor mening å stemme før vi fyller det med nytt, livgivende innhold.
Mange er plutselig blitt opptatt av problemet. Blant dem finner vi Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter, som blåser nytt liv i det gamle forslaget om å slå sammen lokalvalget med stortingsvalget hvert fjerde år for å få opp deltagelsen.
Det er omtrent som å si at publikumsoppslutningen på Fosshaugane er for dårlig, så hva med å legge kampene til Ullevål på en dag det likevel skal spilles en landskamp? Eller i det minste la Sogndal-spillerne trikse litt i pausen?
Frp ser til Sverige. Partiet har nemlig oppdaget at valgdeltagelsen ved svenske lokalvalg er bedre enn i Norge, med en felles valgdag for riksdag og lokalvalg.
Men Hagesæter sier ingenting om forutsetningene svenskene har for å stemme lokalt ved et riksvalg, eller om muligheten for de lokale sakene til å få gjennomslag i valgkampen. Og han lar seg ikke stoppe av tanken på at det går fire år mellom hver gang svenskene minnes om at de lever i et folkestyre, og ikke to som i Norge.
Demokrati forutsetter reelle alternativer – og kunnskaper blant velgerne om forskjellen. Det er vanskelig å se at lokaldemokratiet skulle komme styrket ut av en enda skarpere kniving med rikspolitikken om oppmerksomheten.
Problemet er selvsagt varen som bys frem, ikke måten den selges på.
Dersom en bruktbilforhandler kun kan tilby meg en rusten Datsun, gir jeg aldeles blaffen i om han holder åpent daglig eller hver lørdag eller hver gang månen faller ned.
Jeg vil ikke ha bilen hans, det er det som er problemet. Og han kan bare lokke meg tilbake dersom han kaster ut den gamle japaneren og henter inn noen skikkelige glis.
Da må vi begynne å snakke alvorlig om det egentlige problemet, som er at norske kommuner strupes av stadig mer sentralstyring. Vi må snakke om lokalpolitikere som føler seg overkjørt, fjernstyrt og bundet opp av sentrale myndigheter gjennom stadig mer øremerking, statlige pålegg og rettighetslover. Om et lokalt selvstyre som uthules gjennom styring og kontroll, og som mangler rettssikkerhet i tvister med staten.
Og NB – Fremskrittspartiet er ett av de mest sentralistiske partiene, som tror alle våre sorger kan løses gjennom mer nasjonal lovfesting av rettigheter og enda mer øremerking av penger. Det er den sikreste måten å kvele norske kommuner helt på.
Resultatet blir uklare ansvarsforhold i lokalpolitikken, der de som står på valg ofte ikke har ansvaret for eller full myndighet over de sakene som opptar velgerne.
Det kan være et problem for valgdeltagelsen, for hvorfor stemme når lokalpolitikerne har så lite de skulle ha sagt? Og det kan være et problem for rekrutteringen av de beste til lokalpolitikken, for hvorfor engasjere seg når makten er et annet sted?
Begge deler er alvorlig.
La meg til slutt få sitere fra lederen i en meget god vestlandsavis på selveste valgdagen 12. september. Der står det: ”I løpet av kort tid skal kommunalminister Liv Signe Navarsete legge frem en stortingsmelding om det lokale selvstyret. Innholdet i den meldingen, og viljen regjeringen viser til å følge den opp med konkret handling, er langt viktigere for lokaldemokratiets fremtid enn oppslutningen om dagens valg.
Hvis ikke sentrale myndigheter er villige til å gi fra seg makt og til å akseptere større forskjeller mellom norske kommuner – et sikkert utfall av økt kommunalt selvstyre – er det grunn til å se mørkt på lokaldemokratiets fremtid”.
Frp må gjerne se til Sverige. Men det er og blir det samme som å se bort.
