Bergen er blitt blåere og grønnere etter valget. Tar Høyre poenget?
VARIASJONER I GRØNT: Harvard-utdannede Endre Tvinnereim – her med Åsta Dyrnes Nordø – har tatt en historisk plass i bystyret i Bergen, som representant for Byluftlisten. Partiet hans lar seg vanskelig plassere på den klassiske høyre-venstre-aksen i norsk politikk.Foto: Marthe Amanda Vannebo
Høyre er valgets vinner, det har de fleste fått med seg. Men den store overraskelsen i Bergen – utenom Fremskrittspartiets brutale fall – er oppslutningen om Miljøpartiet De Grønne (MDG) og den helt ferske Byluftlisten.
De to grønne småpartiene debuterer i bystyret, med ett mandat hver. På landsbasis markerer valget selve gjennombruddet for MDG, som på lengre sikt kan bli en maktfaktor i norsk politikk – slik de er det i andre europeiske land. EU-tilpasning kan være så mangt.
Kristin Halvorsen, som går av som SV-leder til våren, var allerede valgnatten i gang med å rosemale eget ettermæle, etter det som er partiets dårligste valg på 40 år. Det finnes noen lyse pletter i det bildet, som full barnehagedekning. Men Halvorsen sliter med å få velgerne til å tro at SV i regjering har gjort Norge til «en offensiv miljønasjon», for å bruke hennes egne ord.
SVs troverdighet som miljøparti er tapt etter seks år på Jens Stoltenbergs fang. De grønne småpartiene og Venstre har tatt grådig for seg av velgere som er opptatt av miljøet.
De velgerne finnes fortsatt. I boken «Det politiske landskapet», som kom ut like før valget, dokumenterer valgforsker Bernt Aardal at norske velgere er blitt mer miljøvennlige siden 2005.
Men det virkelig interessante er at den grønne brisen har blåst parallelt med en mild blå vind over landet, som har gjort velgerne mer konservative i økonomiske spørsmål.
Det kan lyde som en selvmotsigelse, for anorakkene i miljøbevegelsen stemmer ikke Høyre. Rødt og grønt hører sammen.
Men det grønnes forsiktig på høyresiden også. Mens Frp er selve bilpartiet og aktivt uinteressert i miljøet, har Høyre begynt å røre litt på seg i miljøpolitikken, slik vi ikke har sett det siden Børge Brende var miljøvernminister. Partiet sier rett nok fortsatt nei til køprising, noe som er merkverdig for et parti med sterk tro på markedsmekanismen.
Men Unge Høyre – som går opp fra en til seks representanter i det nye bystyret – har trumfet igjennom et kompromiss i Bergen Høyre om at de mest forurensende bilene skal betale mer i bompenger. Nasjonalt har Høyre tatt til orde for at staten skal betale opp mot 50 prosent av Bybanen og andre kollektivsatsinger i storbyene gjennom en egen post på statsbudsjettet. Foreløpig er det ikke stort mer enn miljøpolitisk strøssel, men det peker kanskje frem mot en større miljøbevissthet både i partiorganisasjonen og ute blant Høyres velgere.
Og hvorfor ikke? Miljøvern bør ikke være et fremmedord for et konservativt parti med varme tanker om bevaring og en uttalt omsorg for vanlige folks problemer. Tidstapet fra køene i Bergen, det u-landsaktige kollektivtilbudet og surstoffmangelen på kalde vinterdager rammer alle bergensere, enten de nå stemmer Høyre eller SV eller Rødt.
Vi ser dessuten en klar tendens til at velgere med høy utdannelse og høy inntekt er mest opptatt av miljøvern, og dem finnes det mange av i både Høyre og SV. Forestillingen om et grønt Høyre er, om ikke annet, tenkbar.
Vi ser nyanser blant de grønne småpartiene også. MDG er et systemkritisk miljøparti som utvilsomt appellerer mest til velgere på venstresiden. Byluftlisten lar seg derimot vanskelig plassere på høyre-venstre-aksen, og er kanskje mest kjent for sin utpregede akademikerprofil. Argumentasjonen og fremtoningen til listetopp Endre Tvinnereim er alt annet enn langhåret, det vil det nye bystyret raskt merke seg.Og som kjent: Både Byluftlisten og MDG – sistnevnte med visse forbehold – er villige til å støtte et byråd med Høyre, KrF og Venstre for å få større gjennomslag for egen politikk. Pragmatismen rår i de grønnes rekker.
Så gjenstår det å se hva Høyre vil gjøre: Videreføre byrådssamarbeidet med Frp og KrF, eller sparke Frp ut av byregjeringen og gå i forhandlinger med «det grønne sentrum».
Sannsynligheten taler for det første, selv om det ligger vanskelige saker på forhandlingsbordet – og fremfor alt spørsmålet om nye bompenger. Frp fikk stryk ved valget, men det sittende byrådet beholdt flertallet og dermed mandatet fra velgerne. For Høyre kan det dessuten bli vanskelig å håndtere et mer rebelsk Frp utenfor byråd, med tanke på det som betyr mest for partiet i dag: Fred og ro og fordragelighet – og regjeringsdannelse om to år.
De to miljøpartienes suksess bærer dessuten i seg et aldri så lite parlamentarisk paradoks: Hadde velgerne deres i stedet stemt Venstre, ville det vært flertall for et byråd bestående av Høyre, KrF og Venstre, som et realistisk, grønnere alternativ til dagens byråd. Den koalisjon kunne ha fristet Høyre, mens det er vanskelig å se for seg at Monica Mæland skal styre med MDG eller Byluftlisten som støtteparti. Eksperimenter har aldri vært Høyre og Monica Mælands greie.
Men det står fast at mandagens valg i Bergen på mange måter ble et miljøvalg, og at mange velgere nå vil forvente en mer miljøvennlig politikk i dieseltåken mellom de syv fjell.
Bergen er malt i blått – og grønt. Fremtiden blir kanskje turkis.
