TAKK OG PRIS at Oslo Kino ikke har lagt inn bud på de 49 prosentene av Bergen kino, som byrådet så inderlig gjerne vil selge! For i den borgerlig styrte hovedstaden blir kino nå definert som beinhard business, ikke et kulturpolitisk instrument. Hadde Oslo kommet i posisjon til å kjøpe halve Bergen kino, ville sikkert vårt byråd argumentere med at salg til en annen kommunal kinobedrift umulig kunne være noe å gjøre et nummer av.
Men Oslo-byrådets nye eierstyringsprinsipper, som kom to dager før jul, var en gave til alle gode kapitalister.
Oslo Kino AS er 100 prosent eid av Oslo kommune, tilliks med Oslo Nye Teater AS. Men der teatret regnes til selskap hvor kommunen har sektorpolitiske formål med eierskapet, har Venstres kulturbyråd Hallstein Bjercke satt eierskapet i kinoen i kategorien for forretningsmessige formål. Der er kinoen havnet i selskap med Hafslund ASA, Oslo Vei AS og E-Co Energi AS. Og da er det ikke kulturens lover som gjelder: «Her er bedriftsøkonomisk verdioptimalisering hovedmålet, herunder god industriell utvikling. Byrådet forventer god avkastning av kommunens verdier i disse selskapene i form av utbytte og/eller økt aksjeverdi. Selskapene driver etter bedriftsøkonomiske prinsipper, og selskapenes investeringsprosjekter bør minst innfri eiers krav til avkastning.»
Om det ikke tenkes særlig kulturpolitisk, er i hvert fall talen klar nok!
De tre filmmeldingene og vår eneste kinoutredning, er klare på at film – og dermed kino – er kultur, og at dette området i politisk sammenheng skal behandles som noe annet enn en investering. Utredningen «Kino i en ny tid», bestilt av borgerlig regjering med deltakelse fra Venstre, hadde som mandat at kinopolitikken skal være knyttet til tre forhold: kvalitet, tilgjengelighet og bredde i tilbudet.
Men det var før kommersen ble også en kulturpolitisk ledestjerne.
Trolig er ikke den tankegangen så aldeles fjern for byrådet i Bergen, heller. De drømmer om å innkassere hundre millioner kroner på salg av snaut halvparten av aksjene i Bergen kino. Men når svenske SF, som er den mest aktuelle kjøperen, ikke vil gi mer enn om lag 50 millioner, har byrådet et problem: Hvor billig er de rede til å selge den kommunale kinobedriften? Og hvilke innrømmelser vil de gi kjøper for å dra handelen i havn?
Det er all grunn til å følge denne saken nøye i tiden fremover.
Kinokapitalisme
Kommentarer
-
Borgenpetter
-
Nomen Nescio
-
Evander Vandrefalk
-
Anonym
Om Jan H. Landro
Redaktør for leserkontakt, kommentator og lederskribent. Tidligere kulturredaktør og mangeårig kulturjournalist. Skriver om kultur, kulturpolitikk og allmenne emner. Har utgitt flere bøker om litteratur.
Følg btpreik på twitter
Følg @btpreik på Twitter
