Bleik, men fatta (Starten)

Foto: Marita Aarekol

Det er det eg er. Bleik, men fatta. Eg veit kva som står framfor meg: 10. september i år skal eg springe Medoc Marathon. 42 kilometer. Det skal eg, det. Det er ikkje spørsmål om det. Det som blir spanande å sjå, er korleis det vil bli å komme seg dit.

Kvifor Medoc Maraton? Kvifor velge eit maratonløp, når kvar muskelfiber eg har i kroppen er laga for sprint og spenst? Jau, fordi det tvingar meg til å gå drastisk ned i vekt. Eg har det siste året bevist at å gå på høge fjell og sykle lange motbakkeritt, det lar seg gjere sjølv om du er 120 kilo (Eg var faktisk nede i det ei stund). Det er berre å trene nok, det. Og eg likar å trene. Så det gjekk fint. Heile den historia kan du forresten lese her, viss du er interessert.

Men å springe, det kan ikkje folk på 120 kilo gjere. Då knuser dei anklar og kne og hofter og det som er, og det ganske fort og. Så eg må ned i vekt, og det hastar. For skal ein ha håp om å gjennomføre eit maraton, må ein drive ganske hard løpstrening dei siste tre månadane før løpet. 10. juni er det tre månader til maratonet, og då må eg vere komt ned i 100 kilo.

Kan det gå? Ja, det kan det. Det er berre å trene nok, og ete rett, så seier alle ekspertar (dei eg har snakka med, i allle fall) at det kan gå heilt fint.

Treningsbiten er eg ikkje redd for. Eg sit alt no og gledar meg ved tanken på at det neste halvåret skal tre-fire timar trening kvar dag vere jobben min. Snakk om drømmejobb!

Men kosthaldet? Der er eg litt bekymra. For det veit eg for lite om. Det er jo derfor eg er der eg er i dag.

Eg les jo mirakelhistorier om folk som proppar seg med fett, og rasar ned i vekt. På den annen side, så veit eg av erfaring korleis kroppen min reagerer når eg har fått i meg for lite karbohydrat: Eg begynner å skjelve, og så kjenner eg meg heilt tappa for krefter, og all ork renn burt som i ein bekk, for å sitere Oddvar Torsheim.

Og slik vil eg ikkje ha det. Så planen er, inntil vidare, å ete magert, litt av alt, og i passelige porsjonar. Så skal eg begrense øl- og chipskosen til lørdagskveldar. Det er ein litt tynn plan, eg er med på det. Men det får duge inntil vidare.

Og vil du bli litt bedre kjent med meg, så sjekk heimevideoen min her (OBS! Sterke scener):

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=7hD8njtpTTI[/youtube]

Kommentarer

  • 2rMod

    Eg også ble ganske feit for et par år siden, og kjente meg litt igjen i ting som du sa i videoen. Nå har eg blitt omtrent «normal» etter mer eller mindre ubevisst å forandre kostholdet. Eg trener faktisk skjelden, men går til og fra jobb. Gåing tror eg funker bedre for min del i alle fall. Tingene eg kjente meg igjen i: ØL og PIZZA! og gjerne store mengder. Nå spiser eg mer frukt og grønt, og mindre kjøtt. Kjøtt og fisk til middag bare. I tillegg har eg nesten sluttet å drikke øl! Tar meg noe vodka og noen øl i blant på fest, men med de mengdene øl som eg drakk (stampubgjest etter vane fra studietiden), ja da er det ikke rart eg ble feit ! Så det er mindre publiv nå da. Sitter en mye på pubben blir en jo feit. Det sier seg selv.

  • Anne

    Eg kjenner meg igjen i veldig mye her.
    Oppover går det lekande lett,nedover må du pina kvart gram av fett(sant ordtak).
    Eg håper at du klarer å slanke deg de kiloa du ønsker.
    Jeg ønsker selv å ta av 50 kilo,og jeg vet at jeg må begynne å gå eller trimme,og begynne å leve sunnere.
    Det er kjempevanskelig.Jeg ønsker deg lykke til .

  • Anonym

    Skulle ønske at arrangørene var mer selektive og valgte deltakere som kunne trekke tydelige skillelinjer. Det blir så store panel og så små nyanser og lite spenst i diskusjonene når 8-9 partier skal sitte og finhakke på argumenter og små forskjeller. La oss få flere dueller og færre paneldebatter.
    Dessuten: en debattleder skal lede debatten, ikke være demokratisk ordstyrer og fordele ordet jevnt slik at alle får sagt sitt og publikum ikke har hørt noe nytt.

  • Rewg

    Helt enig, og dette gjelder helt klart ikke bare alkohol.

  • Anonym

    I Haukelandstunnellen er det skremmene å gå selv på dagtid (hvorfor er det ikke mulig å gå på utsiden over der uten å måtte gjennom sykehuset?

    Og over nygårdsbroen og videre forbi undergangen på Danmarksplass (her burde vært overvåkingskamera), og i solheimsgatene og smågatene oppover mot NyKrohnborg er det alltid bekmørkt. Kommunen sparer på strømmen i dette området, noe som ikke er fornuftig da dette er et belastet området. Jeg ble selv overfalt her i 2010 og kjenner en annen som også ble slått ned og voldtatt her året før.

    Hadde man laget et kart over Bergen og bedt folk tagge hvor de hadde blitt utsatt for trusler, ran,eller voldtekter – så hadde man også fått med de som ikke blir anmeldt. Og de er i flertall. Jeg anmeldte ikke selv da jeg ble voldtatt fordi jeg visste at politiet ikke ville gjøre noe uansett, og da ville det bare føle til større skam (som om det er ens egen feil). Selv når en vet hvem gjerningsmannen og har bevis er det sjelden en voldtektsmann får straff. En advarsel og et klapp på skulderen. Hva er det slags straff for å ødelegge et helt liv? Det gjør at en føler det er bortkastet tid å anmelde, selv om en hverken var full eller gikk i miniskjørt..

  • Anonym

    Det burde vært laget en egen internasjonal «ringetone» for overfallsalarmer. Når man hører en alarm i dag, vet man ikke om det er en oversensitiv bilalarm, tyverialarm eller overfallsalarm. Man går derfor bare videre om man hører en alarm. Hadde man visst det var en overfallsalarm hadde man ikke det.

    Jeg har overfallsalarm selv, men det gjør meg ikke tryggere fordi jeg vet den høres ut som en bilalarm og derfor vil kanskje ingen reagere. Og den piper kun et minutt og stopper. Den purde pepet i 10 minutt eller til man slo den av selv.

    En egen ny internasjonal alarmlyd for overfall som alle kjente, hadde gjordt folk tryggere.

  • http://twitter.com/hsvela Helge O. Svela

    Hei, Rasofiela.

    Synes det er veldig mye interessant i det du skriver. Vil du ta kontakt med meg direkte på helge.svela@bt.no ?

  • http://twitter.com/hsvela Helge O. Svela

    Vår hensikt er ikke å skape frykt, men vi vet at vold/voldtekter også er et problem i Bergen. Derfor vil vi gjerne bidra konstruktivt og se på hva som kan gjøres. For å gjøre det, er det viktig at vi får vite mest mulig om hvordan vanlige borgere opplever byen.

  • Loo

    Kvinner vil nok alltid være lett på tå en sen vinternatt. Vi vil nok aldri føle oss helt trygg. Men er mange ting som kan gjøres og det som kommer først og fremst i alt dette er medmennskelighet. Jeg har alt for mange ganger vært i en ubehagelig situasjon hvor ingen har grepet inn. Et enkelt: «går det bra her» kan fort snu om på hele situasjonen.
    Jeg vil rose de mennene(og kvinnene) som faktisk tar seg tiden for å høre om det går bra. Eller tar seg tiden til å sørge for at jeg blir hentet og kommer meg hjem .. Uten han som kommer med slibrige kommentarer og bemerkninger. De har «reddet» meg så mange ganger og jeg vil for alltid huske fjeset deres.
    For meg er dette punkt 1. I hvordan jeg og mine venninner skal føle oss mer trygg, bare å vite at folk rundt oss bryr seg…. Selv om vi ikke er bekjente.
    Det er vår plikt å bry oss om menneskene rundt oss, og jeg har startet med meg selv.. Jeg kommer ikke til å gå forbi en ubehagelig situasjon uten å gripe inn, dette vil gi kvinnen i den ubehaglige situasjonen n trygghet, hun vet at jeg ser hun…
    Andre ting er å få fler kvinnlige sjåfører.
    Jeg blir med engang rolig i kroppen når jeg ser at det er en kvinne som skal kjøre
    meg hjem klokken halv4 om morgenen.

    Vandrende politi ville også skapt trygghet i gatene en lørdagskveld.. At de er synlig og at vi vet de er der, og ikke kjører forbi en til to ganger i en politibil.

  • Ja

    Å trene!!!

  • Build

    Den oppskriften funker isåfall ikke på alle :(

  • Hanne

    …å skaffe seg et løpehjul!