Idrettens domssystem må endres

Det er nå snart ett år siden vi ble involvert som fageksperter i dopingsaken mot Erik Tysse. Det tok oss noen få timer å bli overbevist om at det ikke var CERA i hans urinprøve. Vi hadde ikke fantasi til å forestille oss hvilke problemer vi skulle bli stilt overfor med tanke på å få dopinglaboratoriene og ansvarlige instanser til å akseptere noe som er så opplagt for folk med kompetanse innen de benyttede analysemetoder. Vi oppsummerer her kort saken og hvilke problemer vi har møtt underveis med fokus på det som skjedde i tilknytning til behandlingen i idrettens internasjonale voldgiftsdomstol (CAS) i Lausanne. Forhåpentligvis kan noen lære av denne erfaringen. Andre kan kanskje få en bedre forståelse av hva saken dreier seg om. Vi har lest debattinnlegget fra prosessfullmektig for Antidoping Norge og lederen av Norges laboratorium for dopinganalyse i BT 4. oktober. Vi vil presisere at de ikke var tilstede ved saksbehandlingen ved idrettens voldgiftsdomstol i Lausanne. Vi konkluderer med at det er nødvendig med gjennomgripende endringer dersom toppidrettsutøvere skal kunne stole på resultater fra dopinglaboratorier og det rettssystemet som benyttes i slike saker.

Analysedata
De data som dopinglaboratoriet i Roma har fremskaffet er generelt av en ekstrem dårlig kvalitet. Likevel er de gode nok til at vi kan konkludere med at SDS analysen viser fravær av CERA i urinprøven til Tysse. Alle proteiner som påvises i prøven finnes i kontrollurin tilsatt det kroppsegne EPO. Når en analyse klart viser fravær av CERA så bør alle forskere forstå at da må det være noe galt med den andre analysen (IEF) som dopinglaboratoriet bruker som grunnlag for å konkludere det motsatte. Vi har gitt diverse innspill til hva dopinglaboratoriene kunne gjøre for å finne ut av dette, men ut fra hva vi vet så er ikke noe av det fulgt opp. Vi kan ikke se annet enn at det er gått prestisje i saken og at WADA ikke er interessert i å komme frem til sannheten, nemlig at det er trukket feil konklusjon i deres laboratorier. Dopinglaboratoriets analyser viser at Tysses urinprøve er endret ved lagring og gir opphav til de bånd som dopinglaboratoriet mener skal være CERA. Under Domsutvalgets møte i Oslo ble det klart at dopinglaboratoriene ikke hadde observert denne ustabiliteten av prøven. Under rettssaken i Lausanne ble det klart at ansvarlig for dopinglaboratoriet i Paris ikke hadde sett de data som viste denne ustabiliteten da hun signerte på at prøven var positiv.

Det er for øvrig oppsiktsvekkende at dopinglaboratoriene konkluderer med at prøven inneholder CERA til tross for at de skrevne instrukser (WADA Technical Document TD2009EPO) for en positiv prøve med IEF analyse ikke er oppfylt. I instruksene står det at analyse av urinprøven skal gi fire bånd korresponderende med CERA protein for at analysen skal kunne erklæres positiv. Slike korresponderende bånd er ikke vist i noen av de fem IEF analysene som er kjørt. WADA velger altså å overse sine skrevne instrukser i denne saken. De lager i stedet en ny uskreven regel om at det er nok med proteinbånd i det området der CERA gir bånd. En slik fri tolking reduserer drastisk testens spesifisitet.

Manipulering med SDS analysen
WADA laboratoriet i Roma har manipulert med bildet av SDS analysen slik at båndet som de hevder er CERA i Tysses prøve er blitt sterkere. I kontrollprøven er fargen redusert slik at en der ikke ser det samme proteinbåndet etter manipuleringen. Siden alle proteinene i Tysses prøve også finnes i urinkontroll, er det klart at SDS analysen beviser at det ikke er CERA i prøven.

Analyse av A- og B-prøve
Leder av dopinglaboratoriet i Paris støttet i denne saken dopinglaboratoriet i Roma ved å signere på at hun var enig i konklusjonen om at urinprøven inneholdt CERA. Dopinglaboratoriet i Paris utførte ikke egne analyser på urinprøven. De bidro kun til tolking av de data som de fikk tilsendt fra Roma; data som de visste at Roma laboratoriet hadde vurdert til å inneholde CERA. Det er bemerkelsesverdig at ved dopinganalyse av toppidrettsutøvere så er det samme laboratorium som analyserer A- og B-prøve og det er samme person som gir sin ”second opinion” for begge prøvene. Både de som utfører analysene og de som skal gi sin ”second opinon” vet at det er en B-prøve som analyseres. De vet altså at det er en prøve de tidligere har bedømt positiv. Slik bør det ikke være. For å bedre rettssikkerheten bør det være et annet laboratorium som analyserer B-prøven. Det prinsippet brukes ved dopinganalyser innen hestesport, men altså ikke for våre toppidrettsutøvere.

Analyse av urinprøve versus blodprøve
På grunn av den lange halveringstiden i blod og lave utskillelse til urin bør CERA fortrinnsvis analyseres i blodprøver. Leder av dopinglaboratoriet i Roma uttalte under saksbehandlingen i Lausanne at analyse av CERA i urin er et mareritt (”is a nightmare”). Analyseresultatet fra dopinglaboratorier skal normalt leveres innen 10 dager etter at prøven er tatt. Sendrektigheten i Roma gjorde at resultatet kom for sent til at det kunne bli tatt blodprøve av Tysse ved konkurransen i Mexico 16. mai. Der ble det nok en gang bare tatt en urinprøve og den ble ødelagt på grunn av problemer med forsendelse til dopinglaboratoriet. IAAF fikk forøvrig beskjed fra Roma om positiv A-prøve tidlig nok til at de kunne sørget for at det ble tatt blodprøve av Tysse ved IAAF-konkurransen i Krakow 29. mai. Men sendrektighet og dårlig håndtering av saken fra WADA og IAAF gjorde at blodprøve ble tatt senere enn den burde. Det negative resultatet av den analysen ble derfor av liten verdi.

Domsutvalget i Oslo
Vi hevdet under Domsutvalgets møte i Oslo at dopinglaboratoriene hadde innført sin egen tolking på tvers av de skrevne instrukser for å erklære urinprøven til Tysse som positiv for CERA. Antidoping Norge gjorde narr av denne påstanden. I Lausanne ble det klart uttalt at dopinglaboratoriene har tolket data slik vi påstod, altså ikke fulgt de skrevne instrukser. I domspremissene etter møtet i Oslo ble forøvrig ustabiliteten av prøvene ikke nevnt. Det ble heller ikke nevnt hva vi betraktet som ett av de sterkeste bevisene for at det ikke var CERA i urinprøven til Tysse: Dersom dopinglaboratoriets konklusjon at IEF analysen påviste CERA så måtte resultatet av SDS analysen sett helt annerledes ut, slik vi forklarte i vår kronikk i BT 10. februar i år.

Jernteorien
Vi mener at årsaken til data som medførte feiltolkingen skyldes at Tysse fikk en jerninjeksjon tre dager før urinprøven ble tatt. I rekonstruksjonsforsøk har vi vist at det kroppsegne EPO er endret tre dager etter jerninjeksjon (vandrer som en såkalt dimer i SDS analyse med reduksjonsmiddel). Åtte dager etter jerninjeksjonen er alt normalt igjen. Vi viste disse data under saksbehandlingen i Lausanne. Vi håper å skaffe nok informasjon om dette til å publisere resultatene i et internasjonalt fagtidsskrift. Selv om jernteorien skulle vise seg å være feil så har det ingen betydning for vår konklusjon om at analysedata fra dopinglaboratoriet viser at det ikke er CERA i urinprøven.

Forberedelse til møtet i Lausanne
Vi måtte levere alle våre innspill til CAS nesten to måneder før saken startet. Selv PowerPoint presentasjonene, som ikke inneholdt noen ny informasjon, måtte oversendes ca. en uke før saken startet tirsdag 28. juni. Da vi forlot våre arbeidsplasser fredag ettermiddag, noen få dager før møtet som startet på tirsdag (vi hadde avreise til Lausanne mandag morgen), hadde vi fremdeles ikke mottatt noe informasjon om motpartens argumenter utover det som ble nevnt under Domsutvalgets møtet i Oslo i januar. Fredag ettermiddag/kveld fra kl. 17.34 til kl. 19.05 tikket det inn ca. 700 sider fra CAS. De hadde mottatt dette fra IAAF et par timer tidligere. Dette var tydeligvis bevisst politikk da alle dokumentene var signert samme dag eller dagen før. Da vi ankom Lausanne på mandag fikk vi beskjed om at IAAF hadde levert ytterligere ca. 130 sider. Anslagsvis 500 av disse sidene var nye og krevde altså intensiv oppfølging fra oss gjennom helgen og etter at vi ankom Lausanne. IAAF var ansvarlig for dette og CAS godtok det. Slik opererer en ikke dersom en ønsker en rettferdig prosess!

Dokumentene vi mottok de siste dagene før saken i CAS
IAAF prøvde altså å drukne oss med ny informasjon i de siste dagene før møtestart i CAS. Saken dreide seg om det var CERA i urinprøven til Tysse. Ett av de nye dokumentene tok opp helt andre aspekter. En italiensk professor hadde laget et notat der det ble påstått at Tysse hadde vært bloddopet siden 2007. Denne konklusjonen var basert på at han hadde fått tilgang til hemoglobindata fra to analyser av Tysse utført i 2007 og 2008. Det er uforståelig at en professor kan finne på å komme med den type påstand ut fra to hemoglobinanalyser og uten å vite noe om Tysses helsetilstand eller bruk av høydeopphold før disse analysene ble tatt. Tysses grundige notater gjort gjennom mange år viser ingen unormale hemoglobinverdier; alle data kan forklares ved bruk av høydeopphold og hvileperioder. Dette eksempelet og den ”dumpingen” av store mengder informasjon som IAAF gjorde de siste dagene før saken startet i Lausanne viser hvor desperate IAAF var for å få dømt Tysse og dermed beskytte WADA systemet for de feil de hadde gjort.

Uavhengige eksperter
Vi hadde bedt IAAF om å involvere uavhengige fageksperter til å vurdere dopinganalysene. Vi mente det ikke var rett at de bare brukte WADA ansatte som kunne ha personlige motiver i saken. Vi har selv ingen interesse i saken utover at dommen skal være rettferdig. Vi har ikke mottatt noe honorar. Vi har skaffet underskrifter fra 94 uavhengige fageksperter på at de data som dopinglaboratoriet har fremskaffet ikke påviser CERA i urinprøven. Dette inkluderer underskrifter av 45 professorer, inkludert en amerikansk Nobelprisvinner i kjemi og to svært anerkjente tyske forskere. Professor Werner Franke en av vår tids mest ledende forskere i biokjemi/cellebiologi. Han har brukt flere tiår av sitt liv til å kjempe mot doping og var personen som avslørte den systematiske bruken av dopingmidler i forhenværende DDR (Øst-Tyskland). Blant de norske professorer som har underskrevet finnes en rekke av våre største kapasiteter innen fagområdet; mange av dem har mottatt diverse priser og æresmedlemskap både her til lands og internasjonalt.

Gmeiner
IAAF skaffet ingen uttalelser fra uavhengige eksperter. Et dokument fra en av deres egne, og som vi ble konfrontert med like før møtet i CAS, var så spesielt at det er på sin plass med en ekstra omtale. Dr. Günther Gmeiner er leder av dopinglaboratoriet i Seibersdorf, Østerrike. Hans dokument var sjokkerende lesing. Det inneholdt en utrolig triksing med data. Vi ser ingen annen hensikt med det dokumentet enn at det var et forsøk på å overbevise dommerne (altså ikke fagpersoner) om at IEF analysen påviste tilstedeværelse av CERA. For å vise noe som så ut som korresponderende bånd mellom Tysses prøve og CERA protein (slik det kreves i WADA Technical Document) hadde han brukt en ”klipp og lim” metode vi aldri har sett maken til. Proteinbåndene i Tysses prøve var flyttet opp eller ned for at de skulle passe med CERA proteinbåndene. Men det var ikke nok; i tillegg hadde han strukket eller krympet avstanden mellom båndene slik at det skulle se ut som båndene i Tysses prøve var tilsvarende det en fikk med CERA. Å gjøre noe slikt (og heller ikke forklare hva som er gjort og hvorfor det ble gjort) vil folk i vårt miljø karakterisere som forskningsjuks.

Gmeiner hadde forøvrig også en interessant etterbehandling av SDS data, der han konkluderte med at det ble påvist CERA også ved den analysen. Vi lurer på om han ikke maktet å se, eller valgte å overse, at underveis i sin datatriksing så viste han et bilde der det båndet som han konkluderte med skyldes CERA også finnes i kontrollprøvene slik vi har nevnt ovenfor. Professor Franke ble så forarget over den behandling han fikk av IAAFs advokat og den faglige manglende kvalitet av hele prosessen at han dagen etter møtet i CAS sendte en skriv til alle involverte parter der han omtalte Gmeiners dokument som forfalskning av informasjon i et dokument brukt i rettslig sammenheng (”This can only be explained by manipulation, i.e. falsification of a document used in a ”court case””). Gmeiner er ingen hvem som helst i dopingsystemet. I tillegg til å være ansvarlig for dopinglaboratoriet i Østerike, er han bl.a. president i WAADS (World Association of Anti-Doping Scientists) og medlem rådgivingsgruppen til EU for dopingspørsmål.

Reaksjoner fra Tysses fageksperter etter møtet i Lausanne
I dokumentet Franke sendte til CAS og alle involverte dagen etter møtet i Lausanne konkluderer han med at han etter denne saken aldri mer vil bruke sin kompetanse til å bistå CAS i dopingsaker. Det er sterk tale fra en person som mange ser på som verdens fremste dopingjeger. Vi som var der som norske eksperter (professor Jon Nissen-Meyer fra Universitetet i Oslo i tillegg til oss) ble så sjokkert over hva vi opplevde at vi umiddelbart kontaktet BT og beskrev våre opplevelse i et møte med BT i juli. Vi ønsket at de aspekter som vi har omtalt i denne artikkelen skulle bli kjent uansett hva utfallet av dopingsaken skulle bli. Langt flere eksempler kunne bli trukket frem over hva som medførte vår reaksjon; eksemplene som er vist burde likevel være tilstrekkelig for å illustrere hva som skjedde der nede.

Domspremissene i CAS
Domspremissene er interessante og frustrerende lesing. De tre advokatene i domspanelet har klart å gi en riktig fremstilling av det motparten uttalte. Det er derfor merkelig at de i mange tilfeller gir en gal fremstilling av hva Tysses eksperter uttalte eller omtaler våre innspill på en skjev måte, inkludert gir en skjev fremstilling når de beskriver vår erfaring og kompetanse.

Det nevnes ikke at dopinglaboratoriet i Paris ikke hadde kjennskap til at prøvene var endret under lagring på det tidspunkt de bekreftet at prøven var positiv (A- og B-prøven er identiske i utgangspunktet). Vårt argument om at dersom dopinglaboratoriet hadde rett i sin vurdering av IEF analysen så måtte SDS analysen sett helt annerledes ut blir ikke nevnt. Franke uttalte muntlig og skriftlig at SDS analysen klart viser at det ikke er CERA i prøven. (”As SDS-PAGE provides a more reliable separation than electrophoretic analyses of such molecules alone, the absence of any reaction at the CERA position in this document shows that it is not CERA”). I domspremissene står det at Franke uttalte at SDS analysene ikke er til å stole på (”The SDS Page analysis is completely unreliable and cannot be used to convict or sentence an athlete for doping”).  Domspremissene gir en gjennomgående skjev fremstilling av hva som ble sagt.

Dommerne i idrettens rettssaker
Analysedata av Tysses urinprøve har nå blitt prøvet i to rettsinstanser, en i Oslo og en i Lausanne. I begge tilfellene unngår domspremissene å nevne viktige aspekter for at prøven ikke inneholder CERA. I begge tilfellene gir dommerne uttrykk for at det har vært en vanskelig sak der fageksperter konkluderer med at prøven ikke inneholder CERA, mens dopinglaboratoriene støtter hverandre og sier det motsatte. Dommerne velger å stole på de WADA-ansatte i dopinglaboratoriene. Det bør være et krav at WADA benytter uavhengige fageksperter i slike saker.

Rettsikkerheten til idrettsutøvere
Tysse saken viser at rettssikkerheten ikke er ivaretatt når det er faglig uenighet om tolking av analysedata. Ut fra tidligere saker behandlet av CAS ser det ut til at det bare er formelle feil som kan medføre frifinnelse. Du kan bli frifunnet dersom du ikke er blitt invitert til å være tilstede når B-prøven analyseres eller dersom samme person analyserer både A- og B-prøve, uansett om prøven faktisk er positiv. Med all den støtte av fageksperter som har konkludert med at det ikke er påvist CERA i prøven til Tysse, betrakter vi det som umulig å få frifinnelse på faglig grunnlag i CAS så lenge dopingslaboratoriene støtter hverandre. Hva ville konsekvensene blitt for dopinglaboratoriene i Roma, Paris, Seibersdorf og Oslo dersom CAS hadde konkludert med at lederne av disse laboratoriene alle hadde støttet en gal konklusjon?

Denne prosessen har vist at rettsikkerheten til en norsk toppidrettsutøver i gangsport ikke er viktig for IAAF og CAS i forhold til å opprettholde inntrykket at dopinglaboratorier ikke kan gjøre feil. Vi vil til slutt presisere at vi ikke har noen grunn til å kritisere Friidrettsforbundet i denne saken. De må rette seg etter de systemer som WADA og IAAF har vedtatt og følger. Det er klart at norske idrettspolitikere har en lang vei å gå dersom det skal ryddes opp i dette systemet. Mange her i landet har det inntrykk at vi i Norge skal være best i klassen når det gjelder dopingspørsmål. Det er et godt utgangspunkt, men det innbefatter at en ikke dømmer uskyldige!

Kommentarer