Det viktigste med et borgerlig regjeringsalternativ er politikken som føres, ikke partiene som er med.
UNGE VENSTRE vil unngå fire nye år med en rød-grønn regjering etter valget i 2013. Derfor ber et klart flertall på landsmøtet moderpartiet åpne for regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet. Et Venstre i klar fremgang kan bli nøkkelen til en borgerlig flertallsregjering om to år, men da må de gjennom harde forhandlinger om en felles politisk plattform.
Det som nå skjer må ses på bakgrunn av siste stortingsvalg, der Lars Sponheims bastante motstand mot ethvert samarbeid med Frp hindret et mulig regjeringsskifte. Nå vil unge Venstre, trolig også moderpartiet, ha regjeringsmakt. Da blir det nødvendig å sluke noen kameler. Strategien kan synes radikal, men den er forståelig for et parti som ønsker regjeringsskifte ved første anledning. Tre perioder på rad med rød-grønt styre vil være helt ødeleggende for den borgerlige siden i norsk politikk. Politikk handler om å søke makt.
SLIK Unge Venstres gjenvalgte leder, Sveinung Rotevatn, formulerte seg i sin landsmøtetale, synes ungdomspartiet å bevege seg i en mer borgerlig-liberalistisk retning enn før og med en tydeligere brodd mot sosialdemokratiet. Den tar avstand fra de rød-grønnes «kollektivisme» og «strukturkonservatisme», vil gjøre slutt på fagforeningenes «særinteresser», landbruks subsidier og kjønnskvotering, og sier ja til frihandel og konkurranseutsetting av statlige monopol. Dette er et drøyt stykke fra tradisjonell Venstre-politikk, men vakker musikk i Frp-ører.
Samtidig understrekes partiets grunnleggende verdier – en fremtidsrettet miljøpolitikk med vern av Lofoten og Vesterålen, betydelige innenlandske kutt i klimautslipp, en anstendig innvandringspolitikk med utgangspunkt i enkeltmennesket, en ansvarlig økonomisk politikk med dempet offentlig pengebruk. Dette er en menyliste det vil bli krevende å forhandle med Frp om. Men det er desto mer positivt at Unge Venstre markerer hvor grensen går, uten å smelle igjen døren.
SV I REGJERING måtte moderere sin politikk betydelig allerede i den første Soria Moria-erklæringen. Og i praktisk politikk har de måttet gå flere skritt videre på den veien. Et eventuelt fortsatt svekket Frp i 2013 vil kanskje betenke seg på å kopiere SVs selvmordslinje. I så fall kan en potensiell, borgerlig regjeringskoalisjon med Frp strande allerede på forhandlingsstadiet.
UANSETT er det nødvendig at partiene på borgerlig side klargjør sitt regjeringsstandpunkt i god tid før neste stortingsvalg. Høyre holder døren åpen for samarbeid med Frp. Nå er Venstre i ferd med å gjøre det samme. Et svakt Frp og sterkt Høyre kan gjøre hopehav med Frp mer akseptabelt for både Venstre og skeptiske KrF. Da kan vi gå inn i neste valgkamp uten de rød-grønnes kronargument om «borgerlig kaos». Det vil være bra for norsk politikk.

