Personer som får avslag på sin asylsøknad, skal reise hjem. De som ikke gjør det, er returnektere og selv ansvarlig for sin situasjon.
Pål K. Lønseth
Det pågår for tiden en kampanje for at vi skal gi opphold til de såkalte papirløse. I tillegg har bystyret i både Trondheim, Stavanger og Bergen foreslått at personer uten lovlig opphold i Norge skal få rett til å jobbe her, mens de venter på å bli sendt ut. Begge disse forslagene ville, dersom de ble gjennomført, undergravd hele asylordningen.
I denne diskusjonen er det viktig at vi skiller forskjellige grupper mennesker fra hverandre.
Asylsøkere: Først har vi asylsøkerne som har sin søknad om beskyttelse til behandling i utlendingsforvaltningen. De vil kunne få midlertidig arbeidstillatelse, men først må de som utgangspunkt fremlegge dokumentasjon for at de har oppgitt riktig identitet.
Så har vi de asylsøkerne som får sin søknad innvilget. De skal integreres i det norske samfunnet og får en oppholdstillatelse som gir fri tilgang til det norske arbeidsmarkedet.
En stor andel av asylsøkerne får imidlertid nei på sin søknad, fordi de ikke har et beskyttelsesbehov. Det er et uttalt mål for regjeringen at personer med endelig avslag skal reise hjem. Vi kan ikke samtidig gi dem rett til å arbeide. Da vil ikke avslaget bety noe som helst. Mange, og stadig flere, forholder seg til avslaget og returnerer.
Det er nesten ingen steder i verden hvor du nektes å komme hjem
Returnektere: Men så er det altså en gruppe mennesker – returnekterne – som nekter å forholde seg til avslaget på asylsøknaden og blir i Norge, ofte i år etter år, til tross for at de ikke har beskyttelsesbehov. De har selv ansvaret for at de setter sitt og sine barns liv på vent ved å nekte å returnere, til tross for at de kan gjøre det.
Det er ingen løsning å tvangsreturnere alle returnekterne, for det finnes land som motsetter seg at egne borgere sendes tilbake med tvang. Samtidig vil ingen land ta tilbake en person med ukjent identitet. Dessverre har mange av de såkalte papirløse aktivt kvittet seg med sine papirer fordi de ønsker å tilsløre sin identitet.
Så hva er løsningen da? Rett og slett at returnekterne reiser hjem frivillig. Det er nesten ingen steder i verden hvor du nektes å komme hjem, gitt at du oppgir din identitet og returnerer frivillig.
Nettopp derfor gir ikke forslagene om å gi returnekterne opphold eller rett til å arbeide noen mening. De kan returnere, men nekter å gjøre det, i håp om at dersom de blir i Norge lenge nok, vil de få opphold på humanitært grunnlag.
Regjeringen kommer ikke til å gå med på forslag som vil undergrave returarbeidet og svekke respekten for avslagsvedtak. Det ville svekke tilliten til asylordningen og vår evne til å ta hånd om de som trenger det aller mest – nemlig flyktningene.