Jeg er en rasende mor

Jeg er rasende på alle kvinner som frivillig og uten protest har gitt avkall på en eneste dag av foreldrepengeperioden til far, som ikke har kjempet frem en lengre foreldrepengeperioden enn maksimalt seks og en halv måneder til seg selv!

TID TIL BARN: Hvorfor finner vi oss i dette? spør Lise Christensen. – Jeg er blitt nedverdiget til å la meg bli avhengig av livsledsager eller Nav fordi jeg mener det eneste rette er å være fulltids mor for barn i minimum barnets to første leveår. ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

 

Kjære feminister og Audun Lysbakken, jeg er mor, eller husmor om du vil, for tiden boende på Sørlandet. Men jeg har bodd mange år i Oslo, flere år i Stavanger, også i New York, bare sånn for sikkerhetsskyld slik at jeg ikke blir stigmatisert som «husmor på Sørlandet». I tillegg har jeg vært FN-soldat i Libanon, jeg har seilt Atlanterhavet rundt i privat seilbåt, jeg er feminist, har høyere utdannelse, jobber som daglig leder for en fantastisk liten bedrift og er så heldig å ha blitt mor eller mamma om du vil.

Men jeg er en rasende mor …
Fra den dagen jeg så dagens lys, har verden ligget for mine føtter, jeg har grepet de muligheter som har vært å gripe, jeg har vært på menns arenaer, både til sjøs og til lands, og har følt at det har vært opp til meg å skape det livet jeg ønsker å leve. Og jeg takker kvinnene på 70- og 80 tallet for den kampen de har kjempet.

Jeg vil ha rett til å velge
Det jeg setter høyest av alt, er min rett til å velge, eller velge vekk. Min rett til å velge og være mor til mitt barn med full lønn etter barnet mitt er 6,5 måneder har noen tatt fra meg. Jeg er rasende på alle kvinner som frivillig og uten protest har gitt avkall på en eneste dag av foreldrepengeperioden til far, som ikke har kjempet frem en lengre foreldrepengeperioden enn maksimalt 6,5 måneder til seg selv!
Hvor er dere???? Jeg har tapt mange hundre tusen kroner på at dere ikke har verdsatt dere selv så høyt at dere ikke har krevd lønn for å passe deres barn lenger enn maksimalt 6,5 måneder! Men dere har latt deres menn investere i eiendom, være arbeidstaker med de rettigheter dette gir, ta ut aksjeutbytte og tjent gode penger mens dere har tatt hånd om fremtidens kapital – barna, gratis …

Er redusert til fødemaskiner
Raseriet mitt er størst mot deg Kristin Halvorsen, ikke for den kjempejobben du har gjort med å bygge ut barnehager for å gi mor/familien valgmuligheter, men for ikke å ha kjempet for at mødre som ønsker å være fulltidsmor med full lønn for sitt barn lenger enn 6,5 måneder! Vi har latt oss redusere til fødemaskiner, uten biologi, uten morsinstinkter, uten verdi, anerkjennelse og respekt.
Ingen politiker bør ta fra dette fra en mor. Min opplevelse av å bli mor i det norske samfunn i dag, opplever jeg som et overgrep mot meg som kvinne. Jeg er blitt nedverdiget til å la meg bli avhengig av livsledsager eller Nav fordi jeg mener det eneste rette er å være fulltids mor for barn i minimum barnets to første leveår. Jeg minner om at vi lever i et av verdens rikeste land …

Hvorfor skal far leke mor?
Mitt raseri går også mot den tvangspålagte fedrekvoten hvor mor blir «tvunget» til å gi fra seg barnet sitt på dagtid til far slik at han også skal få lov til å leke «mor» bitte litte grann … Nyere forskning viser at det utløser stress hos barnet ved skifte av omsorgsperson når barnet er seks måneder gammelt.
Hvis det absolutt skal være en tvangspålagt fedrekvote, bør den legges etter at barnet er fylt 18 måneder. Barn under to år fortjener ro. Jeg har tapt mange tusen kroner på fedrekvoten …

Barnet valgte meg
Min plan var å gå ut i jobb tre måneder etter min datter ble født. Jeg er en kvinne av min tid, liker å jobbe, ønsker inntekt og er feminist. Så ble jeg mor. Hva skjer? En får et lite krapyl i armene, som suger deg til seg, forlanger hele deg mens livmor og kropp innhenter seg etter fødsel, hun vil ha pupp døgnet rundt, er tilfreds og rolig når mor er rundt, trøster, varmer og gir henne hudkontakt.
I løpet av relativ kort tid oppdager jeg at det å gå ut i jobb etter tre måneder er helt utenkelig. Hun har valgt meg som sin foretrukne omsorgsperson. Jeg tar ansvaret og mine morsinstinkter på alvor.

Raseriet vokser
Mitt raseri vokser etter hvert som månedene går. Jeg møter i likestillingsdebatt i Norges sørligste kommune med levekår og likestilling på dagsordenen, og forsvarer en latterlig lav kontantstøtte til ettåringer, og begrunner det med at barn har størst separasjonsangst når det er mellom 12 og 18 måneder, at det tar en nyfødt to år å binde seg til en trygg omsorgsperson, at Verdens helseorganisasjon anbefaler amming i minst to år, at undersøkelser viser at ettåringer i barnehage har høyere hjertefrekvens enn ettåringer som er hjemme med mor/familien og at dette kan indikere stress (nå er det også påvist at ettåringer i barnehage har høyere kortisol nivå i blodet enn ettåringer som er hjemme og dette kan gi varig skade på hjernestrukturen til barnet).
Når jeg presenterte disse resultatene for panelet foran meg som blant annet besto av Dagrun Eriksen og Ap-politiker Trond Blattmann fra Kristiansand, fikk jeg slengt i trynet » – Så jobb deltid da!!!!» av Blattmann. Raseriet mitt vokste enda mer …

Unngikk barnehagen i 2,5 år
Jeg klarte å holde min datter unna barnehagen i 2,5 år mens jeg jobbet kveldstid og synes jeg var flink, kjempeflink, men presset ble til slutt så stort at jeg ikke turte mer, selv om jeg er pedagogisk utdannet. Min datter gikk to dager i barnehagen. Det tok to til tre dager før hun klarte å roe seg ned etter en barnehagedag.
Så var det «På ‘an igjen», som Jan Eggum synger. «Sånn gikk no dagan» og raseriet bare vokste videre. Jeg traff Lill May Vestly, og møtte endelig et «hjem» for mine følelser. Jeg møtte flere andre mødre med samme opplevelse som meg og vi har dannet Mammanettverket – Tid for barn.

Foreldrepenger i to år
Alle mine hundre tusen kroner som jeg har tapt får jeg ikke tilbake, men kanskje fremtidens mødre slipper å tape så mye penger og verdighet som jeg har gjort? Hvilket politisk parti tør sette på dagsordenen at et barn trenger sin mor/den foretrukne omsorgspersonen på fulltid i to år ved å øke foreldrepengeperioden til å vare i to år, eller øke kontantstøtten tilsvarende tilskuddet barnehagen får ved å passe en ettåring, eller innføre foreldrepenger uavhengig inntekt tilsvarende den årslønnen mor i dag får i pensjonspoeng til barnet er seks år, dvs. en årslønn på cirka 328.000 kroner i barnets to første leveår? Hvilket politisk parti tør fjerne fedrekvoten i barnets 18 første levemåneder og la familien bestemme hva som er best for dem?
Audun Lysbakken og SV, meningsmålingene viser deres vei. Nedover…

La oss bli et foregangsland!
Vi bor i et av verdens rikeste land. Bli et foregangsland, vis vei, ta forskning på alvor og gi mor/familien fullverdig valgmulighet. Vi kan ikke ta til takke med noe annet.
Og som et apropos, våre nye landsmenn trenger sin mor/familie like mye som oss. Norskopplæring kan komme senere. Etter barnet har fått sin trygge forankring med mor/familien.

FAKTA: Foreldrepermisjon/kontantstøtte
18. oktober varslet Audun Lysbakken at regjeringen vil utvide fedrekvoten i pappapermisjonen til 14 uker. Mor og far får hver sin tredel av permisjonstiden, den siste tredelen kan foreldrene dele slik de vil.
I dag tar kvinner ut 85 % av landets samlede barselpermisjon.
Fra 1. august 2012 økes kontantstøtten pr. måned fra 3303 til 5000 kr for barn fra 1 til 1,5 år. Deretter blir nivået 3303 kroner frem til to år. Toåringene mister støtten.

Tags:

Kommentarer