Still de store spørsmålene

Vi må ta oss råd til å forske som Marie Curie, av ren nysgjerrighet.

NYSGJERRIG: Marie Curie (bildet) var drevet av nysgjerrighet, uten tanke for anvendelser, ære eller berømmelse. I år er det 100 år siden hun fikk Nobelprisen for sin oppdagelse av grunnstoffet radium og dets radioaktive egenskaper. ARKIVFOTO: SCANPIX

 

Vi vet ikke hvilken kunnskap det blir behov for om femti år. Skal Norge bidra til å løse vår tids store utfordringer, må vi ta oss råd til å forske som Marie Curie: av ren nysgjerrighet, uten å tenke på praktisk nytte, ære eller berømmelse.
«Still de store spørsmålene», oppfordret statsråd Tora Aasland ved inngangen til Vitenskapsåret 2011, og understreket viktigheten av nysgjerrighetsdrevet forskning. Universiteter og forskere tok imot oppfordringen med begeistring.

Hva er nyttig?
Forskning har til hensikt å få frem ny kunnskap og innsikt. Blir denne kunnskapen annerledes når den oppstår gjennom undring, enn når den starter med et ønske om å løse et konkret problem? Hva er egentlig nyttig kunnskap?
Professor Geoffrey Boulton fra Universitetet i Edinburgh stiller disse spørsmålene i en fersk artikkel om forskningens og universitetenes rolle. Han er tidligere medlem av den britiske statsministerens vitenskaps- og teknologikomité og hovedinnleder under en nasjonal konferanse om grunnforskning som arrangeres ved Universitetet i Bergen 29. november.

Skattepenger går med
I år forskes det for over fem milliard kroner i Norge. Rundt 1200 personer vil ta doktorgrad. Ved Universitetet i Bergen arbeider over 2000 forskere med alt fra konkrete utfordringer som influensa og lakselus til grunnforskning knyttet til jordens geologi for 500 millioner år siden.
Det kan ta flere år fra et forskningsprosjekt starter til de første funnene foreligger. En del av den nye kunnskapen vil kanskje aldri bli tatt i bruk utenfor laboratoriene. Er dette nyttig bruk av tid og skattepenger?
Mange vil nok si at ny kunnskap er nyttig dersom den raskt kommer til anvendelse. Vi vil imidlertid stille spørsmål om ikke dette er en altfor snever forståelse av hva kunnskap er og må være.

Nyttig nysgjerrighet
2011 er ikke bare det norske vitenskapsåret, men også UNESCOs internasjonale kjemiår. Kjemiåret markerer at det 100 år siden Marie Curie fikk Nobelprisen for sin oppdagelse av grunnstoffet radium og stoffets radioaktive egenskaper. Curie var drevet av nysgjerrighet, uten tanke for anvendelser, ære eller berømmelse.
Likevel ble hun tidlig klar over at oppdagelsene kunne få stor samfunnsnytte, for eksempel innen energi og medisin. Radium ble tatt i bruk i strålebehandling og har helbredet kreftpasienter i mer enn hundre år. Gradvis ble det erstattet av mer moderne teknikker, inntil norske forskere for få år siden lanserte helt nye ideer om radium i kreftbehandling. Dette resulterte i en ny og svært lovende medisin mot prostatakreft med spredning til skjelettet, som vi nylig kunne høre om i BBC News og andre internasjonale medier.

Curie stilte spørsmål
Radioaktivitet var tema for Marie Curies forskning i mange år også etter at hun mottok Nobelprisen. Allerede i 1885 påviste hun at grunnstoffet thorium er ustabilt, noe som gjør det mulig å utnytte det i kjernekraft. I dag mener mange at nettopp dette grunnstoffet vil fornye kjernekraftindustrien.
Marie Curie stilte store, grunnleggende spørsmål uten å tenke på hva funnene hennes kunne brukes til. Likevel ga hun oss kunnskap som ble avgjørende for å løse sentrale utfordringer innen både helse og energi.

Kunnskap er grunnleggende
Eksemplet Curie er ikke enestående. Forskning og kunnskap som skal til for å møte dagens globale utfordringer favner bredt: fra grunnleggende innsikt til anvendt forskning og innovasjon, fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag til naturvitenskap og teknologi.
Men her som i toppidretten handler det om å bygge stein på stein: Grunnleggende kunnskap og innsikt er en forutsetning for anvendt forskning. Vitenskapelige «quick wins» eksisterer ikke. Investering i kunnskap er derfor en langsiktig forpliktelse.

Mange flere forskere?
I stortingsmeldingen «Klima for forskning» (2008-09) slo regjeringen fast at «offentlig finansiert forskning må begrunnes i forskningens bidrag til å løse sentrale samfunnsutfordringer». Regjeringen har da særlig de globale utfordringer som miljø og klima, helse, mat og energi, samt utfordringer knyttet til ressursutnyttelse og miljøproblemer i havene i tankene.
Vil det være en fare for at politiske myndigheter legger for store føringer på norsk forskning dersom den skal ta utgangspunkt i de store, globale utfordringene? Tidligere denne måneden offentliggjorde Norges forskningsråd en omfattende evaluering av norsk forskning. Der kommer det frem at det legges politiske føringer på en altfor stor andel av norsk forskning.

Støtt den frie forskningen
Universitetet i Bergen har lenge ment det ville være fornuftig å øke andelen offentlige forskningsmidler til frie, forskerinitierte prosjekter. Det var derfor ekstra gledelig at regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner ekstra til fri, grunnleggende forskning over neste års statsbudsjett.

det legges politiske føringer på en altfor stor andel av norsk forskning

Storbritannias finansminister George Osborne uttalte da han la frem årets statsbudsjett at forskning og innovasjon er avgjørende for landets videre økonomiske vekst. Det samme mener EU, som har lansert den såkalte Innovasjonsunionen. Her skal kunnskap og ideer materialisere seg i flere arbeidsplasser, grønn vekst og sosial utvikling. EU slår fast at behovet for forskere vil øke vesentlig. For unge som ønsker en forskerkarriere er dette godt nytt.

Tenk langt fremover
De globale utfordringene er svært komplekse, og det er umulig å forutsi hvilken kunnskap og kompetanse det vil være behov for i fremtiden. Det blir svært viktig å ikke definere hvilken kunnskap som er «nyttig» for snevert. Universitetet i Bergen har derfor som et av sine hovedmål å fremme grunnleggende forskning av høy kvalitet i hele bredden av fagdisipliner.
Da Drew Faust ble innsatt som rektor ved det prestisjeuniversitetet Harvard, understreket han at universiteter ikke handler om neste kvartals resultater, men snarere om læring som former fremtiden. Vi håper at Vitenskapsåret 2011 blir ett i en lang rekke vitenskapsår.

 

fakta
forskningskonferanse
2011 er det norske vitenskapsåret og UNESCOs internasjonale kjemiår.
Konferansen «Forskningsuniversitetet og globale utfordringer» arrangeres av Universitetet i Bergen i samarbeid med Kunnskapsdepartementet den 29. november, i Egget på Studentsenteret.
Deltakerne er invitert til å drøfte hva universitetene kan og bør bidra med av ny kunnskap for å utvikle vår felles fremtid.

Kommentarer

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar