Mot punktering av bokmarkedet?

LÅNT LITTERATUR: E-boken gjør det lett å låne – så lett at det kan sprenge bibliotekenes budsjetter. ARKIVFOTO: TROND J. STRØM, AFTENPOSTEN

E-boken kan komme til å revolusjonere norsk bibliotekvesen – og true dagens bokhandelnettverk.

SNART bryter e-bokrevolusjonen løs også her i landet. Der vil selvsagt bibliotekene ha sin plass. Ennå er ikke de to forfatterforeningene og Forleggerforeningen klare til å inngå varige, kollektive avtaler som skal regulere e-bokpublikasjonen, selv om de har inngått en prøveavtale som løper ut neste år. Men når også bibliotekene kaster seg på denne bølgen, er det mulig vi går litt kaotiske tider i møte.

E-boken var et tema under Fylkeskulturkonferansen for Hordaland, som ble arrangert i Oseana forrige uke. Der gjorde Aftenposten-journalist Per Kristian Bjørkeng og bibliotekfaglig direktør Kjartan Vevle i Biblioteksentralen rede for status, og to spørsmål står i den forbindelse lysende klare: Hvilken modell skal en velge for å distribuere e-bøker fra bibliotekene? Og hvordan kan de store, ressurssterke bibliotekene hindre at de blir oversvømt av låntakere fra hele landet?

Først distribusjonsmodell: Valget står mellom to – en såkalt leiemodell og en eksemplarmodell. Disse er radikalt forskjellige – og har sine klare konsekvenser.

LEIEMODELLEN er selve revolusjonen. Den innebærer at du kan låne så mye og ofte du vil, når du vil. Men biblioteket må betale forlaget hver gang noen låner en bok. I Sverige, hvor stadig flere e-utgaver kommer parallelt med papirutgaven, har denne utlånsmodellen vært i bruk i mer enn ti år. Der betaler biblioteket om lag 20 kroner pr. utlån. Låntakerne er selvsagt svært fornøyde, men etter hvert som stadig flere lesere benytter seg av dette tilbudet, er medaljens bakside blir tydelig: Bibliotekenes budsjetter sprenges så det suser, og svenskene er nå på vei bort fra denne modellen.

«Det må skapes en kunstig kø på e-biblioteket, ellers punkterer man bokmarkedet», skriver Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset på forlagets blogg. Der kommer eksemplarmodellen ham i møte. Eksemplarmodellen er egentlig en videreføring av dagens praksis for papirbøker, bare overført til den elektroniske verden. Den går ut på at bibliotekene kjøper inn et begrenset antall elektroniske eksemplarer (lisenser) av hver boktittel. Disse betaler de full pris for, men deretter «tilhører» de biblioteket, som kan låne dem ut så mange ganger de vil, uten ytterligere betaling til forlaget. En slik modell betyr at hvis boken du vil ha allerede er utlånt, må du finne deg i å vente til hun som er foran deg i køen har «levert inn» sitt eksemplar.

Bokhandlernettet, slik vi kjenner det i dag, vil i stor grad forsvinne

ALTSÅ akkurat som i dag, bare med den forskjell at du slipper å oppsøke biblioteket for å få boken; den kommer til deg, uansett hvor du befinner deg. Og du trenger ikke irritere deg over folk som aldri leverer tilbake lånte bøker når de skal. For straks lånetiden er omme, ødelegger kopien seg selv og forsvinner fra lesebrettet. Denne modellen har høstet stor suksess i amerikanske og engelske bibliotek, men heller ikke den er helt uproblematisk.

Det amerikanske storforlaget Harper Collins syns ikke bibliotekene skal kunne låne ut populære e-bøker i det uendelige. De argumenterer med at papirbøker blir slitt og må skiftes ut, og mener det samme kan gjøres gjeldende for e-bøker. Derfor har de innført en levetidsgrense på 26 utlån pr. e-boklisens. Lånes eksemplaret ut mer enn det, må ny lisens kjøpes fra forlaget! Som første norsk forlag inngikk for øvrig Gyldendal i september en avtale med Biblioteksentralen for utlån av e-bøker på folkebibliotek.

ALT TYDER PÅ at den «gammelmodige» eksemplarmodellen vil bli tatt i bruk av norske bibliotek. Det dreier seg ikke bare om å redde bibliotekenes egne budsjett, men også om å la deler av bokbransjen overleve. Hvem vil oppsøke bokhandelen hvis man uten å anstrenge seg, og aldeles gratis, kan få den ønskede boken direkte fra biblioteket? Bokhandlernettet, slik vi kjenner det i dag, vil i stor grad forsvinne og restene bli redusert til papirhandler. Så kan man spørre hvorfor vi skal holde liv i et unødvendig omsetningsledd. Den diskusjonen vil sikkert komme om noen år.

Uavhengig av hvilken modell som velges, vil e-bokdistribusjon ha en kostnadsside for bibliotekene. Alle har langt fra de samme ressurser og muligheter til å holde sine kunder med de ønskede titler til enhver tid, eller – med eksemplarmodellen – så raskt som ønskelig. Men i elektronikkens tidsalder kan man låne hvor som helst. Og nasjonalt lånekort, som ble innført for noen år siden, gir oss nettopp denne muligheten. Det er bare å aktivere kortet ved ett eller flere bibliotek, så er du låntaker der.

DETTE ÅPNER FOR litteratursnylting i stor stil. La oss gjøre et tankeeksperiment. På Osterøy har biblioteksjef Bente Dammen fått redusert sitt innkjøpsbudsjett for neste år med 55 prosent (dette er reelt). Hun har ikke råd til å kjøpe inn e-bøker.

Hva gjør hun da?

Jo, hun kan anbefale lånerne sine å oppsøke Bergen Offentlige Bibliotek (BOB) og få aktivert lånekortene sine når de likevel er i byen. Folk fra andre, fattige kommuner kan gjøre det samme.

BOB har selvsagt ikke noe imot låntakere fra nabokommunene, slike har de allerede mange av. Men det må gå en grense. Svermer av gratispassasjerer fra andre kommuner er ikke nyansatt biblioteksjef Leikny Haga Indergaard innstilt på å slippe inn. Hun sier at hun har motstrategien klar, men vil ikke røpe den ennå.

Hvis det hellige gratisprinsippet kan fravikes, vil det også være mulig å tenke seg abonnementsordninger à la musikkbransjens Spotify og Wimp. Amazon har allerede begynt med noe slikt i USA, uten å spørre rettighetshaverne. Her er det en betydelig mental barriere å overvinne, men dette kan bli fremtidens bibliotekmodell, også i Norge.

INNKJØRINGSPROBLEMER vil det bli, av både det ene og andre slaget. Mye skal avklares og mange hinder ryddes av veien før e-boken er innført «på ordentlig» her i landet. Likevel er det fristende å ta et ord som demokratisering i bruk om e-boken – når den engang blir langt mer allment i bruk og utbudet av også norske titler kommer opp på et akseptabelt nivå. Enten man kjøper eller låner, vil den være tilgjengelig til alle døgnets tider, nærmest over alt. Billig blir det, også. Man kan dra på ferie med et helt bibliotek på lesebrettet, og selv synssvake vil nå kunne lese alt de måtte ønske av bøker, uavhengig av skrifttype og -størrelse.

Kommentarer

  • http://pulse.yahoo.com/_5XVK6VWW5OY7RMYM4XPBGTZFCQ Rankine Zero

    Hva med å ha en modell til, hvor vi boklånere betaler litt for å lese en instans av en bok. Biblioteket trenger kun 1 digital kopi som kan leies ut et uendelig antall ganger, og både forlag og bilbiotek ville kunne nyte godt av dette. Bilbioteket vil få midler til å kjøpe inn flere bøker, og forlaget vil tjene penger på bøker uten å levere stort. Dette bryter jo med ideen om gratis tilgang på bøker, men det kan kanskje leve side om side med de andre modellene. Jeg ville gjerne betalt litt for å leie visse bøker istedet for å bestille dem på nettet. Og jada, man kan finne bøker uten å betale, men jeg vil gjerne at gode forfattere skal ha noe igjen for strevet.

    • http://www.facebook.com/people/Else-Berit-Kristiansen/797100161 Else Berit Kristiansen

      Det beste forslaget jeg har sett hittil! Jeg ville gladelig ha betalt f. eks. 20 kr. for å slippe å vente på en etterlengtet utgivelse.