Å bli stemplet som gal er den verste dommen for en som vil selge et 1500 sider langt politisk argument.
DIAGNOSEN: De sakkyndige konkluderer med at Anders Behring Breivik har diagnosen paranoid schizofren. Statsadvokat Svein Holden og statsadvokat Inga Bejer Engh kommenterte de sakkyndiges rapport rt under en pressekonferanse på politihuset i Oslo tirsdag. FOTO: SCANPIX
Sjokk- og vantro-stemningen lå tjukt over landet i går. Massedrapsmann Anders Behring Breiviks massakre var ikke et resultat av ideologisk kupp og iskald kalkulasjon. Den var drevet av vrangforestillinger og utløst av schizofren paranoia. Han er ingen politisk hærfører, han er rablende gal.
Hvorfor er vi så overrasket? Hvorfor er Per Sandberg så skuffet? Og hvorfor går Knut Arild Hareide rundt og føler på sinne og aggresjon?
Det er ingen grunn til overraskelse.
Kjennetegnet på psykose er vesentlig virkelighetsforstyrrelse. Og det var vel ingen som mente at ridderen med gudskomplekset, Utopias utvalgte frelser, opererer i samme virkelighet som vår?
Breivik er utvilsomt gal, etter alle folkelige definisjoner av begrepet. Likevel var vi, hobbypsykologene, brennsikre på hans strafferettslige tilregnelighet. Vi ble lurt av utstudert iscenesettelse, kalkulert ondskap og klipp-og-lim-resonnementer.
Nå er ekstremisten sykeliggjort, morderen er utstyrt med en diagnose og en unnskyldningsgrunn.
Det er ingen grunn til skuffelse. Vi blir ikke snytt for noe rettsoppgjør, det er terroristen som blir snytt for talerstolen han drømte om.Diagnosen vil få liten praktisk betydning for gjennomføringen av rettssaken. Hvilken institusjon som skal vokte ham resten av livet er strengt tatt ikke så vesentlig. Grunnen til at vi aldri vil få tilfredsstilt behovet for en rasjonell forklaring, er at den ikke finnes.
Rapporten reduserer Breiviks kvasipolitiske korstog til en gal manns ralling. Å bli stemplet som utilregnelig er den verst tenkelige dommen for en som vil selge et 1500 sider langt politisk argument. Ingen vil følge en hærfører som er avskrevet som tulling.
Det er ikke engang grunn til selvkritikk.
Selv om deler av venstresiden tviholder på at også vrangforestillingene er skapt i et politisk drivhus, må vi som samfunn anse oss frifunnet.
Breivik er ikke et produkt av vårt kulturelle laboratorium. Han er et avvik, en mutant. Som samfunn kan vi ta ansvar for holdninger, kultur og debattklima, men vi kan ikke klandres for sykdom og galskap. Slikt oppstår like gjerne i vakuum som i politiske drivhus.
Aller minst er det grunn til følelsesutbrudd fra opposisjonen. Å følge vedtatte prosedyrer og retningslinjer i evalueringen av Breivik er ikke noe politisk nederlag. Det er en seier for rettsstaten.