Vi kan hindre at så mange faller fra

Journalister og lærere skylder på studentene for å forklare at så mange studenter dropper ut fra høyere utdanning. 
Vi kan lære av studier fra USA som viser hva lærestedene kan gjøre for å sikre at studentene blir.

STORT FRAFALL: Lærestedene må håndtere frafallet på ulikt vis. De må analysere gjennomføringstall og få studentene i tale, skriver rådgiver Harald Åge Sæthre. ARKIVFOTO: RUNE MEYER BERENTSEN

 

Store frafallstall i høyere utdanning har skapt en debatt som viser at det blir spekulert mye og at en vet lite om hvorfor, og om hvor komplekst problemet egentlig er. Journalister og lærere skylder på studentene.

Det tas for gitt at det er de faglig svake studentene som faller fra, men vi vet at mange av dem som slutter er faglig sterke studenter som i utgangspunktet hadde planlagt å fullføre. Studentene selv fokuserer ofte ensidig på undervisningstilbudet når de skal forklare frafallet.

Forskning på frafall

Mens forskning på frafall i Europa enten er fraværende eller lite helhetlig, er forskningen i USA meget omfattende og ikke minst systematisert for å gi en forståelse av alle faktorer som innvirker på en student som velger å slutte. Utgangspunktet for forskningen var læresteder som slet økonomisk, og hvor studentenes egenbetaling var en av de viktigste inntektskildene i driften.

Hver enkelt student som sluttet betydde tapte inntekter for lærestedene, og flere universiteter måtte faktisk legge ned! Den vanlige regnemåten var at det koster fire ganger så mye å rekruttere en ny student som å beholde en eksisterende. Dette har ført til at lærestedene betrakter det som sitt problem dersom en student velger å slutte, og de er derfor svært opptatt av frafallsproblematikken.

Når dyktige studenter velger å slutte skyldes det i mye større grad det som skjer på universitetet eller høyskolen etter oppstart enn det som har skjedd før studenten starter (Tinto).

Ser på hele studieløpet

For å kunne arbeide med frafall på en systematisk måte er Tinto og hans «longitudinal model of institutional departure» et godt utgangspunkt. Tinto sin modell tar hensyn til alle faktorer som påvirker studenten gjennom hele studieløpet fra før oppstart til studiet er gjennomført eller avbrutt. Det er de færreste som bare har en grunn for å slutte, og det er fullt mulig å påvirke de fleste faktorer som virker inn og på denne måten bidra til studentenes suksess.

Det arbeides med en norsk bok som gir en detaljert innføring i modellen, men skissemessig kan utfordringene beskrives slik:

Få vite hva de går til

Matematikk er eksempel på et fag hvor det er helt avgjørende at studenten har med seg nødvendige forkunnskaper fra videregående skole. Andre fag krever gjerne at man har god trening i å skrive gode tekster. Noen studenter tar med seg dårlige arbeidsvaner, mens andre har helt feil forestilling om hva studiet innebærer.

Å sikre god og realistisk informasjon i forkant er derfor avgjørende for å få de riktige studentene til å starte studiene. Det er derfor uheldig dersom lærestedene er mest opptatt av å få mange søkere og mindre opptatt av å sikre at de som starter også fullfører.

De første ukene

Svært mange studenter velger å slutte i de første ukene og før de i det hele tatt blir registrert som student og teller med i statistikken. Studenten skal løsrive seg fra sitt gamle trygge miljø og etablere seg i en helt ny og i utgangspunktet fremmed og for mange også noe skremmende setting. Det har vært gjennomført meget vellykkede tiltak ved noen norske læresteder som har redusert frafallet betydelig i den første tiden. Og da er ikke fadderordninger det viktigste.

Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre ved universitetet viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter slutter, uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater (Tinto).

Motivasjonen avgjør

Å ta en høyere utdanning krever tid og mye hardt arbeid, noe som forutsetter at studenten hele veien er motivert til innsats. Men i mange studier inngår fag og tema som ikke studentene finner interessant i seg selv. Skal studenten opprettholde motivasjonen, kreves det med andre ord at lærestedet forklarer hvorfor de ulike modulene inngår i studiet.

Ofte vil dette være knyttet til de mål studentene setter seg, enten det gjelder faglig spesialisering eller hvilken jobb man sikter mot etter utdanningen. De fleste studier vil tjene på å være tydelige på hvilke muligheter som finnes på arbeidsmarkedet, og få frem hvordan studenten best kan møte utfordringene med å finne jobb.

At studentene i liten grad inkluderes og heller fremmedgjøres fra fagmiljøene, kan også bidra til frafall. At det hele tiden snakkes om studenten som en klient som trenger oppfølging er med på å forsterke en slik fremmedgjøring. Ikke glem at studenter som oppfatter seg som voksne ressurspersoner først og fremst trives med å bidra. Læresteder som får studentene til å si «Vi må gjøre» istedenfor «Dere må gjøre» har oppnådd mye.

Eksterne drivkrefter

At onkel Nils stiller spørsmål ved sin nevøs studievalg kan ha negative konsekvenser, spesielt dersom onkel Nils er en person studenten ser opp til. Annen familie eller venner kan også ha negativ påvirkning fordi de rett og slett ikke forstår hva som kreves av en student, og vil at studenten skal bruke tid på andre «viktigere» ting. Men familie kan også bidra positivt gjennom «å holde studenten i ørene» og dermed sikre nødvendig arbeidsinnsats i studiene.

Mange studenter velger å slutte i de første ukene

Mediene kan også påvirke frafall gjennom unyanserte omtaler av studier og hvilket potensial ferdige kandidater har i arbeidsmarkedet.

Utdanningstilbudet

Det faglige og pedagogiske tilbudet kan selvsagt også være en viktig årsak til frafall.

Ofte vil svakhetene i undervisningen ligge i at man ikke tar høyde for at mennesker lærer på ulike måter. Tradisjonelt står forelesningen og monologen sterkt, mens de som trenger samhandling med medstudenter kan få et mangelfullt tilbud. Mange fokuserer ensidig på svakheter i utdanningstilbudet når de diskuterer frafall, uten å vurdere sammenhengen utdanningstilbudet inngår i.

Må tilrettelegge

De fleste utdanninger har gode muligheter til å få redusert frafallet av studenter, men løsningene er ikke nødvendigvis de samme, selv ikke på studieprogram ved samme lærested. Gjennom analyser av gjennomføringstall og ved å få studentene i tale, kan man finne ut hvilke sider av modellen som har svakheter.

Man kan da tilrettelegge rundt studentene, slik at flest mulig finner akseptable løsninger for å lykkes som student. Ved å iverksette effektive tiltak for å sikre lavere frafall vil dette også gi kvalitativt bedre resultater. Det viser resultatene som er oppnådd ved læresteder som arbeider på denne måten.

fakta
frafall fra høyere utdanning

Statistisk sentralbyrå har påvist at mange studier i høyere utdanninger har over 40 % frafall.

Internasjonal forskning viser at:

Mange dyktige studenter slutter. Første tiden i studiet er avgjørende

Mangel på sosial tilhørighet er viktigste årsak til frafall

Studentens motivasjon er viktig og kan styrkes

Det er i regelen flere årsaker til at en student slutter. Studenter kan slutte selv om undervisningen er god.

Mange eksterne faktorer kan virke inn.

Mange effektive tiltak eksisterer.

Lærestedet kan arbeide systematisk med problemet

Kilde: Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition

Tags:

Kommentarer

Ingen kommentarer enda.

Legg igjen en kommentar