La oss redde forlagene fra seg selv, og styrke norsk språk og litteratur i samme slengen.
Den første utredningen om norsk boklov er kommet. Den gjennomgår alle virkemidlene i språk- og litteraturpolitikken, fra innkjøpsordning og kunstnerlønn, til fastpris og momsfritak. Ikke overraskende er ingen fornøyde. Rapportens økonomiske analyser er svake, forlagene er ikke fornøyd med konklusjonene og ingenting tyder på at den kan bidra til en forbedring for bokkundene heller.
Et lyspunkt i Oslo Economics’ heller svake økonomiske analyse, er at de peker på at det er få insentiver for å skape kvalitetsbøker. Det finnes ikke et tak på hvor mange skjønnlitterære utgivelser som kjøpes inn til bibliotekene. Ordningen har et visst kvalitetskrav, men rundt 80 % av alle bøker som meldes på blir godkjent. BTs kritiker Gro Jørstad Nilsen kommentert i høst på hvordan flere nye utgivelser gir inntrykk av slapt redaktørarbeid. Innkjøpsordningen gjør det lønnsomt å utgi mange bøker, men gitt at en bok holder et minstemål på kvalitet, er det ingen vits i å gjøre den bedre. Når det koster like mye å lage én god bok som to halvgode, samtidig som belønningen fra innkjøpsordningen gir samme uttelling per utgivelse, er det ikke overraskende at ny norsk skjønnlitteratur i sum preges av middelmådighet.
Rapporten starter derimot oppmuntrende: ”Ses de litteratur- og språkpolitiske målene samlet tyder tall fra bransjen på at måloppnåelsen stort sett er styrket fra 2005 til i dag,”. Spesielt er det skjønnlitteratur som ser ut til å ha flere utgivelser og større salg. Hvorfor, vil ikke analytikerne være for skråsikre på, men de antyder flere muligheter. Som at forlagenes oppkjøp av bokhandlerne ga bedre vilkår, eller at norsk økonomi styrket seg. Ikke med et ord nevnes det at vi i 2005 liberaliserte fastprissystemet. Fastprissystemet som gir forlagene mulighet til å bestemme bokprisene er det mest kontroversielle i som eventuelt skal vedtas i en boklov. Rapporten går inn for å gjøre systemet mer fleksibelt, med mulighet for lengre fastprisperiode, men har ikke sett på hva som skjedde da liberaliseringen gjorde perioden kortere. Hadde de gjort dét, ville de kanskje funnet ut det Konkurransetilsynet fant ut i 2008, nemlig at liberaliseringen med forkortet fastprisperiode førte til lavere priser og økt salg av bøker, samt flere titler.
Økt salg henger sammen med lavere pris. Utredningen til Oslo Economics nevner imidlertid så vidt effekten av dyre bøker som følge av fastprisavtalen, og jeg forundres over hvordan alle aktører velger å ignorere prisens påvirkning på tilgjengelighet.
Bokhandlerne kan ikke konkurrere på pris, og påstanden til analytikerne er at butikkene i stedet vil konkurrere på kvalitet. De av oss som har observert hvordan store bokhandlere i Bergen og Oslo sentrum halverer arealet, eller hvordan bokbutikkene selger lite bøker og mye servietter og penner, har vanskelig for å la oss overbevise om at det pågår en storstilt konkurranse om kvalitet, utvalg og service.
I tillegg, selv om vi ikke har lyst å tenke det, vet vi vel innerst inne at den fysiske bokhandelens framtid i beste fall er usikker. Norske forlag prøver å overbevise oss om at e-bøker er kjempekjipt og vanskelig, og opptrer avvisende dersom kunden prøver å komme med forbedringsforslag til Bokskya. De klarer likevel neppe å stoppe trenden fra USA med e-boksalg som snart overgår papirboksalg. Fremtidens distribusjon av bøker blir i liten grad diskutert, og det gjør analysen til Oslo Economics lite relevant.
Det er en fare for at det blir utformet en politikk som gjør at forlagene ikke er tjent med å levere kvalitetsbøker, med et prissystem som svekker det norske språket, samtidig som vi framelsker et gammeldags distribusjonssystem. Oslo Economics savner tilbakemelding fra Konkurransetilsynet og Forbrukerrådet i arbeidet med rapporten. Jeg håper tilsynene ikke lar sjansen gå fra seg i høringsrunden. En bransje som står i fare for å gjøre seg overflødig for den lesende befolkning trenger mild veiledning og gode insentiver. La oss gi dem det!
Fakta:
Utredningen: Oslo Economics har vurdert effekten av virkemidlene i språk- og litteraturpolitikken på oppdrag fra Kulturministeren. Analysen ser på momsfritak for papirbøker, innkjøpsordning, forfatterstipendene og fastprisavtalen. Rapporten har høringsfrist til 16. april.
Fastprisavtalen: En frivillig avtale om fastpris på nye bøker mellom medlemmene i Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Avtalen har unntak fra konkurranseloven, men utgår i 2014. Flere har tatt til ordet for å formalisere avtalen i en boklov etter modell fra Tyskland og Frankrike, og utredningen er en konsekvens av dette. Avtalen ble liberalisert i 2005, med kortere fastprisperiode og mulighet for å gi begrensede rabatter.
Innkjøpsordningen: Norsk kulturråd kjøper inn alle skjønnlitterære utgivelser som holder et visst kvalitetsnivå, til norske bibliotek. Det finnes tilsvarende ordninger for sakprosa og oversatte bøker, men disse er begrenset til et gitt antall titler.
