Bare ti prosent velger private tjenesteytere. Likevel må alle gjennom brukervalget. Og det har aldri vært mindre rom for medbestemmelse enn nå.
VANSKELIG Å VELGE: De eldre har ofte ikke tid til å treffe valg, f.eks. når det er behov for hjemmesykepleie etter et sykehusopphold. ARKIVFOTO: COLOURBOX.COM
De eldre kan velge om hjelpen de har fått tildelt skal utføres av kommunen eller av et privat firma. Slik skal ordningen med fritt brukervalg innen eldreomsorgen fungere. Ordningen er gradvis blitt utvidet i Bergen kommune (se faktaboks).
Velger man et privat firma, overtar de utførelsen av tjenesten; mens kommunen fortsatt har ansvar for tjenestene, for at de faktisk utføres og for kvaliteten. De private firmaene finnes ikke i alle Bergens bydeler. De eldre kan kun velge dem i de bydeler som firmaene har avtale med kommunen om å dekke.
Utvikler A- og B-lag
To argumenter dominerer i diskusjonen om Fritt brukervalg i politiske kommunale dokumenter: Et handler om å sikre effektiv ressursutnyttelse (innsparing) i den offentlige sektor. Det andre handler om mer valgfrihet og fleksibilitet for brukerne (medbestemmelse). Her forutsetter en at tjenestenes kvalitet vil øke som følge av disse endringene.
Mange eldre befinner seg i en sårbar situasjon, fysisk, psykisk og sosialt, når de har et hjelpebehov. Mens noen har nettverk med ressurssterke barn, står andre alene, og atter andre befinner seg i en situasjon hvor de skal hjem fra et sykehusopphold.
Den eldre skal ta stilling til Fritt brukervalg uavhengig av situasjonen vedkommende befinner seg i. Erlend Steine Lies masteroppgave viser at det ikke blir tid til å trekke brukervalget inn når de eldre befinner seg i en presset situasjon (f.eks. når det er behov for hjemmesykepleie etter et sykehusopphold). De eldre får da tildelt kommunale tjenester, og det frie brukervalget handler i ettertid om å kunne bytte leverandør. Slik utvikles det over tid en slags silingsmekanisme som fører A-laget til de private.
Kan diskriminere ansatte
Mange eldre mennesker med hjelpebehov møter ikke tjenesteleverandører, men konkrete ansatte som kommer til deres hjem. Fritt brukervalg skal øke fleksibiliteten både i forhold til hvem de velger til å utføre hjelpen og til enkelt å kunne bytte leverandør. «Det er ingen begrensninger på hvor mange ganger du kan bytte leverandør», og «Du trenger ikke oppgi noen grunn» står det i Bergen kommunes brosjyre for hjemmesykepleie og brukervalg.
Om de eldre forholder seg til de konkrete ansatte og ikke leverandøren, får de anledning til å diskriminere ansatte på grunnlag av etnisk bakgrunn, kjønn eller annet. Om de ikke ønsker innvandrere f.eks., kan de enkelt skifte leverandør. Masteroppgaven viser at ordningen med fritt brukervalg kan føre til diskriminering av ansatte.
Forskjellsjakten
I praksis skjer det frie brukervalget som en (ofte veldig liten og siste) del av vurderingsmøtet hvor den eldres hjelpebehov blir kartlagt ved hjelp av et skjema. Det skal da til sist spørres om den eldre ønsker å få utført tjenestene kommunalt eller privat. En liste med navn på ulike private firmaer som Bergen kommune har kontrakt med gir grunnlag for beslutningen.
De eldre får små brosjyrer hvor firmaene reklamerer for deres tjenester, og dette skal i prinsippet være tilstrekkelig til å kunne treffe et valg. Mange eldre har imidlertid ingen muligheter for på egen hånd å vurdere hva dette innebærer og hvilke forskjeller det er snakk om.
Blir nødt til å velge
Noen velger kommunen av prinsipielle grunner, noen velger kommunen fordi de kjenner den og ikke de private, noen velger tilfeldig (de kan jo alltid bytte), noen ønsker et firma med et godt ry, noen foretrekker at det kommer en bil til deres hjem hvor det ikke står «Bergen kommune» men heller «City Maid», og noen spør den ansatte om råd.
Det finnes også eldre som misforstår brukervalget og tror at leverandøren kan tilby dem akkurat så mye hjelp som de ønsker seg; men hjelpeomfanget er det imidlertid kommunen som bestemmer. Om de opplever at dette ikke er tilstrekkelig, må de selv betale for ekstra tjenester, ev. i tillegg til en egenandel (se faktaboks). Felles for alle er at de er tvunget til å treffe et valg uten å ha fått godt nok grunnlag for det og uten at det nødvendigvis oppleves relevant eller er reelt for den enkelte å skulle velge.
Reduserte tjenester
De hjemmebaserte tjenestene har de seneste årtier gjennomgått en omfattende moderniseringsprosess. Effektiviseringen av tjenestene har vært en viktig del, og det har medført at tjenestene i dag er sterkt formaliserte, redusert til et minimum av hjelp, og er spesifiserer i detalj hva som skal gjøres, og antall minutter det skal ta.
Innføringen av det frie brukervalget må ses i lys av denne spesifikke historiske situasjon for tjenestene. Da trer to forhold tydelig frem: 1) at det aldri har vært mindre rom for medbestemmelse enn nå, og 2) at ingen av forbedringene av tjenestene tar utgangspunkt i de eldre selv, deres spesifikke og generasjonsbestemte måter å tenke og handle på, deres preferanser og forutsetninger.
Få velger de private
De private aktører innen hjemmetjenestene velges bare av ca. 10 % og de siste årene viser stort sett ingen økning. Likevel skal alle altså igjennom brukervalget. Og med på lasset følger en økt risiko for uintenderte konsekvenser – i strid med generell norsk velferdspolitikk – som hierarkisering av brukerne samt diskriminering av omsorgs- og helsepersonell.
fakta
fritt brukervalg
Fritt brukervalg ble innført i Bergen innen hjemmehjelp i 2005 og i hjemmesykepleien i 2010. Det finnes i prinsippet også fritt sykehjemsvalg, men siden det ikke er overskudd på plasser, blir det ingen valgmulighet i praksis.
Kommunen finansierer den tildelte hjelpen for brukere som har vedtak om hjemmesykepleie. Hjemmehjelp finansieres bare delvis av kommunen, brukerne må betale en inntektsbasert egenandel.
Erlend Steine Lie har nylig skrevet masteroppgaven: «Jeg er fornøyd bare jeg får hjelp. En sosiologisk studie om Fritt Brukervalg», som kronikken delvis bygger på.