Motstanden mot vindkraft i Solund viser hvor vanskelig det skal bli å endre kurs i energipolitikken.
Uken har vært interessant for alle som er opptatt av spørsmål om energi og klima. Først kom nyheten om at Statoil har gjort et nytt stort oljefunn, denne gang i Barentshavet. Deretter – rett nok med langt mindre oppmerksomhet – stemte folket i Solund i Sogn og Fjordane nei til de storslåtte planene om vindmølleutbygging i øykommunen, med knapp margin.
Det første forteller oss at den norske økonomien ennå i lang tid vil være avhengig av forurensende gass og olje. Det andre at veien til lavutslippssamfunnet kan bli både krokete og lang. Det er ikke bare i Solund folk er skeptiske til storstilt utbygging av rene energiformer, enten vi nå snakker om vindkraft eller vannkraft, produksjon eller transport.
Oljelobbyen vil selvsagt vise til at verden fortsatt har store behov for olje og gass, og at norsk olje- og gassproduksjon er ren i sammenligning med produksjonen i andre land. Det er riktig. Men det er også riktig at Norge ikke kan stole på olje og gass alene når vi skal innfri de internasjonale forpliktelsene som statsminister Jens Stoltenberg og miljøvernminister Erik Solheim er så ivrige talsmenn for.
Ren energi er kort sagt noe vi synes er fint å hente ut av stikkontakten
Dersom Norge frem til 2020 klarer å bygge ny fornybar kraftproduksjon med 13,2 TWh, slik det åpnes for i avtalen om elsertifikater med Sverige, vil det tilnærmet oppfylle de målene vi er pålagt gjennom EUs Fornybardirektiv. Men det vil ikke skje uten motstand, for utbygging og transport av energi innebærer nesten alltid en motsetning mellom klimagevinster og økonomiske hensyn på den ene siden – og ønsket om å bevare natur og miljø på den andre.
Ren energi er kort sagt noe vi synes er fint å hente ut av stikkontakten, mens de færreste er villige til å godta de naturinngrepene som er nødvendige for å utvinne denne energien fra naturen – i det minste hvis det skjer i nærmiljøet. Det amerikanske begrepet NIMBY – not in my backyard – er sjeldent treffende i denne sammenhengen.
Motstanden i Solund lar seg selvsagt forstå. Men det blir vanskelig å komme videre på veien mot fornybarsamfunnet dersom alle skal reagere på samme måten. Dette er også en stor utfordring til deler av miljøbevegelsen, som prøver å unnslippe problemstillingen ved å snakke om energiøkonomisering. Enøk er viktig – men langt fra tilstrekkelig til å løse de energiutfordringene vi står overfor.
Til uken skal det være folkemøte i Eivindvik for tre store vindparker i Gulen. Til våren skal så regjeringen legge frem den forsinkede Klimameldingen, hvor det største stridsspørsmålet er hvor store kutt som skal tas innenlands.
Nyhetsstrømmen ved årets begynnelse er en ny påminnelse om hvor krevende det skal bli.