17. januar 1912 sto et nytt sykehus for Bergen by klar for bruk på gården Haukeland i daværende Årstad kommune. Haukeland sykehus har utviklet seg fra kommunalt lokalsykehus til Vestlandets medisinske hjørnestein.
I dag er Helse Bergen, Haukeland Universitetssykehus, et av Nordens største og mest spesialiserte sykehus. Knyttet til sykehuset finnes Norges nest største medisinske forskningsmiljø; det har rundt 11.000 ansatte, et årsbudsjett på over 8 milliarder kroner, behandler nesten 600.000 pasienter og utdanner et par tusen helsearbeidere i året.
Men «Haukeland» er også et begrep, ikke bare for bergensere og hordalendinger, men for nordmenn flest. I Dalen Portland (1977) foreviget Kjartan Fløgstad Haukeland sykehus, og det den representerte av tro på den moderne medisinen og håp om hjelp for alle, i den kreftsyke Durdei Høysands tale for sin 15-årige sønn Rasmus:
Durdeis opplevelse
«Og om nokre dagar skal eg leggja meg inn på sjukehus for å operera vekk det eine brystet. Da skal eg reisa inn til Bergen og leggja meg i ei kvit og nyoppreidd seng på eit lyst og triveleg rom på Haukelands Sjukehus med laboratorier med alt det nyaste utstyret på alle kantar og kroppsingeniørar i kvite frakkar skal stå rundt senga med røntgen og EGK [sic] og intravenøst og nikka på dei kloke hovuda sine og sjå ned på kroppen min som om det var ein Stang eller Mohr eller Vogt eller Christie eller Heuch eller Sibbern eller Selmer eller Hagerup og ikkje Durdei Høysand dei skulle stilla diagnosen på.
Og eg skal få den beste behandling og det beste stell og fint tillagd mat og bli bukka ut gjennom dørene når eg er frisk og er kommen skikkeleg til krefter igjen, utan å betala eitt øre, for eg har betalt skatt og trygder heile mitt liv.»
Lokalsykehus
Starten på den institusjonen som i dag framstår som den selvsagte hjørnesteinen for hele Vestlandets helsemessige infrastruktur og som det ypperste 2000-tallets medisinsk teknologi kan by på, var langt mer beskjeden. Sykehuset som i 1912 åpnet sine dører, var i realiteten et lokalsykehus for Bergens befolkning. Sykehuset hadde vært kommunalt eid og finansiert like fra oppstarten på 1750-tallet på Engen.
Tross nybygging og utvidelser tiltok kravet om et nytt, stort sykehusbygg stadig i styrke. Etter flere tiår lyktes det til slutt å få Bergen kommune til å bekoste det nye Haukeland sykehus.
Startet med 250 senger
Tross begeistringen som hilste nybygget i 1912, var sykehuset langt unna det Durdei Høysand og vi i dag forbinder med «Haukeland». Arkitekten for sykehuset, Victor Nordan, hadde tegnet et sykehuskompleks med plass til 500 senger, bare 250 av disse sengeplassene ble først bygget. Personalet besto av tre overleger, det drøyt doble antall assistentleger, en røntgenassistent, tre oversykepleiersker, om lag 20 sykepleiere og -elever, samt diverse teknisk personale som fyrbøtere, gartner, bademester, snekker og to «telefonistinder».
Haukeland har ofte ligget i front
Betegnende for tidens sykdomspanorama, ble kun epidemiavdelingen bygget fullt ut. Sykdommer som difteri, skarlagens- og tyfoidfeber sto fremdeles som de største trusler mot liv og helse, og epidemiavdelingen fikk et særlig ansvar for å huse smittefarlige pasienter utenbys fra.
Med dette unntak var Haukeland fram til annen verdenskrig først og fremst et sykehus for bergensere: Hordalendinger som trengte spesialtjenester innen kirurgi og medisin brukte i større grad private sykehus i Bergen enn det kommunale Haukeland. Forskningsinnsatsen som Haukeland særmerkes av i dag, var i mellomkrigstiden meget beskjeden, begrenset til et lite miljø på Gades Institutt. I dag huser Haukeland en rekke forsknings- og kompetansemiljøer som utmerker seg også internasjonalt.
Legeutdanning og forskning
Et vannskille i Haukelands historie var opprettelsen av Universitetet i Bergen og det Medisinske fakultet etter krigen. Med utdannelsen av leger og et større fokus på forskning, samt et formelt ansvar for pasienter utenfor egen kommune, ville ikke lenger Bergen kommune alene bære utgiftene til sykehuset. I 1956 ble Interessentskapet Haukeland sykehus stiftet. Den til da statlig eide Kvinneklinikken ble inkludert i sykehuset, og Bergen, Hordaland og staten delte finansieringen av dette «Rikshospitalet i Bergen» mellom seg.
Det hadde siden 1930-tallet foreligget planer for en kraftig utvidelse av sykehuset. Så lenge kommunen var eneeier kom planene aldri til utførelse, og man evnet heller ikke etter 1956 å få fortgang i arbeidet.
Storutbygging startet i 1972
Først da sykehuset ble fylkets eiendom i 1972, i tråd med loven om sykehus (1969), gikk startskuddet for en radikal fysisk endring av sykehuskomplekset. Etter 11 års byggearbeider sto Sentralblokken ferdig, det ruvende bygget de fleste i dag forbinder med Haukeland sykehus. Heller ikke fylkets eierskap ble evigvarende. I 2002 tok staten, som med sykehusene i landet forøvrig, over kontrollen, finansieringen og ansvaret for sykehuset.
Ikke bare sykehusets eierskap og fysiske fremtoning har endret seg: Pasientsammensetningen og selve sykehusoppholdet har forandret seg dramatisk gjennom disse hundre årene. Mens den gjennomsnittlige liggetiden for pasienter på Haukeland på begynnelsen av 1930-årene lå på litt over 30 dager, er liggetiden på somatiske sykehus generelt i 2010 på 4,5 døgn. Og den behandling og de undersøkelser som pasientene blir møtt med, har selvsagt også endret seg. Før innføring av antibiotika tok det lang tid å bli frisk fra alminnelige smittsomme sykdommer. I dag er det kroniske og degenerative sykdommer som danner hovedtyngden av sykehusinnleggelser.
Lå i front teknologisk
Mens pasienter på begynnelsen av 1900-tallet gjerne ble gitt utelukkende kliniske undersøkelser, og hvor det bare fantes et fåtall teknologier til rådighet, møtes de fleste pasienter i dag av et batteri med tester og avansert diagnostisk teknologi – fra snittrøntgen i CT-maskiner, via PET, MR- og fMRI-undersøkelser til undersøkelse av mutasjoner i gener.
Disse endringene deler Haukeland med de fleste sykehus verden over. Men Haukeland har ofte ligget i front når det gjelder å ta i bruk avansert og ny diagnostikk og behandlingsteknologi – fra kontrastmidler, røntgenfotografering og operativ fjerning av galleblæren for å hindre tyfoidfebersmitte i 1920-årene til innføringen av gammakniven i behandling av svulster i hjernen på slutten av 1980-tallet.
Nytt historieprosjekt
Hvordan ble Haukeland omdannet fra Bergen kommunale sykehus med i hovedsak et lokalt virkefelt, til Haukeland Universitetssykehus i Helse Bergen, med lokale, regionale og nasjonale sykehusfunksjoner og et stort forskningsmiljø?
Hvordan endret sykebehandlingen og sykehusoppholdet seg i perioden 1912-2012, og hvilke former fikk dette på Haukeland og i Bergen? Disse komplekse prosessene i skjæringspunktet mellom politikk, økonomi og teknologi, vil bli sentrale i historieprosjektet om Haukeland sykehus som nå starter opp ved UNI Rokkansenteret.
fakta
Haukeland sykehus
Åpnet i 1912 som kommunalt sykehus for Bergens befolkning. Huset da en hovedavdeling for kirurgiske og medisinske pasienter, en epidemiavdeling, samt Dr Gades Pathologisk-Anatomiske institutt.
Ble utbygd særlig i 1950-årene, med Barneklinikken, Lungeavdelingen, Polioinstitutt og Kvinneklinikk og etter hvert en rekke andre avdelinger.
Sentralblokken (påbegynt i 1972, ferdig i 1983, 125.000 m²) var da Norges største bygning. Haukeland Universitetssykehus er i dag den største institusjonen i Helse Bergen.
KILDE: BERGEN BYLEKSIKON