Wikipedia stenger, Google gråter. Den voldsomme debatten rundt et amerikansk lovforslag skjerper de skarpe ideologiske skillelinjene rundt internett.
Har du ikke skrevet stilen din ferdig? Det er din egen feil. Imorgen får du i hvert fall ikke hjelp fra Wikipedia. Nettsamfunnet har vedtatt å stenge ned hele hjemmesiden i 24 timer, i protest mot amerikanske lovforslag som potensielt kan endre hele nettet slik vi kjenner det i dag.
Det var i oktober ifjor representanter fra begge partier leverte inn et lovforslag de kalte ”Stop Online Piracy Act”, eller SOPA. Meningen bak forslaget er å utvide muligheten for det amerikanske politiet og rettighetshavere å hindre spredningen av opphavsrettslig materiale på internett, og i tillegg stoppe falske produkter.
Lovforslaget går svært langt, og vil i praksis gi det amerikanske justisdepartementet (og til og med copyrightinnehaverne selv) anledning til å få rettskjennelse mot både amerikanske og internasjonale nettsteder som er anklaget for å tillate eller støtte brudd på opphavsrettigheter.
Reaksjonene kan være alt fra sperring av annonse- og reklamenettverk på nettet, til låsing av betalingstjenester som PayPal, for å hindre forretninger med nettsteder som skal ha overtrådt loven. Videre skal det bli mulig å hindre søkemotorer som Google i å vise lenker til slike nettsteder. Til og med tjenestetilbydere av Internett kan bli pålagt å blokkere tilgang til disse hjemmesidene.
Loven vil gjøre uautorisert streaming av innhold med ulovlig opphavsrettigheter til en forbrytelse med en maksimal strafferamme på fengsel i fem år for ti stykker musikk eller film i løpet av seks måneder.
Det er kraftig juridisk kost, dette her. Ikke minst siden et lignende lovforslag er i emning i Senatet. Der kalles det ”Protect IP Act”, eller PIPA.
SOPA og PIPA er det mest omfattende forsøkene på å beskytte opphavsrett og copyright-rettigheter på nett til nå. Bakom synger stemme fra amerikansk film- og musikkindustri, og andre som lever av å produsere innhold – fra Motion Pictures Association og National Music Publishers Association til Rupert Murdoch og Fox-imperiet.
Kritikerne er åpne nettssamfunn som Wikipedia, Facebook, Reddit, Tumblr og BoingBoing, for å nevne noen. Forrige helg fikk de også sterk støtte fra president Barack Obama, som ifølge Det hvite hus vil nekte å underskrive en lov som kan ”underminere det dynamiske og innovative internettet” – og som kan ”redusere ytringsfrihet”.
Lovforslaget har vært debattert flere ganger i justiskomiteen i Representantenes hus, noen ganger i et atmosfære som minner om infantil tenåringskrangel, drittslenging inkludert. Det blir gjerne sånn når sterke interesser møtes til kamp, og når manglende kunnskap dekkes til med ideologisk overbevisning og tjukk politisk tåke.
Men først og fremst kan lovforslagene tyde på at amerikansk underholdsningsindustri er brakt til randen av frustrasjon over internasjonal og kriminell piratvirksomhet.
Illegal kopiering av musikk og filmer er gigantindustri, som tapper opphavsrettshaverne for milliarder av dollar i året. I USA har åndsverk tradisjonelt hatt et sterkt juridisk vern, og de som har prøvd seg på piratkopiering har blitt pålagt avsindige erstatningskrav.
Internett har gjennomhullet dette vernet ganske grundig.
Lovforslagene kan tyde på at amerikansk underholdsningsindustri er brakt til randen av frustrasjon
Raseriet over det systematiske og globale tyverivirksomheten er forståelig, men i forsøket på å vise handlekraft, snubler lovmakerne i bein, armer og prinsipper.
Det finnes allerede sterkt lovmessig vern om åndsverk, men piratbransjen er så omfattende og internasjonal at rettighetsinnehavere rett og slett ikke kan ta kostnadene ved å føre rettsprosesser over hele kloden. Ved å lovregulere nettet legger de i steden ansvaret over på leverandører, nettverk og nettsider.
Altså: Det er det umulig å tømme havet, men enkelt å stoppe kranen.
Her i Norge har det vært forbausende taust om den rasende debatten i USA. Men også vi har vært innom en runde om åndsverk og beskyttelse av opphavsrett. Før stortingsvalget i 2009 lanserte 25 norske kunstner og opphavsrettsorganisasjoner kampanjen ”Dele – ikke stjele”, et forsøk på å avkreve politikerne en holdning til ulovlig nedlasting av filmer, plater og bøker. Øvelsen var interessant, men den avdekket også at kunsterne og utøverne ikke hadde gode forslag til hvordan piratvirksomheten kan stoppes.
Dette illustrerte avmakten overfor stjelingen, og vi får bare være glade for at de ikke foreslo en norsk versjon av SOPA eller PIPA. Det er stor respekt for opphavsretten, og de fleste vil hardnakket forsvare kunstnernes rett til å ta betalt for sine åndsverk.
Men dette hensynet må balanseres opp mot retten til å ytre seg og fritt utveksle informasjon på nettet. USA er havnet i en gedigen ideologisk klemme rundt SOPA-forslaget. Jusseksperter har påpekt at forslaget kan også bidra til aktiv sensur av nettsider i undertrykkende regimer. Vi kan tenke oss spetakkelet dersom SOPA hadde blitt brukt til å kvele informasjon fra opprøret i Egypt, Libya eller Syria.
Lovforslag som forsøker å sette grensene for internett er i utangspunktet problematiske. Nettet er den sikre kanal for klodens frie røster, en uslåelig demokratisk taleinnretning der politikk eller næringslivsmakt prøver å begrense dem. Baksiden er enklere vilkår for pirater og alle som vil profitere på andres åndsverk.
Ingen sier at dette er en enkel problemstilling. Men både Wikipedia og andre peker på at amerikanske opphavsrettshavere allerede har sterkt lovmessig vern, de må bare være villige til å bruke det.
De siste dagene er det også tegn til at forslagsstillerne bak SOPA er villige til å modifisere sine ideer. Blant annet vil de ta såkalt DNS-blokkering av lovforslaget. DNS-blokkering betyr at myndighetene kan fjerne tilgangen til nettsteder som er anklaget for brudd på opphavsrett, og er en av de mest omstridte punktene i SOPA.
Det spørs om det hjelper. Mellom forsvaret for opphavsrett og forsvaret for grenseløst internett er kløften dyp og svær. Lovforslaget har til nå bare ført til sterk polarisering, og til at Wikipedia stenger en hel dag.
Det er heftige virkemidler – men tvilsomt om det bringer partene noe nærmere hverandre.