Visste du at Hordalands største gytefelt for torsk ligger i Nordåsvatnet? Det var ukjent kunnskap for de fleste før forskere fra Havforskningsinstituttet kartla gytefeltene.
HAVETS SKOG: Utbredelsen av tare bestemmes av dyp, bølgeeksponering og strøm. Fra Hordaland og nordover finnes stortare helt ned til 30 meters dyp. FOTO: KJELL MAGNUS NORDERHAUG, NIVA
Forskerne fra Havforskningsinstituttet fant at den største konsentrasjonen av torskeegg var i triangelet Ormøya, Bøneset og Eksempelet er ett av mange som viser hvordan Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold har bidratt med ny og viktig kunnskap. I 2011 ble kartleggingen av utvalgte naturtyper i kystsonen av Hordaland avsluttet. Tre års kartlegging har gitt mer kunnskap om livet i havet og bidratt til å tette det store kunnskapshullet vi har om den blå åker.
Vi vet for lite
Ser du på Norgeskartet, vises topografien med farger som grønt, gult, oransje og brunt, men havet er alltid blått.
Vi vet for lite om hva som skjuler seg under vann langs kystlinjen i landet vårt. Kystkommunene har behov for å få en bedre oversikt. Det marine biologiske mangfoldet i kystsonen blir kartlagt gjennom et eget nasjonalt program (se faktaboks). Målet er å styrke og samordne kartlegging og bidra til et kunnskapsbasert forvaltningssystem.
Det fins mye tare
Så langt har kystkommuner på Sør- og Østlandet, Trøndelag, Troms og Hordaland fått kartlagt utvalgte naturtyper og nøkkelområder for spesielle arter som tareskog, ålegress, bløtbunn, kamskjell, østers og gyteområder. I 2011 startet også kartleggingen av Nordland, mens Rogaland står for tur i 2012.
Ved årsskiftet ble den systematiske kartleggingen av Hordalandskysten avsluttet. Kartleggingen har gitt ny og verdifull kunnskap. Samtidig er det blitt avdekket nye spørsmål.
Kartleggingen av havets regnskog, stortare, avdekker for eksempel hvordan utbredelsen i stor grad bestemmes av dyp, bølgeeksponering og strøm. Fra Hordaland og nordover finnes stortare helt ned til 30 meters dyp. Forskerne har også registrert mye frisk og fin sukkertare.
Rik ålegrasvekst
Et annet positivt funn for Hordaland er at forskerne fant mye ålegras. Det grønne ålegraset som vokser i strandkanten, ofte i lune viker, er sårbart for utbygging, mudring og forurensning. Globalt er det registrert en kraftig tilbakegang av ålegras, som i likhet med tareskog, er et viktig oppvekstområde for mange marine arter.
I Hordaland fant forskerne mye ålegras, men spredt på svært mange forekomster. De største engene ble registrert sør i fylket, mens det lenger nord var mange små forekomster. Stort sett var ålegraset i fin forfatning. I Austrheim ble det dessuten funnet en helt spesiell type undervannseng, dannet av den sjeldne rødalgen svartkluft.
Kamskjell
Kartleggingen av kamskjell avdekker funn av kamskjell i ytre strøk i hele fylket, med regionalt store bestander.
Forskerne kartla og verifiserte gytefelt fra Tysnes i nord til Osterfjorden i nord, hvor Hordaland fylkeskommune bidro økonomisk for å få kartlagt et større område enn det som var mulig innenfor programmets budsjettramme. Generelt viste gytekartleggingen av Hordaland få egg, noe som kan være tegn på lav produksjon. Forskerne tar imidlertid forbehold om at resultatet kan skyldes et misforhold i tid mellom når kartleggingen fant sted og gytetopp.
Hva tåler ålegraset?
Noen av de nye spørsmålene som er kommet fram som følge av kartleggingen, er for eksempel hva ålegraset tåler av menneskelig påvirkning og hva som er naturlige svingninger i forhold til utbredelse fra år til år. Forskerne ønsker også finne ut mer om skjellsand, en vanlig naturtype i Hordaland.
Skjellsandområder er generelt artsfattige. I dag vet en for lite om hvilken funksjon disse artene har, og hva som bestemmer deres tilstedeværelse.
Nybrottsarbeid
Kartleggingsarbeidet er et nybrottsarbeid. Det er aller første gang en systematisk undersøker utbredelsen av utvalgte naturtyper langs norskekysten.
Presset på kystsonen er stort. Norge har lang tradisjon og erfaring innen havforskning og fiskeriforvaltning. Gjennomgående står det bra til med våre fiskebestander, men vi har fremdeles utfordringer kunnskapsmessig, kanskje særlig i kystsonen. De siste fire årene har det kommet på plass et styrket regelverk i form av havressursloven, den reviderte plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven for bedre å sikre bærekraftig bruk av de marine ressursene i Norge. I tillegg har EUs vanndirektiv som formål å beskytte – og om nødvendig forbedre – miljøtilstanden i alle elver, innsjøer, grunnvann og kystnære områder.
Mange kryssende interesser
For beslutningstakere lokalt er det ofte en stor utfordring å skulle finne gode forvaltningsløsninger som ivaretar de ulike interessene til eksempelvis yrkesfiskere, oppdrettsnæring, private utbyggere og miljøforvaltning. Kort sagt skal fokuset være på å sikre bærekraftig forvaltning av de marine naturverdiene.
Samtlige 33 kommuner i Hordaland grenser til sjø
Alle dataene fra kartleggingsprogrammet kvalitetssikres, lagres og forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning, og dataene kan brukes fritt av alle. Datagrunnlaget gjør det mulig for beslutningstakere å se om eksempelvis en søknad om mudring vil komme i konflikt med enger av tareskog eller ålegras av høy verdi. Det samme gjelder også for oppdrettssøknader i et viktig gyteområde for torsk. Både Direktoratet for naturforvaltning og Fiskeridirektoratet har etablert kartløsninger som viser disse dataene. Dataene vil også inngå i det offentlige kartgrunnlaget (i henhold til geodataloven) og vil i 2012 bli enda bedre tilrettelagt for bruk i blant annet kommunene.
Alle grenser til sjø
Kartleggingsprogrammet har ført til at det er blitt utviklet bedre metoder for kartlegging, for eksempel for kamskjell, som finnes langs norskekysten fra Rogaland til Lofoten. Ved å koble bunntype og biologi, har forskerne utviklet en modell som viser hvor i Norge en med størst sannsynlighet finner kamskjell, slik at en kun trenger å foreta stikkprøver.
I de kystkommunene som er blitt kartlagt, forteller politikere og lokal forvaltning hvordan økt kunnskap har gjort det mulig å komme fram til gode løsninger som også ivaretar det marine miljøet.
Vi vet en del om livet i havet og på kysten, men trenger mer kunnskap. Norge er en kystnasjon. Hordaland er det eneste fylket i Norge hvor samtlige 33 kommuner grenser til sjø. Nøkkelen for å sikre en bærekraftig utvikling er bl.a. økt kunnskap.
fakta
marin kartlegging
I 2007 ble det satt i gang et eget nasjonalt program for å kartlegge det marine biologiske mangfoldet i kystsonen. Formålet er en bedre og samordnet kartlegging og bedre kunnskap.
Kystlinjen vår er 100.915 kilometer lang. 283 kystkommuner har behov for å få oversikt over sine viktige marine naturtyper for bruk i bl.a. arealplanlegging.
Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet spleiser på kartleggingen. En styringsgruppe med Direktoratet for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Forsvarsbygg leder programmet.