BT bryr seg. De har hatt mange reportasjer den siste tiden om urett som begås mot asylsøkere. Flere er varslet. Det er bra.
I BT-lederen 2.02. står det skrevet: «Dagens flyktningepolitikk har solid, tverrpolitisk oppslutning».
Utrolig nok ser det også ut til at dette er riktig. Men hvordan kan det henge sammen? En politikk som fører med seg så mange tragedier – hvordan kan den har «solid, tverrpolitisk oppslutning» i det norske folket?
Jeg undres – og har en teori: Mediene har forstørret og forvrengt en redsel for annerledeshet som finnes i det norske folket – som i de fleste andre folk. Denne redselen har styresmaktene tatt til seg på sin måte: Som et behov for innstramming, der målsettingen ikke lenger er å gi desperate mennesker et tilbud om et bedre liv, men å kunne returnere flest mulig av dem som klarer å komme seg hit gjennom store farer, ofte ved hjelp av penger fra hele slekten. Stoltheten hos frontfigur statssekretær Pål Lønseth var påtakelig da han annonserte fjorårets rekord: 6 556 ble returnert, 4 744 av disse ble tvangssendt.
For å oppnå dette, skjærer de FNs anbefalinger og vedtak om menneskerettigheter inn til beinet, slik at de bare så vidt kan forsvare det. Heikki Holmås’ siste krumspring i forhold til en evt. returavtale til Eritrea, et av de verste landene i verden når det gjelder behandling av returnerte flyktninger, illustrerer dette på det groveste. Sjøl deler SV har de fått med på dette spillet.
Spillet slutter ikke der: ca 1000 av de utsendte var straffedømte. Disse ble av mange satt inn i den samme rammen, som om de var asylsøkere – et ledd i dehumaniseringen. Det var sjølsagt de færreste av dem – de fleste var fra Polen og Litauen.
6 556 ble returnert i fjor. Antakelig var de fleste asylsøkere (bortsett fra de fleste av de 1000 kriminelle). 80. 000 svensker fikk skattekort. 70. 000 polakker, 25. 500 litauere, 22. 000 dansker, 20. 000 tyskere fikk skattekort. Det kom ca 9.000 asylsøkere.
La tallene gli inn. Hvor er problemet om vi gir asylsøkerne arbeidstillatelse – gir dem mulighet til å tjene til sitt eget og sin families livsopphold, hvis de vil det? En stor del av dem ville være svært glad for den muligheten. De ville kunne gli inn og erstatte noen få av de som kommer hit fra Europa som arbeidssøkere.
Sverige har en sånn ordning. Asylsøkerne kan skaffe seg arbeid når de er kommet, og hvis de klarer å få en jobb som varer et halvt år og få tilsagn på et år til, kan de velge å «gå ut av asylsøkerkøen» og få opphold som arbeidssøkere.
Dette løser mange problemer. De desperate fra landene utenfor Schengen får en mulighet til å skaffe seg et bedre liv. Norge får stabil og lojal arbeidskraft som ikke koster noe vesentlig mer enn det koster å få en litauer hit.
Motargumentet er det Høyres innvandrerpolitiske talsmann bruker i samme avis (2.02.): Han viser til at det er muligheter for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Den muligheten finnes knapt lenger, etter revisjon av utlendingsloven i 2008 og 2010. Det som var redningen for svært mange tidligere, er nå blitt en illusjon.
Også vedtaket fra 2007 om å ta særlig hensyn til barn, er «forsvunnet». I 2012 trenger vi et nytt vedtak for å opprettholde en fasade som ble bygd i 2007.
Jeg har ingen tro på at dette er noen vei til å gjenopprette vår ære som en humanitær stat. Det søkkrike Norge er blitt et verstingland når det gjelder å gi noen få av verdens fattige et trygt sted å brødfø seg sjøl. Vi avviser til og med å hjelpe arbeidsløse, fattige spanjoler – legale arbeidsinnvandrere som kommer fra et land med en stor, norsk befolkning som koser seg i solen og varmen store deler av året.
Norges renommé står på spill. Først og fremst må vi få en ny, human asyllov. Det er vår fordømte plikt som et av verdens rikeste land. Vi har ikke lov til å være oss sjøl nok.