Mennesker er ikke ulovlige

Et par tusen mennesker som har bodd i Norge i mange år, bør få innvilget opphold for å kunne fortsette sine liv.

PÅ FLUKT FRA ERITREA: Norge er et lite land med få innbyggere. Det er på tide at barn som blir født i Norge får norsk statsborgerskap, skriver Ann Elisabeth Laksfoss Hansen. ARKIVFOTO: MIRCEA OPRIS, AP/SCANPIX

 

De siste dagers inngåelser av avtaler med Etiopia og Eritrea er ikke beroligende, særlig ikke med tanke på barnas beste.
Et av de siste påfunnene til statens byråkrater er et retorisk knep. Ved å kalle de papirløse innvandrerne for «returnektere», forsøker statssekretær Pål K. Lønseth å overbevise om at utsendelse er det eneste rette. Det er de papirløse som er problemet ikke politikken. Regjeringen har et pedagogisk problem når de kaller barn for returnektere. Mennesker er ikke ulovlige!

Åpner for illegal økonomi
Regjeringen med støtte på Stortinget, har bestemt at de som er irregulære (avslag på lovlig opphold) heller ikke skal ha rett til å arbeide. Dette setter de papirløse i en enda vanskeligere situasjon. Utsendelse forsvares, uansett om det er trygt eller ikke. Regjeringen har inngått avtaler med 30 land om utsendelse. Sultkatastrofen på Afrikas horn er også en grunn til at det ikke er trygt å sende tilbake flyktninger dit.
Politikken har skjulte kostnader, den innebærer nemlig aksept for et samfunn med en definert pariakaste. Når først ekskluderingen er etablert kan den i neste runde utvides til å gjelde andre. En annen kostnad kan være at deler av økonomien blir illegal. Det er naivt å tro at dette bare påvirker de papirløse, politikken får betydning for oss alle.

Vi legaliserer færre
Amanda Levinson har skrevet en rapport til Oxfords migrasjonsinstitutt, der hun har redegjort for USA og åtte EU lands legaliseringspolitikk av papirløse innvandrere (1980-2005). Alle landene har legalisert irregulære innvandrere, selv om det skjer sjeldent. For det er alltid kontroversielt politisk.
Til tross for dette, ansees virkemidlet som en måte å løse kompliserte saker på. Sverige legaliserte 17.000 papirløse i 2006, Nederland gjorde det samme med 30.000 i 2007 (Papirløse.no). Norge har også legalisert 400–500 individer i et par omganger, men i mye mindre omfang enn andre land. Legalisering kan gi bedre lønn og jobbmuligheter for innvandrere.

Menneskelige hensyn
De siste månedenes debatt om utsending av blant annet barnefamilier, viser at Norge bør legalisere papirløse som har bodd her lenge. En bør ta både humanitære hensyn og vurdere tilknytning til landet. Regjeringen er i denne saken i utakt med deler av befolkningen, slik som 38 organisasjoner, deriblant Redd Barna, Nansen-skolen, KrF, V, deler av SV og Ap Trondheim. 
Selv om Ap har klart å få mange av de kritiske røstene i partiet til å forstumme (for eksempel Stavangers ordførerkandidat Cecilie Bjelland), bør partiet nøye vurdere de politiske kostnadene frem mot neste valg.

Bøter & politi
I Rogaland har 32 bedrifter fått bøter på til sammen fem millioner kroner (Morgenbladet). Størrelsen på bøtene til Solabakeren AS (300.000 kr) og Stavanger Universitetssykehus (350.000 kr), kan tyde på at det har gått politisk prestisje i saken. En kirketjener har betalt skatt i over 10 år. 
Det at arbeidstakerne hadde betalt skatt i årevis var likegyldig for myndighetene. Politiet som ellers befinner seg i konstant ressursskvis, sendte to politibetjenter til bedriftene for å «gjenopprette ro og orden.» Bøtene er uforholdsmessig høye med tanke på hvilken «kriminalitet» som er begått. Det er overtydelig at både aksjonene og bøtene først og fremst skulle virke preventive.

Usikre tall
Saken gjelder blant annet minst 400 barn, de fleste med familier. Mens SSB i 2006 antok det fantes 18.000 papirløse, mener NOAS at det er 6000 (2011) (UNCHR melder om 3118 i 2011). Barna har ikke tatt initiativ til å dra til Norge og bør ikke lide for det. Barn trenger en forutsigbar fremtid, skolegang og mulighet for å knytte bånd. Disse barna snakker norsk flytende og har tilknytning til landet. Er det deres opprinnelse som er problemet?

Vårt lille land er på ville veier.

«Barn har rett til spesiell omsorg og hjelp … og at familien bør gis den nødvendige beskyttelse og hjelp slik at den fullt ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet» står det i innledningen til FNs Barnekonvensjon som Norge har underskrevet. Paragraf 3 understreker at det er hensynet til barnets beste som skal telle mest. Alltid. Norges nylig inngåtte avtale med Etiopia tyder på at regjeringen allerede har bestemt seg for utsendelse. Mens saken debatteres i mediene treneres stortingsmeldingen «Barn på flukt» som skulle kommet ut i fjor (igjen utsatt «til våren»). Hvordan skal barnas velferd sikres?

Kjærlighetsløst
Vårt lille land er på ville veier. Terrorangrepet i fjor har ikke brakt mer kjærlighet til alle mennesker som bor i Norge. Bare til dem som har lovlig opphold. De andre skal ut så fort som mulig, selv om de har bodd i Norge i inntil 17 år. Transporten skjer helst om natta. Slik skjules aksjonene for folk flest.
En familie bosatt på Vestlandet er blitt transportert via Syria mot grensa til Iran to ganger. Iran nekter å ta imot dem. Politiet foreslo til slutt at familien burde ta seg inn i Iran på samme måte som den kom seg ut …

Med livet på vent
Ungdommer som ikke har lovlig opphold får ikke søke opptak til videregående opplæring. Livene blir satt på vent. Er det å ta hensyn til barnets beste? Skoleelever og barnehagebarn lærer imidlertid av det som skjer. Venner er der plutselig ikke mer. Barn ned i fireårsalder spør seg om de også vil bli deportert av politiet en mørk natt …
Barn spør seg hva det vil si å være norsk. De er ikke opptatt av «jus sanguinis» (avstamningsprinsippet). De ser at det er forskjell på folk. Det er på tide at barn som blir født i Norge får tilbud om norsk statsborgerskap (jus solis) – hvis vi virkelig ønsker fellesskap og integrering.

Gi dem Nansenpass
De som ikke har lovlig opphold, ønsker å være en aktiv del av det norske samfunn. Hvis de har bodd her et visst antall år, bør de få opphold på humanitært grunnlag. Menneskelivet er kort, og etter noen år føler de fleste tilhørighet der de bor. Det gjelder både for nordmenn i Spania og etiopiere i Norge. Norge er et lite land med få innbyggere og uforholdsmessig mye naturressurser. I forbindelsen med Nansen-jubileet bør Norge utstyre de papirløse med Nansenpass! Alle skal med!
Kronikkforfatteren er PhD-stipendiat i Lesevitenskap på norsk migrasjon til Spania. Hun er også en del av EMMIR ved Universitetet i Stavanger. EMMIR, eller European Master in Migration and Intercultural Relations, er en internasjonal grad som Universitetet i Stavanger tilbyr gjennom samarbeid med tre europeiske og tre afrikanske universiteter.

fakta
returavtaler
26. januar undertegnet Norge, som eneste land i Europa, en returavtale med Etiopia.
Det er fare for at flere av etiopierne vil bli forfulgt, fengslet og i verste fall torturert dersom de tvangsreturneres til hjemlandet. Seniorforsker Siegfried Pausewang ved CMI advarte mot retur i sin kronikk i BT 1. februar.
Norge er i ferd med å utarbeide en returavtale for avviste asylsøkere med Eritrea. Asyl- og menneskerettighetsorganisasjoner. rapporterer om fengsling, tortur og henrettelser av opposisjonelle i landet.
Regjeringen har varslet stortingsmeldingen Barn på flukt i vår. Der er det ventet regelendringer for denne gruppen.

Tags: ,

Kommentarer