SKANDALEHÅNDTERING: Mens Frp har møtt voldtektsanklager med løgn, motangrep og fornektelser, får Venstre-leder Trine Skei Grande ros for klok håndtering. Ikke fordi Venstre har gjort mer enn man kan forvente, men fordi vi er så fryktelig dårlig vant.
Politikkens første bud: Vis selvbeherskelse.
Trond Birkedal ble beskrevet som gud og legende av de unge i Frp. Terje Søviknes hadde en tilsvarende heltestatus i partiet. Helge Solum Larsen har kanskje en slags rufsete sjarm.
Det viktigste er likevel at de var partitopper og politiske forbilder, maktfigurer med naturlig autoritet og en viss karisma.
Slikt kan lett føre til fascinasjon, flørt, til og med forelskelse.
Makt er tiltrekkende. Men den korrumperer.
«Vi elsker tuller med øyne blå. Med store rumper, vi kan klappe på». Slik lød Frps gamle julebordsvise. Den sier egentlig alt om det partiets machokultur og holdning til unge jenter.
Dessverre kommer slike holdninger til uttrykk i mer enn sangtekster, og ikke bare i det notoriske nachspielpartiet Frp.
Gang på gang ser vi eksempler på at landets politiske ledere går for langt i å utnytte oppmerksomheten fra unge partifeller, aktivt oppsøker dem, eller i verste fall begår seksuelle overgrep og voldtekt.
Politiske landsmøter fremstår tidvis som et ormebol av fulle, kåte mannfolk, og mørketallene er garantert skyhøye.
Først av alt: Venstres nylig avgåtte nestleder Helge Solum Larsen er siktet for voldtekt. Om det faktisk var en voldtekt som fant sted på Ryfylke Fjordhotel natt til søndag, må overlates til rettsvesenet å avklare. I mellomtiden skal tvilen komme ham til gode.
Det som er sikkert, er at en 43 gammel partileder hadde sex, frivillig eller ikke, med en 17 år gammel ungdomspolitiker, etter å ha invitert henne til sitt hotellrom, etter en fuktig fest og et enda fuktigere nachspiel.
Det er bare gradsforskjeller fra Søviknes’ seksuelle omgang med en beruset 16-åring og Birkedals kompisstrategi for å snikfilme unge gutter i dusjen. Målet er det samme: Seksuell nytelse på unges bekostning.
En voksen mann kjenner spillet. Han vet hvordan han skal skru på sjarmen, strø om seg med komplimenter, spandere alkohol, få unge jenter til å føle seg så spesielle at de til slutt lar seg lokke med på rommet.
En voksen mann vet samtidig så inderlig godt at han ikke skal ha sex med tenåringer, og det bør være dypt innprentet i hans moralske ryggmargsrefleks at han ikke trenger seg på noen som sier nei.
Likevel er seksuelle overtramp nettopp fra voksne menn et utbredt problem i politiske organisasjoner.
Det viktige er hva vi gjør med det.
Hittil har Venstre-leder Trine Skei Grande vist seg som en klok og forstandig leder, og fått velfortjent ros for håndteringen av saken.
Men strengt tatt har ikke Venstres partiapparat gjort noe annet enn det minste man kan forvente i en slik situasjon: Ta jenten på alvor, tilrettelegge for politianmeldelse og sørge for at hendelsen får konsekvenser for den ansvarlige voksne. Alt annet ville vært skandaløst.
En grunn til dette uhemmede skrytet av Venstre, er ikke at de har taklet saken så vanvittig bra, men at vi er så fryktelig dårlig vant.
Selv om Skei Grande og hennes partifeller ser ut til å ha en sunn grunnholdning til voldtektspåstander, har de nok Frps feilgrep friskt i minne.
Etter at Søviknes’ eskapader ble riksnyheter, mobiliserte partiet full støtte. – Jeg har ett hundre prosent ren samvittighet, sa Søviknes fromt under TV 2s «Tabloid». Siv Jensen fulgte opp med klemmer og bagatellisering.
Siden har løgn, motangrep og fornektelser preget Frps strategi ved påstander om frynsete seksualmoral i grasrot og ledelse.
Om den forbedrede håndteringen vi nå vitner skyldes en etterlengtet holdningsendring, dype forskjeller mellom Venstre og Frp, skrekk for skandaleoppslag i media eller genuin omsorg for en sårbar jente, er umulig å vite.
Det sentrale i denne saken er imidlertid ikke Skei Grandes brannslukkingsevner. At partilederen opptrer like korrekt som om hun var instruert av et glattslikket manus fra Geelmuyden-Kiese, må ikke ta oppmerksomheten bort fra det essensielle: Partiets egentlige ansvar er at slikt ikke finner sted i utgangspunktet.
Foreldre må kunne sende sine tenåringer på politiske møter uten frykt for at de blir utsatt for tilnærmelser fra kåte partitopper.
Da må vi spørre om det er noe grunnleggende feil med kulturen i våre politiske partier.
Hvorfor aksepterer partiledelsen at ungdomspolitikere, som ikke engang er gamle nok til å drikke alkohol, opptrer på fylleslag med partipampene?
Og hvorfor skal de absolutt overnatte på partikongresser der alkoholen flyter, og ingen har kontroll på hvem som havner i hvilken seng?
Partiet må sørge for at det ikke tilrettelegges for seksuelt misbruk. For eksempel ved å ta et endelig oppgjør med drikkekulturen som preger konferanser og landsmøter. Eller gjennom holdningsskapning, forebygging, aldersgrenser, overnattingsnekt og alkoholforbud.
Samtidig må vi erkjenne at selv partipisken har begrenset rekkevidde. Til syvende og sist handler dette om personlig moral og selvbegrensning. Og det er ingen tvil om hvor det ansvaret ligger.
Uansett hva som skjedde i Ryfylke forrige helg, og uansett hva som har funnet sted på andre hotellrom og partimøter: I et maktforhold i grov ubalanse er det den voksnes ansvar å vise selvbeherskelse. Det innebærer å sette grensen lenge før soveromsdøren.
