Personlig overbevisning kan ikke diskvalifisere noen fra å jobbe i det offentlige.
For en måned siden skrev læreren Sigve Brekke en artikkel i tidsskriftet Minerva om hva som møtte ham da han søkte jobb i den videregående skolen etter endt utdannelse.
Bare dager etter at han hadde fått muntlig beskjed om at han hadde fått stillingen, fikk han telefon fra rektor. I mellomtiden hadde skoleledelsen googlet Brekke og funnet ut at han hadde skrevet forsvar for intelligent design på internett. Han hadde blant annet skrevet innlegg med titler som «Snikmisjonering i norsk skole!». Rektor ville vite hvorfor han ikke hadde snakket om dette under intervjuet. Svaret hans var at han ikke så det som relevant for jobben han skulle utføre.
Brekke endte opp med å få jobben. Noe annet ville ha vært i strid med norsk lov. Spørsmålet er: Ville han ha fått jobben dersom han hadde snakket om såkalt intelligent design under intervjuet? Mistanken er stor om at han ikke hadde det.
Historien til Brekke setter på spissen opplevelsen av at parallelt med at verdidebattene i det norske samfunnet er tiltakende polarisert, så snevres handlings-, for ikke å si holdningrommet inn. Ingen ville ha arrestert Brekke om han skrev et debattinnlegg i avisen.
Han har full ytringsfrihet til å mene det han mener. Men, som han selv skriver: «I praksis betyr denne hendelsen at kristne bør ligge lavt i terrenget i medier og på internett dersom de har meninger som utfordrer etablerte politiske og vitenskapelige sannheter».
Kravet om yrkesforbud for avvikende meninger ligger lett latent, viste debatten på sosiale medier etter Brekkes artikkel. Jo lenger bort fra konsensusoppfatninger man er, desto vanskeligere er det å holde den prinsipielle tungen rett i munnen: Kan en bokstavtro muslim som mener steining av utro kvinner er riktig, jobbe i den offentlige skolen? En evangelisk kristen som mener homofile er et onde? En tilhenger av Norwegian Defence League? Eller en lærer som poster smakløse kommentarer på Facebook?
Lignende spørsmål ble aktualisert i Storbritannia i 2008. Da medlemslisten til det høyreekstreme britiske nasjonalistpartiet BNP ble offentliggjort, viste det seg at det var en rekke funksjonærer og offentlig ansatte på listen. Det førte til krav om yrkesforbud. BTs kommentator Kenan Maliks oppsummerte presist: «Det som betyr noe i hvert tilfelle er ikke den enkeltes politiske eller religiøse tro, men hans evne til å utføre en jobb på kompetent og lovlig vis».
Når toleransen utfordres, er dette en viktig huskelapp.