Mørkemannsjakt i helsevesenet

Helseministeren har nedlagt yrkesforbod for fastlegar som ikkje vil bistå abortsøkjande kvinner. Gynekologar står kanskje for tur.

UHU!: Her luktar kristenmanns blod. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og den norske stat har gjort autoritære framrykk, meiner artikkelforfattaren. FOTO: HÅVARD BJELLAND

Om det berre fanst ein einaste abortmotstandar i fastlegepraksis, ville det vore ein for mykje: Anne-Grete Strøm-Erichsen toler ikkje avvikarar, ikkje når kvinners rett til sjølvbestemt abort kan bli  vanskeleggjort.

Tenk deg berre: Den eine reservasjonslegen kunne vore fastlege på ei aude øy i Nordishavet. På denne øya kunne det budd kvinner som måtte reisa gjennom brot og brenning og isnande kulde til fastlandet for å søkja abort hos ein ukjend fastlege, ei reise dei elles berre måtte ta når dei skulle til tannlegen eller til Syden.

–  Omsynet til pasienten må koma først, seier helseministeren til Bergens Tidende.

Blant fem tusen norske fastlegar har ikkje fleire enn omlag to hundre reservert seg mot å bistå ved søknad om abort. Kor mange pasientar desse to hundre abortmotstandarane har skapt vanskar for, veit ikkje helseministeren. Det er då heller ikkje noko overveldande press frå pasientane, som gjer at ho no avviklar den toleransen reservasjonslegane har levd med sidan fastlegeordninga vart innført.

Når det gjeld forvaltinga av retten til sjølvbestemt abort, er det prinsippet som tel for departementet. Berre prinsippet, ikkje fakta og praktiske tillempingar av vanskeleg helsepolitikk, som for andre pasientgrupper. Iveren etter å fjerna rusk i maskineriet kan ikkje forklarast i praktiske termer, knapt nok i politiske, iveren har religiøse proporsjonar.

På Kvinneklinikken i Bergen var det i fjor omlag 250 kvinner som tok direkte kontakt for å få utført abort, utan tilvising frå fastlege, slik prosedyren tilseier.  Klinikkdirektør Ingrid Johanne Garnes seier ho ikkje veit kor mange av dei 250 kvinnene som måtte ty til denne bakvegen, fordi fastlegane deira ikkje ville bistå dei, og kor mange som hadde andre grunnar. Det kan jamvel tenkjast at somme kvinner vegrar seg for å gå til fastlegen sin for å få hjelp til abort, sjølv om vedkomande ikkje har reservert seg mot slik bistand.

Ifølgje vanlege reknemetodar er det usannsynleg at dei få registrerte abortmotstandarane kan ha hatt nokon stor del av dei 250 abortsøkjande kvinnene som sine pasientar.

Helseministeren kan ikkje utelukka at det blant fastlegane finst skjulte abortmotstandarar som undergrev retten til fri abort, utan å gje seg til kjenne. Men ho ville fått store problem med å røykja dei ut.

Dei som raskast kan få selskap med reservasjonslegane, er abortmotstandarane i spesialisthelsetenesta.

Gynekologane har hittil hatt lovmessig heimel for å reservera seg mot å delta i abortinngrep. Men dei må ha forstått 
Arbeidarpartiets ikkje særleg godt innpakka trugsmål: Tord Dale, helseministerens politiske rådgjevar, seier «det kan vera nyttig å tenkja på kva type jobb ein skal ha, når ein søkjer arbeid på ei gynekologisk avdeling». Ei lov er ei lov berre så lenge ho ikkje er erstatta av ei ny lov. Kan Anne-Grete Strøm-Erichsen utrydda abortmotstanden blant fastlegane, kan ho gjera det blant dei offentleg tilsette gynekologane også.

Utreinsking av alle abortmotstandarar frå det offentleg finansierte helsevesenet, inneber ei etisk einsretting, som i verste fall kan føra til ei utgliding av medisinsk kultur og praksis. Men abortmotstand er eit marginalt fenomen i det norske samfunnet. Anne-Grete Strøm-Erichsen kan bomba avvik med F-16 i trygg forvissning om at ho har heile statsapparatet bak seg.

Dei to hundre fastlegane som risikerer å missa levebrødet på grunn av departementets prinsipprytteri, har ingen ting dei skulle ha sagt. Om nokon andre protesterer, risikerer dei at mørkemannskortet blir lynsnart drege. Abortmotstandarar skal helst vera kristne mørkemenn, aller helst frå Vestlandet eller Sørlandet. Dei må finna seg i å stå offentleg til rette for kva tru dei har eller ikkje har, og korleis trua blir praktisert.

For Anne-Grete Strøm-Erichsen var det nok ein strek i rekninga at humanetikarane har forsvart reservasjonsretten, saman med Rådet for legeetikk i Den norske legeforening. Men så lenge sentralstyret i Legeforeningen stilte seg last og brast med statsråden, risikerte ho ikkje noko som helst.

Dei einaste opponentane som kunne hatt ei viss gjennomslagskraft, er to professorar i allmennmedisin – som også er fastlegar – i kraft av sin posisjon og akademiske tyngde. Edvin Schei og Eivind Mæland hevda i eit innlegg i Bergens Tidende i førre veke at helseministeren og den norske stat har gjort autoritære framrykk. Men jamvel to så høgt respekterte fagfolk valde å gjera greie for at dei sjølve ikkje var abortmotstandarar, det måtte vel til for ikkje å bli føysa til side av abortetablissementet.

Desse opponentane har Anne-Grete Strøm-Erichsen valt å oversjå. For henne er det ikkje nok å ha rett, ho brukar statens makt til å sørgja for at dei som ikkje er samde med henne, må gje henne rett, jamvel på etisk og moralsk grunnlag.

Helseministeren har gjort seg sjølv til fanebærar for eit farleg retthaveri, med Den norske legeforening som duskegutar og -jenter.

Kommentarer

58 Svar til “Mørkemannsjakt i helsevesenet”

  1. OKr 14. februar 2012 på 08:27 #

    Jeg må bare få presisere en ting. Det er nok med en eneste avvisning for jenter så kan det være at de ikke orker gå til en ny lege. EN ENESTE.

    Vi snakker ofte om et liv som ung mor som resultat av en litt for fuktig kveld på byen. Det resulterer i små forhåpninger om et liv i sus og dus resten av livet for å si det mildt. At en lege som har en overbevisning om at man ikke får bestemme over sin egen kropp skal være dråpen så velter hele begeret, så mener jeg at JA da er det er flott at helseministeren rydder opp i rekkene. Noe annet er et direkte hån mot våre unge kvinner.

    • Anonym 14. februar 2012 på 09:19 #

      En tanke på morgenkvisten.
      La oss snu det hele rundt. Er det riktig at et antall personer skal miste en dyktig fastlege som de stoler på, av hensyn til én kvinne som ikke «orker» å oppsøke en annen lege?

      • Sander Brown 14. februar 2012 på 10:23 #

        Dersom man som leger ikke følger retningslinjene som gjelder på jobben (slik som for eksempel nekte kvinner/jenter å bistå med abort) pga. deres eget livssyn og/eller etikk, så bør ikke disse praktisere i det hele tatt. Jeg ser gjerne for meg at dersom en kvinne kommer til fastlegen og vil han skal bistå henne med abort, så bør ikke legen gå lengre enn å prøve mildt å snakke kvinnen ut av det. En fastlege har en plikt å bistå pasientene sine. Selvfølgelig er det feil å frata folk en fastlege i det tilfellet du beskriver, men på den annen side, ville du gått til en fastlege der du risikerer å ikke få noe hjelp fordi ditt helseproblem/forespørsel ikke passer inn i legens etiske yrkesbilde?

        • Anonym 14. februar 2012 på 15:38 #

          Å ta liv, hva man enn definerer dette livet å være, er noe helt annet enn å lindre og lege sykdom og lidelse.

          Kvinner har sin rett til selvbestemt abort. Tilbudet er praktisk tilgjengelig for alle. Men det finnes ingen grunn til at abortsøkende kvinner skal ha rett til å tvinge andre, uansett yrkesgruppe, til å bistå dem med uavhengig av yrkesutøverens etiske og samvittighetsmessige ståsted.

          Å tvinge leger til å handle i strid med sin samvittighet er rent meiningsdiktatur. Helseministeren har herved definert abort som etisk uporblematisk. Og alle skal tvinges til å være enig med henne.

    • Anonym 14. februar 2012 på 13:20 #

      Hvordan greier man å dreie det at et barn er laget pga fyll til et fastlegeproblem?!

      Man oppdrar/veileder barn til ansvarlighet. Helst. Har foreldrene/samfunnet feilet i dette, vil det bl.a. lages mange flere uhellsbarn, som så «må» fjernes kirurgisk. Dette er et problem i seg sjøl. Det er ikke bare å fjerne disse fostrene. Den unge jenten (som er sviktet av foreldrene/samfunnet) forblir ikke upåvirket av den lille blindpassasjeren som var der en stund! Aborten fjerner det overflatiske problemet, men ikke det dype. For all del – selvstendige valg er viktige for voksne. Man skal ha lov til å drikke seg snydens så lenge det ikke går ut over andre. Men ansvarliggjør vi barna våre når de vokser opp – i stedet for å kreve lydighet av dem eller la dem løpe den veien hønen sparker (eller lærer dem at sus og dus er Det Hellige Målet i livet), så står de sterkere både ift å ta vare på seg sjøl (hvor mye drikke tåler jeg før jeg handler uansvarlig?), å ordne opp etterpå m.m. Og så har man kanskje opparbeidet en relasjon som gjør at den unge jenten ikke bøyer hodet i skam og hemmelighold, men kan ta imot støtte til enten å beholde barnet eller gå til lege nr.2.

      Jo, det er sikkert tøft å måtte gå til lege nr.2/direkte til KK i et sånt tilfelle. Men det er ikke fastlegen som er hovedproblemet. Fastlegen setter fokus på problemet, og det er tabu.

      • Anonym 14. februar 2012 på 15:40 #

        De fleste abortsøkende kvinner er godt over 20 og har grei økonomisk og sosial status.

        At man gjør seg gravid i fylla, gir ingen større rett til å tvinge andre til å handle i strid med sin samvittighet.

    • Anonym 14. februar 2012 på 16:33 #

      Her settes en friksjonsfri abortprosess opp mot en leges rett til å følge sin samvittighet i en etisk svært komplisert sak.

      Legens samvittighet må helt klart komme først. Ellers nærmer vi oss regimer vi helst ikke vil sammenligne oss med.

    • Andreas K 17. februar 2012 på 08:57 #

      Dette er klassisk nors egoisme holdninger. Det er ikke snakk om å ta ansvar for sine egne handlinger. Nei her skal vi sy puter under armene på hverandre slik at når vi har «bæsja på læggen», skal trenge å bli konfrontert eller oppleve dette ubehagelig. Håpløst!

  2. Johan 14. februar 2012 på 10:06 #

    «Det er då heller ikkje noko overveldande press frå pasientane,» skriver Kristoffersen. Nei, men ærlig talt: Hadde du forventet at en usikker ungjente, som opplever et krenkende møte med fastlegen når hun kommer for å diskutere abort, etterpå vil stå fram i Dagbladet med navn og bilde?

    Det er absurd å late som om reservasjon for fastleger ikke er til ulempe for pasientene. Eller kanskje heller: Dersom reservasjonsretten ikke medfører ulempe for pasientene, så er det fordi en lege som reserverer seg likevel hjelper pasienten så mye at reservasjonen er uten betydning.

    Hva skjer i praksis når en kvinne som vurderer abort går til sin fastlege, og så finner ut at legen reserverer seg mot å delta i abortprosesser? Jeg vet ærlig talt ikke selv, for jeg har aldri forsøkt – og ikke kommer jeg til å forsøke heller, siden jeg er mann – men skjermatisk kan jeg tenke meg fire alternativer:
    a) Legen sier kort at «dette kan jeg ikke snakke med deg om», og overlater pasienten til å på egen hånd få ny time hos en annen lege som ikke reserverer seg,
    b) Legen gir kvinner en moralpreken om det moralsk forkastelige ved å ta abort, og overlater deretter til kvinnen å finne en ny lege.
    c) Legen lar være å si rett ut at han er totalt mot abort, og gir i stedet tilsynelatende «nøytrale», medisinske råd med det formål å presse kvinnen til å ikke ta abort.
    d) Legen gir pasienten gode råd, og hjelper med veien videre i systemet, (ved å for eksempel organisere en time samme dag hos en kollega), men uten å sette navnetrekket sitt på en formell henvisning.

    Det er lett å se at i de tre første tilfellene er legens reservasjon en klar ulempe for pasienten. I det siste tilfellet er ulempen liten – men til gjengjeld er også reservasjonsretten i praksis nokså meningsløs.

    Men likevel skal Asbjørn Kristoffersen og hans meningsfeller ha det til at innstrammingen av reservasjonsretten er et kjempeproblem for legene det angår, men knapt har betydning for pasienter …

    • Anonym 14. februar 2012 på 15:59 #

      Pasienten har mulighet til å gjøre sitt frie valg med hensyn på abort, selv om noen leger ikke vil henvise til dette.

      Legen gis ikke noe valg mhp om hun eller han skal måtte handle i strid med sin samvittighet.

      Er kvinners rett til en fullstendig friksjonsfri vei til ikke medisinsk begrunnet abort viktigere enn legers rett til ikke å handle i strid med sin samvittighet? Og merk deg. Det er den enkelte leges samvittighet det handler om. Ikke hva du eller jeg mener er greit.

      Om leger skal tvinges til å handle mot sin samvittighet i så tunge etiske dilemma, hvilket samfunn og hvilke leger vil vi da ende opp med. Og hva annet skal man ved forskrift kunne tvinge ulike yrkesutøvere til?

      Regjeringen har bestemt at det er greit og etisk uproblematisk. Så da har du å innrette deg eller finne en annen jobb!

      • Anonym 14. februar 2012 på 16:10 #

        «Om leger skal tvinges til å handle mot sin samvittighet i så tunge etiske dilemma, hvilket samfunn og hvilke leger vil vi da ende opp med. Og hva annet skal man ved forskrift kunne tvinge ulike yrkesutøvere til?»

        Enig i dette! Det blir litt sånn diktaturtankegang. Og det minner om skoleprogrammer som staten også støtter for tiden; som lærer barn opp til lydighet heller enn kritisk refleksjon. Gjør barna som man vil, får de belønning, hvis ikke vanker det sanksjoner.

        Jeg ønsker et samfunn der kritisk refleksjon og etisk baserte fagvalg er lov (ønskelig). Politikere som ikke er utdannet innen faget, skal ikke fortelle fagfolk hvordan de skal utøve yrket sitt!

      • Johan 14. februar 2012 på 17:41 #

        «Er kvinners rett til en fullstendig friksjonsfri vei til ikke medisinsk begrunnet abort viktigere enn legers rett til ikke å handle i strid med sin samvittighet? »

        Enkelt sagt: Ja. Hvis vi mener noe med selvbestemt abort, så er kvinnens rett til å ikke treffe en abortmotstander på fastlegekontoret viktigere enn fastlegens rett til å være moralsk forarget. Alternativet innebærer at retten til selvbestemt abort blir innskrenket for de kvinnene som tilfeldigvis har valgt en abortmotstander som fastlege.

        Så må jeg også si at spørsmålet er formulert med mye følelser og lite presisjon. Det er for eksempel ikke snakk om en «fullstendig friksjonsfri vei» – men det er snakk om en vei uten *ekstra* hindre fordi den fastlegen man valgte for mange år siden viser seg å være abortmotstander. Det er også misvisende å si at leger tvinges til å handle mot sin samvittighet – å være fastlege er tross alt frivillig. Det leger tvinges til er å velge mellom abortmotstand eller fastlege-hjemmelen.

        • Anonym 14. februar 2012 på 17:52 #

          Kvinner har rett til å få utført ikke medisinsk begrunnede abortitinngrep. De har imdelertid ingen krav på at alle skal være enig med dem i det de gjør. Og en forutsetning i loven var reservasjonsrett for helsepersonell.

          De som snakker som varmt om en gruppes frihet, kunne kanskje spandere litt frihet til en annen gruppes samvittighet.

        • Martin Eikrem 14. februar 2012 på 18:33 #

          Du er helt på jordet. Hva slags fantasier lever dere i? Tror dere at legen har et behov for å være moralsk forarget over noen?

          Ingen pasienter blir avvist, tvert imot får alle hjelp til sin rett, selv om det ikke blir meg som begjærer svangerskapet avsluttet.

          Samvittighetslegenes samvittighet omfatter også kvinnenes situasjon og deres verdi og ukrenkelighet.

          Og. Når abortvalget er tatt, så lever vi altså i et samfunn som synes det er helt ok å sende jentene hjem til seg selv for å blø ut fosteret i toalettet. Er det omsorg? Er ikke det avvisning?

          • Johan 14. februar 2012 på 19:24 #

            «Ingen pasienter blir avvist, tvert imot får alle hjelp til sin rett, »

            Javel.

            Men hvis ingen blir avvist, hva er det da kristne leger forsøker å reservere seg mot? Hvis leger som reserverer seg hjelper pasientene likevel, hva består reservasjonen egentlig av? Og hva er problemet med å fjerne reservasjonsretten?

            Som jeg skrev i det første innlegget: -Enten- er reservasjonen til klar ulempe for kvinner som søker abort, -eller- så er reservasjonen betydningsløs.

          • Anonym 14. februar 2012 på 19:45 #

            Det er mye man kan eller må akseptere at andre gjør, men som man ikke selv vil være delaktig i. Samme hvor lite ens ikke-delaktighet påvirker sluttresultatet.

            For noen leger, kristne som ikke-kristne, går en slik samvittighetsgrense ved ikke medisinsk indikert abort.

            Om du synes tankegangen bak en slik ikke-delaktighet er logisk eller ikke, spiller ingen rolle. Det handler ikke om din, men den enkelte leges samvittighet.

          • Johan 14. februar 2012 på 20:30 #

            Jeg har full forståelse for at enkelte ikke ønsker å være delaktig i en abort.

            Det jeg ikke forstår er hvordan det rent praktisk foregår at en fastlege som reserverer seg mot å delta i en abort både unngår å avvise pasienter, og samtidig unngår å være delaktig i aborter.

            Såvidt jeg kan se blir dette en selvmotsigelse. Men for all del, jeg kan ta feil. Så forklar gjerne: Hva er det, konkret, som skjer når en kvinne som ønsker abort oppsøker fastlegen og fastlegen tilfeldigvis reserverer seg mot å delta i aborter? Og på hvilken måte ivaretar dette handlingsmønsteret både reservasjonen og pasienten?

  3. Anonym 14. februar 2012 på 10:50 #

    Hvorfor skal egentlig fastleger henvise for noe som er juridisk, og ikke medisinsk, i utgangspunktet? Medisinere jobber ellers mest med medisin. Å kreve sin abortrettighet av et friskt foster, er en juridisk greie – ikke en medisinsk!

    Jeg ser problemet for de som vil heve abortrettigheten sin. Jeg ser også problemet for legene. Men hovedproblemet er vel at fastlegene her har fått en oppgave som ikke tilhører et medisinsk felt, men et juridisk.

  4. Realist 14. februar 2012 på 11:37 #

    Regjeringens dobbeltmoral lyser lang vei!

    De vil innføre kjønnslemlestelse av gutter på norske sykehus under dekke av foreldrenes religion. Små uskyldige barn skal få tvangsamputert friske deler av sine kjønnsorganer fordi foreldrene skal markere sin religion ved å merke barna for alltid, barnas frihet til selv å velge sin religion når de blir voksen er plutselig uviktig for regjeringen.

    Men hvis en lege vil nekte å utføre eller rådgi i strid med sitt livssyn, da vil regjeringen bruke tvang overfor legen.

    Skammelig og uverdig av Arbeiderpartiet.

  5. Morten Habbestad 14. februar 2012 på 13:35 #

    Anne-Grete Strøm-Erichsen vil gjera det påbode å drepa! Sjuk dame!!!!!! Skjerp deg! Er det lov til å tvinga legar som ikkje vil drepe, til å drepe? Er dette rett? Kor i all verda er me på veg? Skjerp deg Anne-Grete Strøm-Erichsen! Abort er drap, enten du vil innsjå det eller ikkje!

    • Bulle OnFace 14. februar 2012 på 17:08 #

      Dette er en ekstrem ytring. Fundamentalistisk og helt på siden av den aktuelle debatten. Forventer du virkelig å bli tatt alvorlig på denne måten?

      • Morten Habbestad 14. februar 2012 på 17:55 #

        Eg tok kanskje litt av, men eg meiner at abort er drap, det er uansett drap, for så lenge du tek å stoppar hjarteaktivieten til ein organisme så vil eg definera det som drap, men om du reknar eit foster som menneske er noko anna. Eg meiner også at det er veldig urettferdig å pålegga dei legar som også meiner at abort er drap til å medvirke til abort, ellers så må dei mista jobben sin. Det meiner eg blir totalt feil!

        • Svein 14. februar 2012 på 18:22 #

          Da er altså indirekte drap OK?
          Det blir vel ikke bedre for fosteret om den gravide kvinnen er blitt henvist fra en fastlege som reserverer seg og videre til en som ikke gjør det?
          Såvidt jeg kan forstå, så ender det med abort. Spørsmålet er om fastlegen skal sette sin moral/livssyn over pasientens…

          • Morten Habbestad 14. februar 2012 på 18:41 #

            Ja, eg vil sei det er indirekte drap, å viss ein lege ikkje ynskjer å bistå med det på grunn av moral eller livssyn så synes eg det er feil at legen må miste jobben som han eller ho har brukt utrulig mange år for å utdanna seg til. Eg meiner at den norske stat bør respektera at visse legar ikkje ynskje å bistå til det dei meiner er drap.

          • Svein 14. februar 2012 på 18:46 #

            Spørsmålet var om det er OK med det du vil kalle indirekte drap.
            Hvis du som reservert fastlege sender en pasient til neste fastlege som du da vet vil gjøre denne henvisningen til en abort, er du liksom frikjent da?
            For meg blir dette ganske katolsk, gå i skriftestolen og du er ferdig med saken.

          • Morten Habbestad 14. februar 2012 på 18:51 #

            Du har eit poeng der, men likevell, eg trur det er noko med det. Ja, om ei jente vil ta abort så for ho det til på den eine eller andre måten. Eg er klar over at det nesten vert det same, men eg trur likevell at det er ein forskjell på å henvisa nokon vidare enn å direkte hjelpa dei.

          • Svein 14. februar 2012 på 19:44 #

            Ja, vi er vel enig i at det ender med abort, slik eller sånn.
            Derfor tror jeg at det er helt nødvendig at en lege omfavner en pasient med med hele sin omsorg, uansett hva de personlige overbevisninger tilsier.
            En abortsøkende kvinne er allerede i en sårbar situasjon, legen kan ikke da sende henne videre til andre, men må ivareta kvinnens behov fra første dag.
            Det virker urimelig å forvente at kvinnen skal måtte gå en slags botsgang i faslegenes korridorer.

          • Anonym 14. februar 2012 på 19:56 #

            Spørsmålet er om legen skal tvinges til å gå fundamentalt på tvers av sin samvittighet for at kvinnen skal slippe å finne en annen lege.

          • Svein 14. februar 2012 på 21:10 #

            Hvis dette skal defineres som tvang, JA.
            Jeg er selv motstander av fri abort, og kunne aldri vært fastlege.
            Jeg er passifist, og kan ikke være politi eller militær, i tillegg er dette et standpunkt som mange konfronterer i jobbintervju.
            Likevel, jeg tar konsekvensen av mine holdninger , og synes slett ikke dette er en belastning, tvert om synes jeg det er betryggende at jeg kan gjøre disse valgene.
            Det er en frihet jeg har, men jeg krever ikke at andre skal måtte ta stilling til dette av den grunn.
            M a o så mener jeg at leger som vil reservere seg, har mange muligheter til å inneha jobber både som lege, eller andre yrker, uten å måtte gå på tvers av sine holdninger.
            Vi har hatt en abortlov siden (1978?) som gir kvinnen rett til å ta abort, leger som har tatt eksamen etter dette burde skjønne hva det er snakk om.
            Kampen mot abort må kjempes et annet sted enn i møte med pasienter.

      • Anonym 14. februar 2012 på 19:54 #

        Det er ikke til å stikke under en stol at det livet kvinnen bærer på, ved et abortinngrep blir drept.

        Og det er mye å forlange at de som ser på dette livet som et menneskeliv skal tvinges til å være delaktige i handlingen.

  6. Anonym 14. februar 2012 på 13:44 #

    Denne kommentaren passet mine egne synspunkter godt. Og da har jeg vel rett til å gi uttrykk for det? Denne saken stinker autoritært! Det ser ut som om fastlegene må anse seg selv som statens eiendom, og må innrette seg der etter. «Når noen velger å utdanne seg til lege, må de finne seg i dette med å henvise til og utføre abort.» Men det blir feil. Hvis vi skal ha fri abort, så må det legges til rette for at kvinner kan henvende seg direkte til sykehus/fødselsklinikker etc., hvis de ikke kan eller ønsker å ta dette opp med fastlegen. Jeg har etter hvert fått klarhet i at Arbeiderpartiet og deres regjeringspartnere er mer autoritær en hva som passer meg. Det er en god erkjennelse som vil prege mine valg fremover. Men jeg håper inderlig at regjeringen møter så pass motstand i denne saken at de må bøye av. Dette gjør jeg på vegne av de legene som ikke vil henvise til eller utføre aborter. Når det gjelder gynekologer, vil jeg tro at vi bør sette stor pris på jobben de gjør når kvinner er gravid, når barn fødes og ved de mange underlivssykdommene som kvinner får. Er det så problematisk, føles det som et stort nederlag, hvis regjeringen nå gå i retrett med denne loven? Tydeligvis, man pusser ikke diktatorer på nesen uten straffereaksjoner. Yrkesforbud eller det som verre er kan bli konsekvensen, så bare pass dere fastleger som har deres egen overbevisning om abort! DERE SKAL TRUES TIL Å SKJØNNE AT DERE ER FORPLIKTET TIL Å FØLGE STATENS KOLLEKTIVE SAMVITTIGHET!

  7. Ketil Lundgren 14. februar 2012 på 14:06 #

    – vil det nå bli avklart hvorvidt legere opplever seg selv å være vesener et sted mellom g*d og loven…?? spenende !! ser det juridiskje poeng, men å oppsøke et advokatkontor for å be om tabort blir feil, og da står jentene der da med en god venninne, en internettside og noen strikkepinner…not a good idea !!

    • Martin Eikrem 14. februar 2012 på 19:42 #

      Velkommen etter. Å være lege er ikke (alltid) som å jobbe på Rimi.

  8. Med samvit 14. februar 2012 på 14:47 #

    Legen har avlagt legeeden som forplikter legen til å hjelpe pasienten. Legens samvitighetskvaler har ingenting i behandlingsrommet å gjøre. leger som misliker røyking er forplikta til å behandle kols-pasienter også.

    • Anonym 14. februar 2012 på 14:56 #

      Du forveksler «misliker» med «sammvittighetsstridig». De to begrepene har intet med hinannen å gjøre.

    • Anonym 14. februar 2012 på 15:01 #

      Når en lege behandler en gravid kvinne, så behandler legen TO pasienter. Legen skal ikke tvinges til å hjelpe den ene (bjørnetjeneste?) ved å fjerne den andre. Dette ER et juridisk spørsmål! Legeeden er internasjonal – fra antikken. Kvinnebestemt abort er et nasjonalt juridisk spørsmål.

    • Anonym 14. februar 2012 på 16:29 #

      Legen har avlagt en ed på å ikke forvolde skade, ikke å hjelpe pasienten med hva det måtte være.

      Her er det snakk om ønsket til en og livet til den andre. Et åpenbart etisk og samvittighetsmessig dilemma. De som tvinger mennesker til å handle i strid med sin samvittighet på slike områder, er regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med.

  9. Anonym 14. februar 2012 på 14:57 #

    Mer åpenhet, mer toleranse og mer demokrati.

    Men AP ser ut til å foretrekke flertallsdiktatur på samvittighetsnivå.

    Latterlig og usaklig å sammenligne abort brukt som prevensjon med livsreddende blodoverføring. Like håpløst å sammenligne med at en pasifister ikke kan være politi. Begge disse tingene er grunnleggende for utøvelsen av de respektive yrkene.

    Å avslutte livet til et foster uten at det finnes medisinsk indikasjon for det, er på ingen måte en viktig del av legetjenesten.

    Strøm-Erichsen ønsker å definere abort uten at det foreligger medisinsk grunnlag, som etisk uproblematisk.

  10. Anonym 14. februar 2012 på 15:44 #

    Egentlig bør vi vel se dette i et videre perspektiv enn bare for og imot abort. Det har egentlig å gjøre med hva slags samfunn vi ønsker.
    Ønsker vi et liberalt og tolerant samfunn, må vi kunne være generøse nok til å gi reservasjonsrett i vesentlige samvittighetsspørsmål, også når vi ikke deler syn med dem som reserverer seg, og når det ikke går utover viktige samfunninteresser.
    i diktaturer har det aldri eksistert noen form for reservasjonsrett.

  11. Svein 14. februar 2012 på 16:52 #

    Når det gjelder yrkedsforbud, så er det vel legene som selv evt kan gi seg dette.
    I noen kommuner og bygder er innbyggertallet så lavt at det er kommunen som delvis lønner fastlegene,
    Hvis jeg var ansvarlig for kommunens helsetjenester ville jeg forlangt at en fastlege skulle være fastlege for ALLE pasientens behov.
    De må selvsagt føre sin kamp for det ene eller andre, men IKKE på legekontoret, der er de til for Pasienten med stor P.
    Religion og livssyn er noe man ikke skal spørre om ved ansettelse, men her kan faktisk legen gjøre det nødvendig.

    • Anonym 14. februar 2012 på 19:51 #

      Dette er ikke en kamp for å fremme en sak overfor meningsmotstandere, men om å ikke bli tvunget til å handle mot sin egen samvittighet og overbevisning i en sak som er svært etisk komplisert.

      Om en kommune har kun én allmenlege, vil det være hensiktsmessig og klargjøre at det ikke er mulig å reservere seg før ansettelse. Så vil det være opp til den enkelte om h*n ønsker jobben

      På steder der det er flust av allmenleger finnes det ikke noe grunnlag for at leger ikke skal kunne reservere seg. Det finnes ingen grunn til å innføre generelt menings- og samvittighetsdiktatur i hele landet.

      • Svein 14. februar 2012 på 21:18 #

        «om en kommune…»
        Her åpner du for at leger som vil reservere seg, gir seg selv yrkesforbud.
        Det er jo ikke snakk om et meningsdiktatur, det er snakk om å ivareta pasienten og legge sine egne meninger til side.
        Når det kommer til samvittighet, ser jeg at det er mer utfordrende, likevel, det er pasientens samvittighet som skal belemres, da det er denne som tar valget.
        Om det er flust med fastleger er saken underordnet, da pasienten skal slippe å vurdere legens holdninger opp mot sine.

        • Anonym 15. februar 2012 på 00:29 #

          Det er en verden av forskjell på å ikke kunne jobbe i en eller noen få kommuner av samvittighetsgrunner enn å få yrkesforbud over det ganske land. Elementær matematikk.

          I møte mellom lege og pasient er det, tro det eller ei, to mennesker, to mennesker. De få gangene kvinner vil måtte gå til en annen lege for å få sin aborthenvisning, er for ingen ting å regne mot det å pålegge noen å bidra til det de oppfatter som å ta et liv.

          Ministeren har ingen gode skrekkhistorier og vise til på dette området. Dette handler åpenbart om en idologisk kamp der meningsmotstandere skal tvinges til underkastelse eller fjernes.

          • Svein 15. februar 2012 på 01:17 #

            Det er også slik at hver kvinne ikke tar så svært mange aborter, da skal de ikke møte fastleger som ikke oppfyller pasientens krav.
            Videre er det slik at det er mange stillinger en lege kan inneha, uten å måtte møte dette problemet.
            Fornuften min sier da at det er bedre at en lege tar en slik jobb, enn at pasienten skal måtte møte «reservister» som ikke gjør en fullverdig tjeneste overfor dem.

    • Anonym 14. februar 2012 på 22:49 #

      Hvorfor er de bare til for Pasienten med stor P? Hva med pasienten med liten p, altså junior? Hva når man føler at legeeden overfor pasienten står i kontrast til ordren fra staten ift Pasienten? Og om man tror den beste måten å hjelpe både Pasienten og pasienten kan være å la pasienten leve?

      • Svein 15. februar 2012 på 01:07 #

        Jeg vet ikke hvorfor det skilles mellom stor og liten p i dette, men det jeg vet er:
        At kvinnens/pasientens rettigheter er nedfelt i lovverket, fremført og vedtatt av vårt demokratiske system.
        At noen er religiøse, betyr ikke at de skal få lege gud ( med liten g), og heve seg over dette.

        • Anonym 15. februar 2012 på 10:57 #

          Nei, jeg vet ikke hvorfor du innførte stor P, men jeg syntes det passet godt, i og med at det er snakk om en stor pasient (med rettigheter) og en liten pasient (uten rettigheter).

          Kvinne-pasientens rettigheter er nedfelt i norsk lovverk. Fosterpasientens rettigheter er ikke nedfelt i norsk lovverk før i 12. uke. Men legeeden gjelder overfor alle pasienter som legen regner med. Når noen leger nå også regner med den minste pasienten, så syns jeg de skal få lov til det.

          Legene leker ikke gud, for livet er alt skapt. De vil bare ikke sette spørsmålstegn ved Guds verk… De nekter ikke kvinnen abort – de vil bare ikke anbefale det. Kvinnen får sine rettigheter ved å gå til en annen lege eller henvende seg til KK direkte. Og legen slipper å bryte sin legeed overfor den minste pasienten.

          Legeyrket er et FAG! Med etikk og nødvendig refleksjon. La legene gjøre faget sitt! I andre legeoppgaver vil staten være nøye på at legene faktisk bruker sin etiske sans og reflekterer. Man bør ikke munnbinde fagfolk hver gang de setter spørsmålstegn ved noe statlig som ikke er 100% udiskutabelt.

          • Svein 15. februar 2012 på 18:10 #

            Jeg kan vel gi deg et lite poeng for å lage en sammenligning mellom stor og liten p, og kvinne vs foster.
            Likevel, det rokker ikke ved det som du burde skjønne når jeg sier pasienten med stor P.
            På et legekontor skal det i møte mellom pasient og (fast)-lege dreie seg om Pasienten, og ikke om hva legen tror på når det gjelder skapelsen.
            Har du ikke medisinske grunner for å nekte henvisning til abort, så gir du kvinnen henvisning.

          • Anonym 15. februar 2012 på 22:22 #

            Jeg skjønner hva du mener med Pasienten. Og jeg hevder at legen har to Pasienter. Kvinnen har rett til å kvitte seg med den minste Pasienten. Men inntil nå har legene hatt rett til å slippe å være delaktige i denne prosessen.

            Legen er medisinsk personell og skal henvise til medisinsk anbefalt behandling. En abort er sjelden medisinsk anbefalt behandling av kvinne, og enda sjeldnere for et foster. Ved å ikke skrive sin anbefaling om abort, men å henvise til en lege som ikke har noe imot å gjøre det, er ikke å hindre aborten mer enn det som bør kunne tåles.

            Ellers: da jeg var gravid, følte jeg meg aldri som pasient. Jeg var innom legen fordi det er anbefalt, men gikk mest til jordmor. Jeg følte meg aldri som pasient, men legen ga forebyggende helsehjelp. Jeg ble anbefalt tiltak som skulle bygge opp min og mini-pasientens helse. Og det er det jeg forventer av en lege. Jeg syns det er snodig at det er fastlegene som skal ta det første skrittet i å effektuere juridiske rettigheter som ikke har noe med medisin å gjøre (det har noe med medisin å gjøre hvis legen støtter legen i å beholde barnet – eller hvis fosteret utgjør en helsefare for kvinnen). En allmennlege skal tenke på helhetlig helse – ikke være en saksbehandler. Jeg syns det er flott at leger holder på fagligheten sin når den trues!

  12. Sissen 14. februar 2012 på 19:40 #

    Sissen

    Mye bra sagt her allerede. Fastlegene er i hovesak lønnet av staten. Det synes absurd at de skal kunne selv velge hva pasienten skal ha og reservere seg mot å hjelpe – uansett innenfor Norsk lov.
    Vi skal ikke ha et reservasjonssamfunn – utenfor norges lover. Basta

    • Anonym 14. februar 2012 på 20:10 #

      Og vi vil i hvert fall ikke ha et samfunn som tillater at vi tenker ulikt og følger vår samvittighet. Frem for menings- og samvittighetsdiktaturet!

      Dette kommer fra en regjering som mener det er helt på sin plass og gi krimminelle som soner i fengsel spesialforpleining mhp mat av hensyn til fangenes religion.

      Men leger skal altså ikke kunne reservere seg mot å gjøre noe som for dem er å ta menneskeliv. Reservasjonsordningen har fungert helt greit. Dette handler om venstresidens trang til å bringe meningsmotstandere i kne.

      • Svein 14. februar 2012 på 21:29 #

        Håper ikke det er et problem for noen at muslimer og jøder slipper å spise svinekjøtt, synes også det greit at vegetarianere sender kjøttstykkene videre til de andre fangene.
        Ikke helt god sammenligning.

        • Anonym 15. februar 2012 på 00:18 #

          Ingen tvangsfores med kjøtt i norske fengsler.

          Saken er at muslimske fanger krever egen mat og spesialforpleining på religiøst grunnlag.

          Skal man ta hensyn til straffedømtes livssyn og samvittighet, bør i anstendighetens kunne hardt arbeidende leger lov til å følge sin samvittighet når det går på noe så følsomt som å bidra til å ta liv.

          (Noen definerer livet som endes som en celleklump andre som et spirende menneske. Men et liv er det uansett.)

          • Svein 15. februar 2012 på 01:03 #

            Lurer på om muslimer har noe med dette å gjøre.
            Nå er det slik at både fanger og pasienters rettigheter er nedfelt i lover og vedtekter, dette må vi alle forholde oss til, både hvermansen og fastleger.
            I abortsaken er fastlegen et slags bindeledd mellom pasienten og det offentlige helsevesenet, og personlige moralforhold er ikke relevant for saken.

  13. Gp 14. februar 2012 på 19:48 #

    Takk, Asbjørn Kristoffersen og takk, BT for at dere holder den liberale fanen høyt mot Aps meningsdiktatur! Er selv for fri abort, men det bør være en soleklar rettighet for et par hundre samvittighetsfulle legesjeler å reservere seg, slik det har vært lenge (uten større problemer). Ap gir seg aldri, før hele Norge går i takt.

  14. Endre 15. februar 2012 på 14:41 #

    Bra innlegg!

  15. Demos Demoso 16. februar 2012 på 01:45 #

    Strøm Erichsen og alt hun representerer er sykt. Makt og ensretting er alt som teller for hennes totalitære klan Ap. Hun og de er skadelige for samfunnet. Domstolene er nå eneste mulighet til å sette dem på plass innenfor systemet.

  16. Anonym 16. februar 2012 på 14:07 #

    Mørkemannsjakt – duskegutar og -jenter – manglar skribenten argument?
    Huskar godt den tida laus-unge = reisa vekk i skam, og abort – om det fanst – sikkert verre. Heldigvis har visse ting gått på fram.
    Enkelte legar sitt «problem» er ikkje stort, finst jobbar som ikkje er faste.
    Stå fast, Ap!

Legg igjen en kommentar