Vi hører ofte at dataspill er fordummende. Det trenger absolutt ikke å være riktig.
STRATEGI: «Europa Universalis» er spillet for historienerder. Her kan du gå inn i historien når som helst mellom 1399 og 1821. Illustrasjon: Paradox Interactive
Så lenge jeg kan huske har jeg vært interessert i historie. Det startet egentlig med geografi. Lære meg land, flagg og hovedsteder. Men ganske snart var ikke denne overflatiske kunnskapen nok. Jeg ville vite hvorfor landene var der de var. Hvordan Romerriket kunne ese ut over hele Europa for så å falle fra hverandre. Hvorfor Leonardo da Vinci ikke fikk bygget helikoptre.
Men, som enhver drømmende guttunge som leser en historiebok, ble jeg sittende og tenke. Hva om? Hva ville skjedd dersom Napoleon aldri hadde sendt hæren sin inn i Russland? Hva om vikingene hadde fått etablert en vellykket koloni i Nord-Amerika? Hvordan kunne verden da sett ut? Det er her dataspillene viser hva de kan tilby, som en historiebok ikke kan.
Sivilisasjonens vugge
Det finnes mange typer strategispill som gir deg kontroll over historien. De enkleste formene minner om brettspillet «Risk», hvor du styrer dine egne soldater over et kart som er inndelt i regioner. Målet er som oftest verdensherredømme. Men det lærer man jo ikke stort av.
En serie som mange kjenner er «Civilization». Den er nå ute i sin femte utgave, og i denne tar man kontroll over en av mange valgfrie sivilisasjoner. Du leder dem fra tidlig steinalder og frem til moderne tid. Du må utvide sivilisasjonen, bygge, krige, og forhandle. Det er en god introduksjon til strategispillene, med en avslappet, turbasert fremdrift. Det gir også en grunnleggende forståelse av hva som er viktig når et samfunn skal bygges. Alt fra tilgang på mat og vann, til utdanning, avløpssystem og infrastruktur.
Historien om slagmarken
På den andre siden av spekteret finner vi «Total War»-serien. Denne fokuserer mer på det som skjer på slagmarken, og selv om du kontrollerer en nasjon i en bestemt epoke, handler det mer om militær strategi enn samfunnsutvikling.
Likevel er det mye å hente av informasjon. De ulike nasjonene er gjengitt nøyaktig etter den kunnskapen vi har om dem. Faktiske historiske forskjeller i kultur, tilgjengelige ressurser og teknologi gjenspeiles godt i spillene. Detaljrikdommen i våpen og krigsmaskiner er også slående, og serien er glimrende for krigsfantaster.
For den kunnskapstørste
Likevel, er du skikkelig historienerd og ønsker å suge til deg mest mulig detaljert informasjon, må du sjekke ut «Europa Universalis». Den siste utgaven av spillet kan fortelle deg nøyaktig hvordan det politiske ståstedet i verden var når som helst mellom 1399 og 1821. Du bestemmer selv akkurat når du ønsker å starte, og du kan kontrollere hvilken som helst nasjon som eksisterte på det tidspunktet.
Spillet inneholder selvsagt alle de store konfliktene, men du kan også sette deg inn i alle småstater også. Danzigs betydning som handelsby ved Østersjøen, kampen om de genovesiske koloniene i Svartehavet, samlingen av Frankrike, det er så utrolig mange spennende historier, og spillet lar deg oppleve konfliktene fra alle sider.
Ikke bare lærer man årsakene bak konfliktene, man får også se konsekvensene de får. Og best av alt; man kan leke seg og få simulert alternative utfall av historien. Ikke minst er det også utrolig tilfredsstillende og underholdende. Så dere som sier at spill ikke kan være både lærerike og morsomme; ta dere en bolle.