– Realfag er tunge og alvorlige fag vi ikke kan tøyse med. Slike oppfatninger preger ofte undervisningen. På tide å tenke nytt her?
DNA-MOLEKYL: En gruppe elever kjøpte inn snop og tannpirkere for å bygge en modell av et DNA-molekyl. ILLUSTRASJON FRA "LEVENDE NATURFAG"
«Vi må motivere elevene til å velge realfag, vi kan ikke tvinge dem», sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, om at det ikke er blitt utdannet flere realfagingeniører fra 2005 til 2011 (Aftenposten 10.02.)
– Til tross for at det ikke har stått på satsing og midler fra departementet, sier Aasland. Nei nettopp, så kanskje det er på tide å tenke litt nytt rundt dette? I første omgang lurer vi på om det kanskje finnes en «skjult læreplan» i realfag som spøker i bakgrunnen og gjør at satsing og økonomiske midler rett og slett ikke treffer det egentlige problemet.
Det ikke planlagte
Først noen ord om hva vi mener med begrepet «skjult læreplan i realfag»:
Skolens lærerplan vet vi alle hva er – den gir oss målene for skolens virksomhet, både for skolen som helhet og for de enkelte fagene. Gjeldende læreplan er Kunnskapsløftet.
Den «skjulte» læreplanen er et begrep som har vært brukt av pedagogiske forskere i flere år. Her indikeres det at skolen også formidler noe annet enn det som var planlagt. Man kan for eksempel tenke seg at hvilke undervisningsmetoder man velger eller hvordan et fag presenteres, medfører at også andre verdier enn dem man har planlagt, formidles til elevene. «Skjult læreplan» er ikke i seg selv et negativt begrep, men henspiller på at skolens virksomhet også kan formidle andre verdier enn det som man har planlagt.
«Dette er kjedelig»
Finnes det så en skjult læreplan i realfag? Og kan dette ha noe å si for realfagenes situasjon i dag? Vi har ingen enkle svar, men synes at tanken er interessant og har lyst til å tenke litt høyt rundt dette.
Mulige trekk fra en skjult læreplan i realfag
Følgende punkter kan tenkes å være inntrykk som formidles gjennom realfagenes teoriundervisning i norske klasserom:
«Realfag er tungt og kjedelig». Undersøkelser har vist at dette er en utbredt holdning blant elevene, og vi vil hevde at måten realfagene ofte presenteres i klasserommene på, kan være en viktig årsak til dette. Dersom realfagene presenteres på en gjennomgående ensformig måte i fagenes teoriundervisning, vil dette kunne oppleves av elevene som en egenskap ved fagene i seg selv.
Man kan lage egne modeller av kjemiske eller biologiske fenomener
«Realfagene må behandles alvorlig, og alt som blir sagt høyt må være riktig». Dersom gjennomgang av lærestoff på tavla blir dominerende undervisningsmetode, vil det være slik at én person har ordet om gangen, og det som er riktig, vil bli understreket. I siste instans kan dette gjøre at mange elever ikke tør å si noe, fordi de er redde for å si noe feil. Igjen en konsekvens som ikke er planlagt, men som kommer som følge av andre valg.
«Realfagene kan man ikke ha det gøy med eller være kreative med, for de er annerledes enn andre fag». Realfag har nok fått en rolle som veldig «alvorlige» fag, som ikke kan lekes litt med. Litt mer kreative arbeidsmåter avvises ofte som for barnslig eller useriøst. Det er ikke sikkert at man skal være så redd for å leke litt med disse fagene av og til!
Skaper negativt bilde
Ved måten disse fagene presenteres på, formidles et negativt budskap om disse fagene, som vil bli forsterket dersom dette er et gjennomgående trekk, altså uavhengig av hvilken lærer, hvilket realfag eller skifte av skole.
Man kan også tenke seg at elevene tillegger slik gjennomgående erfaring stor vekt, og dermed er mindre mottagelige for rekrutteringskampanjer og lignende om hvor spennende realfag er.
Aktiviser elevene
Realfag trenger ikke å oppleves som tungt, kjedelig, alvorlig og lite kreativt – dersom undervisningen engasjerer og involverer elevene. Å aktivisere elevene kan være et redskap til å vitalisere teoriundervisningen, som er den delen av realfagene elevene bruker mest tid på.
Disse arbeidsmåtene kan være ulike former for test-deg-selv eller konkurranser mellom elever eller grupper av elever. Man kan lage egne modeller av kjemiske eller biologiske fenomener – ikke ved hjelp av ferdige «kit», men ved å bruke egen fantasi.
Fargelegg skoledagen
Det finnes mange måter å organisere ulike former for «stuntpresentasjoner» mellom to og to elever eller mellom grupper. Noen er gode skuespillere, diktere eller musikalsk begavet, og kan oppleve å bli «sett» på nye måter av klassen. Ved slike arbeidsmåter får elevene bruke flere sider av seg selv, og vi har sett mange eksempler at elever får et bedre forhold til realfag.
Slike arbeidsmåter vil kunne skape et arbeidsmiljø som gjør at flere elever føler seg hjemme i realfagtimene. Når denne typen erfaringer får farge «realfag-skolehverdagen», vil dette ha mye mer å si for elevenes forhold til realfag enn kule engangshendelser.
Gøy å lære
Når elevene er aktivisert innebærer det blant annet at elevene «snakker» mer fag ved å bruke sine egne ord. Dette vet vi er gunstig for læring. Disse arbeidsmåtene er redskaper for faglig arbeid. De kan også være morsomme å drive med, ikke minst på grunn av variasjonen de skaper.
Dette er arbeidsmåter som lærerne kan bruke istedenfor de «vanlige», og de kan fint kombineres med tradisjonell undervisning. Det er lav terskel for å ta disse arbeidsmåtene i bruk. Kombinert med god styring av tid, kan både lærer og elever oppdage at elevene kan få til uventet mye på kort tid. Vi har sett at elevene setter pris på aktive arbeidsmåter, og at dette skaper mer engasjement og motivasjon for faget.
Aktiviser og motiver!
Skoleeier bør ta et ansvar, ved å gi lærerne som er i skolen i dag muligheter til å utvikle sine metoder i teoriundervisningen av realfag teoriundervisning til å bli mer aktiviserende og motiverende for elevene.
Invester i den enkelte lærers verktøykasse av undervisningsmetoder, slik at elevene ikke bare blir mottakere av ferdig redigert teoristoff, men må involvere seg mer i sin egen læringsprosess!
Trenger oppfriskning
Vi tror ikke at lykken for alle er å velge en utdanning innen realfag. Derimot tror vi at realfagenes teoriundervisning trenger en «oppfriskning» – for å fungere bedre i dagens samfunn. Skal man rekruttere til realfag, må elevene oppleve realfag som interessant og relevant.
Derfor er det viktig å tenke nøye gjennom hvordan læringen skal foregå, og det er viktig å sette på dagsordenen hvordan fagene læres og oppleves av elevene.
Sats på lærerne
Ved å satse på lærerne som allerede er i skolen, kan man innen relativt kort tid skape positive endringer i elevenes daglige erfaringer med realfag i skolen. Dermed endrer vi også på «den skjulte læreplanen», og hvem vet hva som da kan skje?
fakta
«Levende naturfag»
Kronikkforfatterne har skrevet bøkene «Levende naturfag» (Tapir, 2007) og «Engasjerende Realfag» (bildet, Cappelen Damm, 2011).
I bøkene gir de praktiske råd om undervisningsmetoder i skolen, og diskuterer temaet «skjult læreplan i realfag».