Gastronomisk mageplask

Det er et nederlag for kultur- og turistbyen Bergen at Matbørsen kun skal servere utenlandsk mat.

Like før jul bekjentgjorde kulturbyråd Gunnar Bakke at Bergen ønsker å få status som UNESCO-by innen gastronomi. Fem måneder senere åpner et av byens største spisesteder i byens mest eksklusive lokaler midt i byens hjerte – og helt uten norsk mat på menyen.

Snakk om gastronomisk mageplask!

Ikke bare bryter dette med ambisjonene om lokal og regional kortreist mat; det representerer også et åpenbart brudd med de fine intensjonene KJS-gruppen oppga da de søkte om å få etablere spisested i den gamle Børsbygningen. Man kan mene mangt om tapas, wok, sushi, vietnamesisk og italiensk mat, men «det beste av hva som kan tilbys av mat og drikke fra byen og distriktene» er det definitivt ikke. Med mindre det var andre byer og andre distrikter Steinar Knutsen hadde i tankene da han i sin tid uttalte seg til BT om planene.
Igjen ser vi at det er pengene – og utsikten til greie fortjenester – som rår. Navnet Matbørs virker absolutt dekkende.

Vi skal altså få mer av det vi allerede har nok av. Og som verden for øvrig heller ikke synes å mangle. Det spesielle i Bergens tilfelle er at dette skal danderes i Norges kanskje ypperste frescokunst, som i sin sårbarhet burde vært forskånet for servering i alle former. Men der har de som har myndighet til å stoppe dette, ikke gjort jobben sin.

Pinlig.

Hvor blir det av ambisjonene – ut over ønsket om å tjene penger? Burde ikke de helt spesielle omgivelsene inspirere til noe mer enn dette? Steinar Knutsen sier at de har forsøkt å få inn drivere innen kortreist og økologisk mat, men uten hell. Javel. Men burde ikke slike innslag være så opplagte og ønskelige at man la til rette for folk med kompetanse og interesse? Eventuelt at kommunen, som har velsignet tiltaket, så verdien av å tre støttende til for noe som kunne bygge opp under gastronomiambisjonene? Slik kunne man lokke tilbake noen av de dyktige, bergenske kokkene i hovedstadseksil.

I reiselivet blir det stedegne, det lokale og det som er annerledes stadig sterkere fremhevet som suksessfaktorer. Folk reiser ikke utenlands for å oppleve det de har hjemme. Men i turisthovedstaden i et av verdens rikeste land er vi ikke i stand til å stable på beina et drivverdi, nyttg restaurantkonsept bygd på lokale råvarer og mattradisjoner. Det er å undervurdere hvilken plussverdi god mat, skapt av lokale råstoffer og tilberedt av stedegne mesterkokker kan ha. I moderne økonomier får stadig flere varer og tjenester symbolsk karakter og kulturell merverdi. Slik skal de gi opplevelse og bidra til å skape identitet.
Mat er ikke noe unntak i så måte.

Også vi ønsker en matkultur å være stolte av. Matbørsen blir, i beste fall, en matkultur andre nasjoner kan være stolte av.

Kommentarer