Barnehagepolitikk på kinesisk

Er førskolelærer også «verdens fineste stilling» i Kina, med opptil 60 barn pr. gruppe?

Barnehagene i Norge mangler 6000 førskolelærere. Samtidig har Kunnskapsdepartementet en rekrutteringskampanje med tittelen «Førskolelærer – verdens fineste stilling». Sett fra Kina, og med en slik erklæring fra myndighetene, skulle mangelen på førskolelærere være et overkommelig problem for Norge, er min konklusjon etter et forskningsopphold i Shanghai nylig.
Kinesiske barnehager står overfor atskillig større utfordringer. Ifølge Jiang Jin, direktøren for Early Childhood Education (ECE) i utdanningsdepartementet i Kina, er det flere grunner til at kinesiske barnehager er under press i dag. Markedstilpasningen og oppløsningen av en rekke bo- og arbeidskollektiv har ført til delvis oppløsning av ECE-systemet. Videre har barnehagene i rurale strøk blitt forsømt i en årrekke, slik at standarden der er mye dårligere enn i byene.

Må lovreguleres
Barnehagesektoren mangler også lovregulering, noe som ikke minst får uheldige konsekvenser for de private barnehagene. Økende privatisering av barnehagesektoren uten offentlig støtte, har blant annet ført til at barnehageeiere har avsatt førskolelærere med høye kvalifikasjoner og ansatt mindre kvalifisert personale med lavere lønn.
Løsningene direktør Jiang Lin peker på, er økt lovregulering av barnehagene, styrking av budsjettet for barnehagesektoren fra myndighetenes side, heving av førskolelærernes kompetanse og fastsetting av kvalitetsstandarder.

Et mulig løft
Myndighetene er i gang med flere av disse tiltakene. For det første er det avsatt et større beløp til utdanning enn på mange år. Inntil nylig utgjorde barnehagebudsjettet 1,2 % av det totale utdanningsbudsjettet. I dag har denne andelen økt til 4 % og den forventes å øke til 8 % de nærmeste årene. Kina har vært beskyldt for å bruke sin økonomiske utvikling i større grad på infrastruktur og eiendomsutvikling og i mindre grad på utdanning og utvikling av menneskelige ressurser.

Det er tøffe saker å høre hvordan førskolelærerne diskuterer her

At det nå settes av mer ressurser til utdanning tolkes derfor som et skritt i riktig retning etter år med privatisering og reduksjon av offentlige tilskudd til barnehagene. Parallelt med forslag om en lovregulering av barnehagen vil dette kunne løfte barnehagesektoren betraktelig.

Skepsis til standardmål
Et annet tiltak fra myndighetenes side, iverksatt av utdanningsdepartementet, er utarbeiding av standardmål for hva barnet skal oppnå i barnehagen. Det er likevel uttrykt skepsis fra flere hold om hvorvidt dette vil være bra for sektoren.
Også direktør Jiang Lin har vært tvilende til dette tiltaket. Ikke minst på bakgrunn av utdanningsnivået til førskolelærerne, er hun redd for at førskolelærerne vil misforstå disse standardene og bare fokusere på målene og se vekk fra arbeidsmåtene.

Foreldrene presser
Også førskolelærerne ønsker sterkt å forbedre situasjonen i barnehagene. De står imidlertid i et krysspress mellom foreldrenes krav og de nasjonale retningslinjene. Mange av foreldrene presser på for at deres ene barn skal lære mest mulig, slik at barnet i neste omgang skal kunne komme inn på de beste skolene.
De nasjonale retningslinjene er på sin side sterkt preget av vestlige diskurser med vekt på barneinitierte aktiviteter og lek. Flere studier viser at disse retningslinjene fungerer dårlig som rettesnor for arbeidet og er lite tilpasset kinesisk tradisjon og kultur. Førskolelærerne står midt i dette krysspresset og opplever ofte stor grad av utilstrekkelighet.

Førskolelærerne står på
Likevel står førskolelærerne på for stadig utvikling og læring. «Guo», en førskolelærer jeg har sett på nært hold i flere uker, har selv en fireårig bachelorgrad fra toppuniversitet. Hun kommer på arbeid klokka 7.30 og sitter bokstavelig talt ikke nedpå før hun inntar en rask lunsj klokka 12.00. Deretter jobber hun kontinuerlig med 30 barn fram til 16.00. Hun virker leken og mild, og hun gir barna tydelige rammer samtidig som dagen har små øyeblikk med frie tøyler. Toleransen hennes er da stor for høyt lydnivå og mye bevegelse.
En av de første dagene jeg var i barnehagen ble det ryddet til kollektiv undervisning som «Guo» skulle ha. Hun er nyutdannet og har dermed også lavest rang i hierarkiet blant førskolelærerne i barnehagen. Fem andre førskolelærere kom og satte seg bak i klasserommet med videoopptaker og observasjonsskjema. Etterpå var det gjennomgang av timen sammen med henne med råd og veiledning fra de mer erfarne.

Hard kritikk for å forbedre
Denne formen for forenklet «lesson study» er svært vanlig i kinesiske barnehager, og det er merkbart at den konstruktive kritikk, utviklet som forbedringsmetode under Mao, fortsatt er levende. Som en kinesiskfødt professor, nå ansatt ved Erikssons institutt i Chicago, sa ved et frokostmøte vi hadde: «Det er tøffe saker å høre hvordan førskolelærerne diskuterer her. De legger ingenting imellom for å si at noe ikke er bra nok og kan forbedres». 
Dette merket jeg også selv da den eksterne evalueringskommisjonen hadde vært i barnehagen og observert førskolelærerne. Da jeg spurte dem hvordan det hadde gått sa de «Fem av førskolelærerne var meget gode og en var høyst ordinær.» Dette var sjelden direkte tale i norske ører.

Seksti barn i gruppen
Universitetene spiller en nøkkelrolle i utviklingen av barnehagene i Kina. East China Normal University (ECNU) er et spesielt velrenommert universitet nasjonalt og internasjonalt både når det gjelder førskolelærerutdanning og barnehageforskning. Universitetet har da også fått en sentral rolle i å utarbeide lærerutviklingsprogram for førskolelærere i landlige strøk, blant annet i Sichuan-provinsen.
Men som en av kollegene mine ved East China Normal University uttrykte det: «Hvordan kan jeg møte førskolelærere og si noe fornuftig i en situasjon der de har 60 barn i en gruppe? Alt jeg bygger på er jo relatert til å ha ansvar for 30 barn. Det kan ikke føre stort annet med seg enn dårlig samvittighet og i beste fall sinne mot den slags unyttig videreutdanning».

Vil tilrettelegge for lek
Likevel var det sterkt å møte en av de involverte barnehagene i Sichuan-provinsen i en liten landsby utenfor Leshan. En av lærerne der hadde deltatt i ECNU sitt utviklingsprogram for førskolelærere og viste hvordan barnehagen prøvde å legge til rette for større grad av lekpregede aktiviteter til tross for 50 barn i gruppene.
De var også opptatt av å bruke materiell som ikke var for kostbart, gjerne naturmaterialer og gjenbruksmateriale. Hun selv hadde en aktiv rolle i å videreutvikle personalet som i stor grad besto av ansatte uten førskolelærerbakgrunn. I tillegg hadde hun påtatt seg oppgaven å videreformidle arbeidet til andre og nærliggende barnehager.

Har lang vei å gå
Å hevde at førskolelæreryrket er verdens beste stilling, er kanskje å ta munnen for full også i kinesisk sammenheng. Men selv med en noe mer jordnær tilnærming enn det norske kunnskapsdepartementet utviser, har de kinesiske førskolelærerne et stykke fram til gode og likeverdige forhold i barnehagene. Likevel arbeides det hardt og vedvarende på mange hold med nettopp dette som målsetting.

fakta
barnehager i Kina
Kina har 1,35 milliarder mennesker, og 30 av 60 millioner barn i alderen 3–5 i barnehage
1,5 millioner ansatte førskolelærere
150.000 barnehager
Barn under 3 år er under tilsyn av besteforeldre eller dagmammaer
Førskolelæreres utdanningsnivå varierer fra videregående skole til mastergrad
Lavest kvalifikasjoner i private barnehager og rurale strøk
To av tre barnehager er private og får ingen støtte fra det offentlige
Offentlige barnehager plasseres i et hierarki og får mer støtte jo høyere i hierarkiet

Tags: ,

Kommentarer