Krise.Psykiatri

Det er ikke rettspsykiatrien som er i krise, men psykiatrien som sådan.

TEGNING: MARVIN HALLERAKER

I likhet medmange andre samfunnsinstitusjoner tålte ikke rettspsykiatrien møtet med Anders Behring Breivik. Vi vet nå at rapportene skrives av godt samkjørte parhester. Ulike team har sine ulike favorittdiagnoser, som de benytter om igjen.

Sørheim og Husbys glansnummer, i den første rapporten om Behring Breivik, var å stille diagnosen «paranoid schizofren». Det har de gjort i 12 av de 17 sakene de har arbeidet sammen om de siste tre årene. Og 13 møter med massemorderen fikk dem ikke til å endre førsteinntrykket. Kanskje de så etter ting som kunne bekrefte utgangshypotesen. Kanskje overså de alt som kunne avkrefte den.

Sørheim og Husbys rapport ble omtalt som ekstremt grundig og gjennomarbeidet. Men stor er ikke det samme som grundig, og rapporten gir et temmelig lurvete inntrykk, med dårlig språk, sviktende logikk og mange kvasivitenskapelige vendinger. Selv psykiaternes sedvanlige faglojalitet brøt sammen, og kollegene sto klare til å plukke den fra hverandre. De kunne servere et veritabelt smörgåsbord av alternative forklaringer.

Det norske folk ville heller ikke ha den første diagnosen. Den fritok Anders Behring Breivik for alt ansvar. Etter et enormt politisk, folkelig og medialt press ble det ikke bare bestilt en ny rapport. Det ble også bestilt en ny konklusjon. De nye psykiaterne leverte. Ulempen er at folk nå lurer på om forbryteres skjebne avgjøres gjennom et slags lotteri.

Til tross for de store svakhetene som er avdekket: Det er egentlig ikke rettspsykiatrien som er i krise, men psykiatrien som sådan.

Hva ville skjedd om Anders Behring Breivik oppsøkte sin fastlege? Han kunne for eksempel sagt at han følte seg elendig, mislykket og ulykkelig – uten å fortelle om terrorplanene. Jo, fastlegen ville sannsynligvis på egen hånd, etter å ha snakket med Breivik i ett kvarter, ha vurdert ham som «deprimert». Så hadde han satt Breivik på et SSRI-preparat, altså såkalte lykkepiller.

Fastlegen ville i høyden henvist ham til et distriktspsykologisk senter. Etter en kort samtale ville sannsynligvis også denne spesiallegen funnet overflatiske symptomer på at Breivik var deprimert, og satt ham på de samme medisinene. Mer hjelp enn dette ville han ikke kunne forventet.
Den ulykkelige Anders Behring Breivik ville altså stått på gaten med en resept i hånden, uten at noen hadde vist interesse for hans indre liv. Han ville i likhet med 300.000 andre nordmenn begynt å bruke medikamenter som Zoloft, Prozac, Seroxat, Paxil, Fevarin eller Cipramil.

Bruken av slike legemidler har eksplodert, og de benyttes mot stadig nye lidelser. Legemiddelindustrien har vunnet gjennomslag for en idé som mangler vitenskapelig forankring: At det finnes enkle kjemiske løsninger på kompliserte mentale lidelser.

Glem ulykkelig barndom og alle sosiale årsaker. Breivik ville blitt behandlet for en kjemisk ubalanse i hjernen. Kanskje finnes det en slik. Men ubalansen kan i så fall like gjerne være resultatet av hans problemer.

SSRI-preparatene ble utviklet for å behandle angst og depresjon. Nå skrives de ut for premenstruelt syndrom, spillegalskap, spiseforstyrrelser, tvangslidelser, alkoholisme og mange andre problemer. Bruken er så omfattende at de fleste av oss tar det for gitt at effektiviteten av slike midler er grundig vitenskapelig dokumentert.

Det motsatte er tilfelle. Forskning har nemlig vist at slike medisiner neppe er mer effektive enn placebopreparater, altså «lurepiller». Harvard-professor Irving Kirsch har gått gjennom alt som finnes av medisinske tester (han måtte jobbe hardt, siden legemiddelindustrien hemmeligholder ugunstige resultater).

Konklusjonen er klar. SSRI-preparater er marginalt mer effektive enn placebo i å behandle depresjon. Midlene har mange og til dels alvorlige bivirkninger. Derfor kan forsøkspersonene ofte merke at de får ekte medisiner som «virker», og forventer bedring. Men når forsøkspersonene mottar placebomidler som også har bivirkninger som minner om SSRI-preparaters, forsvinner forskjellene.
Kirsch har gjort et annet oppsiktsvekkende funn. Selv medisiner som ikke engang er laget mot depresjon, som opiater, beroligende midler, hormoner, ja, selv noen urter, er like effektive behandlingsmidler. Slik snakker placeboeffekten!

Hvordan er dette mulig? spør du kanskje. Legemiddelindustrien har bedrevet en hysterisk markedsføring, og tjent mange hundre milliarder dollar på det. I tillegg har de kjøpt opp så godt som alle ledende psykiatere i USA.

Også i Norge har ofte fremstående psykiatere svært tette bindinger til industrien. De får lukrative oppdrag som for eksempel konsulenter og forskere (legemiddelfirmaene betaler det meste av forskningen), og fungerer som rene markedsførere av produktene.

Politikere har den siste tiden fått massiv kritikk for å gi penger til prosjekter som ledes av folk de kjenner. Men innenfor psykiatrien mottar leger til dels store penger og/eller fordeler fra legemiddelfirma som tjener milliarder på at de samme psykiaterne pusher medikamentene deres. På andre samfunnsområder ville dette blitt kalt korrupsjon.

Psykiatrien, den dårligst funderte av alle legevitenskaper, er både i en faglig og moralsk krise.

KILDER/ANBEFALT VIDERE LESING: Irving Kirsch: «The Emperor’s New Drugs»: Exploding the Antidepressant Myth. Roger Whitaker: «Anathomy of an Epidemic: Magic Bullets, Psyciatric Drugs, and the Asthonishing Rise of Mental Illness in America». Daniel Carlat: «Unhinged: The Trouble with Psychiatry – A Doctor’s Revelation of a Profession in Chrisis».

Kommentarer

33 Svar til “Krise.Psykiatri”

  1. Rebil 14. april 2012 på 20:59 #

    «Selv medisiner som ikke engang er laget mot depresjon, som opiater, beroligende midler, hormoner, ja, selv noen urter, er like effektive behandlingsmidler. Slik snakker placeboeffekten!»

    Ja, det er en grunn til at folk misbruker narkotika og alkohol…. Denne artikkelen er et flott eksempel på at det er fremdeles en del som overhode ikke har skjønt rusproblematikken.

  2. gunsken 14. april 2012 på 22:06 #

    Morsomt å lese. Lett og overfladisk. Har tydeligvis liten peiling på et komplisert tema.

    • Gjest 15. april 2012 på 14:05 #

      Morsom kommentar fra gunsken. Lett og overfladisk.

  3. Ps 14. april 2012 på 22:33 #

    Spør meg selv hvor god greie Strøksnes har på det han skriver om. Hvilken kompetanse har han på temaet? Det aner meg at det er sparsomt. Hvorfor skal vi egentlig lytte til ham?

    • Anonym 14. april 2012 på 23:52 #

      Jeg sitter igjen med nøyaktig det samme inntrykket og det samme spørsmålet.

    • Tormod Lid 15. april 2012 på 11:26 #

      Du kan lytte til hvem som helst, fordi denne vitenskapen er så full i kvasidiagnoser og tøv. Om du lytter til det en psykiater sier, eller det Strøksnes sier, er opp til deg. At diplomet på veggen er det som får deg til å høre på en person, er ditt problem. Dessverre er det alt for mange som tenker slik som deg.

      Helst kunne jeg tenke meg at fagmiljøene forkastet sine paradigmer, og begynte å tenke mer åpent. De må vel være en slags fagkritikk? Det er sikkert noen som prøver, men kanskje de sitter i sine elfenbenstårn og har liten kontakt med virkeligheten? Fagfeltet bør belyses åpent slik at slike innspill som Strøksnes har, også taes med i fagkritikken.

      Det bør også nevnes at Huseby/Solheim støtter opp sin diagnose med argumenter som «ABB dikter opp sine egne ord» og kommer med eksempler på sære ord som han aldri har diktet opp, men som naturligvis er ukjente for dem som ikke er bevandret i dataspillenes verden. Det blir som om jeg skulle kalle en psykiater utilregnelig fordi han bruker et merkelig fagspråk, som han «selvfølgelig må ha diktet opp i sitt forvridde sinn». Meget svakt. Jeg antar at det belyses i rettsaken og at de finner liten tillit til den rapporten. Selv om disse jobbet veldig mye med den og skrev en hel masse, så har de begitt seg inn på et område der de viser manglende kunnskaper.

      • Anonym 15. april 2012 på 12:41 #

        Som psykologistudent:

        Husby / Sørheim er av mange i det psykiatriske miljøet pekt ut som i særklasse «svarte får» i denne sammenhengen her.

        Aspaas og Tørrisen sin konklusjon er gjort skikkelig, med basis i mest mulig vitenskapelighet, samtidig som de sier åpent at det er en viss mengde skjønn i deres konklusjoner (og dermed åpner for at andre utenfor, f.eks domstolen, kan være med på å bedømme).

        Psykiatrien og psykologien består utelukkende av vitenskapelige funn og kritiske diskusjoner av disse, så paradigmets integritet trenger du ikke være bekymret for.

        Problemet er faktisk omvendt – at en ikke kvalitetssjekker studentenes egen evne til forståelse, og kun støtter seg på årevis med studier som «bevis» for noens kompetanse.

        Husby og Sørheim studerte i 11 år, og når de var ferdige med det, bestemte de seg IKKE for å la seg ydmyke av 11 år med vektlegging av vitenskapelighet, men for å begynne å finne på sin egen vitenskap.

        Dessverre har hverken domstoler eller utdanningsinstitusjoner noen kontroll av at prinsippene følges, at de fagkyndige etterutdanner seg og så videre. Da står de i utgangspunktet fritt.

        • Norn 15. april 2012 på 21:51 #

          Tja… noen må jo få skylden for dårlig arbeid for at andre skal kunne sende regninger i fremtiden med omtrent god samvittighet.

        • Tormod Lid 15. april 2012 på 22:42 #

          Jo, men nå har jeg heller ikke påstått at disse personene som har skrevet rapporten, oppfører seg arrogant. De har i motsetning oppført seg ydmykt og gjort det de anså som jobben sin. At folk i deres fagmiljø som «finner på» fancy ord og diagnoser, og har vunnet frem med sine systemer og tolkninger, eller forvalter dette, kanskje opptrer arrogant er noe annet. Historien viser mange grufulle eksempler på det. Psykiatri-faget i seg selv er ikke jeg noen ekspert på, så jeg kan bare uttale meg om det jeg leser og hører. Jeg bare påpekte feil i deres rapport som er av en ikke-psykiatrisk karakter. Denne saken har tvunget rettspsykiatere inn på områder som de åpenlyst ikke har noe kunnskaper om. Ord og begreper i dataspill er ikke nødvendigvis noe rettspsykiatere har greie på, og de kan dermed ikke konkludere med at slike ord og begreper må han ha diktet opp selv. For å forstå disse tingene som foregår i hodet på denne massemorderen trengs det altså mer enn psykiatri-kunnskaper. En må ha studert konspirasjonsteorier og internettmiljøer og politisk kollektiv galskap for å forstå slike ting. Jeg forstår det ikke, og det tror jeg egentlig ingen andre gjør heller. Rettsaken som begynner i morgen kommer til å belyse slike ting også, i tillegg til psykiatri-rapportene.

  4. oliver 14. april 2012 på 23:28 #

    Det spørres hvor god greie forfatteren har på temaet. Rett oppfatning av sakens problemstilling ville heller ført til spørsmålet «er det overhodet noen som vet». Når ingen vet og kan bevise, burde man tåle både spørsmålet og konsekvensene av din lille pikens spørsmål: Men går ikke keiseren splitter naken da?» Det er klart at den kanskje innlysende sannheten er ubehagelig for de mange brukerne av lykkepillene, men skal det være en grunn til å fortrenge det innlysende?

    • Tim 15. april 2012 på 02:29 #

      «Det spørres»?
      -HVOR «spørres» det?
      «sakens problemstilling»…?
      -HVA mener du, oliver?
      «den kanskje innlysende sannheten»?
      -FORKLAR for oss uopplyste hva denne sannheten (kanskje) er…

      Modereringen her er for grovmasket.
      oliver`s innlegg er meningsløst og burde vært stoppet. (Svada)
      Det samme gjelder mitt innlegg, jeg gjør narr av oliver. (Trolling)

  5. RuneT 14. april 2012 på 23:59 #

    Kommer disse fire første kommentarene fra samme IP?

    Til saken:
    G O D kommentar.
    De to første, Sørheim og Husby, har poengtert at de ALDRI har vært uenige om en konklusjon. Et slikt utsagn får meg til å fryse på ryggen… Fravær av debatt og meningsbrytning er generelt et dårlig tegn når grenser skal trekkes i gråsoner.
    De to siste «parhestene» vet jeg ikke noe om, men deres konklusjon synes rimelig.

    Psykiatri på individnivå er unøyaktig lavpresisjonssynsing ispedd aktiv bruk av magefølelse.

    Og dette er det beste vi noengang kan klare å få til…

    • Anonym 15. april 2012 på 12:29 #

      Som psykologstudent:

      Psykiatrien har en grundig vitenskapelig basis. Det de nye «parhestene» har kommet frem til, har vært med tydelig vekt på vitenskapelige prinsipper. F.eks vekten på egen feilbarlighet, vekten på observasjoner, og den bevisste avstanden fra gruppeprosesser (de startet å arbeide hver for seg). Det er sånn psykiatri og psykologi er ment å fungere, og når en bruker faget slik, fungerer det også veldig bra.

      Problemet her har hele tiden vært de to første parhestene, som bla uttalte at de var helt sikre på diagnosen, før de i det hele tatt hadde snakket med gjerningsmannen. En uvitenskapelig praksis som de selvfølgelig aldri har lært på universitetet.

      Disse to (Husby / Sørheim) fikk hele den psykologiske vitenskapen til å se dårlig ut, men er de også et symptom på et større problem, som artikkelforfatteren stiller spørsmål om? Jeg synes det er et høyst relevant spørsmål.

      Jeg føler blant annet at psykologistudiene legger alt for mye vekt på overfladisk gjentalelse av etablerte sannheter. Jeg føler at en har muligheten til å bygge opp en faglig selvtillit basert rundt akademisk kredibilitet, i stedet for forståelse.

      Her står rettspsykiaterene, med sine 11 års studier, i særklasse til å utvikle «arrogansesykdommer».

  6. Rune Fardal 15. april 2012 på 08:40 #

    Denne åpenbare autoritetstro som gjennomsyrer samfunnet, det man automatisk tar det for gitt at en autoritet eller person med fine titler tilsynelatende har mer rett enn alle andre er årsaken til at justismord skjer. Man FORVENTER at det slike kommer med er velbegrunnet uten at man sjekker begrunnelsen! Man unnlater i realiteten å kvalitetsikkre fordi man lever i den villfarelse å tro at autoritet/fine titler er et utrykk for kvalitet. Om det hadde vært riktig, hvorfor skjer da justismord? Hvordan kunne Bjugnsaken skje?

    Rosenhan avslørte for en hel verden psykiatriens manglende troverdighet da han fikk 8 friske mennesker til å oppsøke psykiatriske sykehus med beskrivelse av at de hørte en stemme i hodet si 3 ord :»empty», «hollow» og «thud». Med ett unntak ble alle diagnostisert med schizofreni! Problemet var at alle var friske! Da dette ble avslørt sa sykehusene at de ville avsløre om Rosenhan sendte nye pasienter. Etter en måned mente de å ha avslørt slike. Problemet var bare at Rosenhan ikke hadde sendt noen…..

    Mer her: http://www.sakkyndig.com/psykologi/artvit/rosenhan1973-2.pdf

    Husebys/Solheims vurdering skapte umiddelbart reaksjoner hos et samlet psykiatrisk miljø både i Norge og internasjonalt. De nye sakkyndige har da også kommet til helt andre og mer dokumenterte diagnoser i tråd med den adferd Breivik faktisk fremviser. Det fremstår som åpenbart at de første sakkyndige drev bekreftelsessøking utifra en forutintatt holdning til paranoid schizofreni. De samme sakkyndige driver på i nye saker i dag.

    Det alvorlige er jo at dette skjer hver eneste dag i mange rettsaker. Kvamsaken er typisk der sorenskriveren ukritisk støttet seg på barnevernets vurderinger, til tross for at deres vurdering åpenbart var feil og forutinntatt. Slike endte sorenskriver Skjeldal i Hardanger tingertt opp med i en sak å påstå det var best for søsken å vokse opp sammen og lot dem bo med sin mor tross domumentert grov omsorgsvikt. Da det ene barnet nektet bo med sin mor og flyttet til far, var sorenskriverens påstand i neste sak plutselig at det ikke var viktig at søsken bodde sammen!! Han som andre tilpasser sin vurdering utifra en forutinntatt holdning og ikke utifre barnas beste.

    På toppen av det hele hadde han ikke lov til å være dommer da han ikke hadde de nødvendige formaliteter til dette!

    Det er derfor all grunn til å kreve kvalitetsikring av både sakkkyndige og dommere for at man skal ha tillit til deres vurderinger.

  7. Anonym 15. april 2012 på 10:12 #

    Må dessverre (for deg) arrestere deg på et par punkt, Strøksnes:

    1) Generaliseringsfella: Du vet tydeligvis ikke at kognitiv terapi («samtaleterapi») dominerer stadig mer i behandlingen av lettere psykiske lidelser, SSRIs er IKKE førstevalg som terapiform og brukes helst ikke av legene, da man er godt klar over bivirkninger. Noe annet er selvfølgelig hva pasienter krever å få av legen, og her kunne nok legene gjort mest i å forhindre unødig foreskriving.
    2) Mange legemidler i dag brukes fordi man har empirisk (erfarings-) grunnlag over tid som forteller at de har effekt, selv om det ikke kan dokumenteres nøyaktig hvorfor de har effekt, dette gjelder mange ulike legemidler, ikke bare psykofarmaka.

    Les deg opp på noe annet enn skandaleoppslag og konspirasjonsteorier neste gang, Strøksnes. Enda bedre, snakk med noen som faktisk utøver faget du kritiserer, så kanskje du får litt mer innsyn enn en lekmann til neste gang!

    • Thomas Remme 19. april 2012 på 09:30 #

      Vet om mange som har fått piller rett i labben, og ikke engang blitt spurt om de kunne tenke seg samtale-terapi.

      …og det er kanskje like greit – der er LANG ventetid for å komme til, og hvis du ikke er syk nok, blir du som regel avvist. Alternativet er da å oppsøke psykolog på egen hånd, og betale mellomlegget (eller hele greia) selv.

      Forresten så tar du ikke fatt i problemet med bivirkninger av disse medisinene; bl.a. nedstemthet er faktisk vanlig, i tillegg til selvmordstanker(!). De er også vanedannende.

      En skulle tro det var billigere og bedre med samtaler for de som sliter litt…

    • Hannemoss 20. april 2012 på 08:38 #

      Det er viktig å være klar over at det gjøres flott arbeid mange steder, at medisiner ikke er førstevalg, og at en møter mennesket med respekt og helhetlig tenkning flere steder. Flott at du jobber et slikt sted,da!

      Men det er faktisk ikke nødvendig å benekte at det kanskje er unntakene mer enn regelen. Store sykehus i Oslo, travle dps´er utover i landet har ikke ressurser til så mye og er pålagt å tilby medisiner før behandling. Hvis folk ikke takker ja til det, får de avslag for videre oppfølging.

      Det er flott om dere har meningsfulle diskusjoner på din arbeidsplass, at dere satser på å spille på de gode kreftene , men ikke legg lokk på at det ikke er slik overalt.

      Les statistikkene over legemiddelbruken. Les forskning om selvmordstallene inne på avdelingene.

  8. Pål Terje Aubert 15. april 2012 på 10:25 #

    Noe av det beste og mest innsiktsfulle jeg har lest på lenge.

  9. Anonym 15. april 2012 på 10:39 #

    Bloggen treffer spikeren på hodet. Mye av psykiatrien (og for så vidt psykologi) er ikke basert på objektive vitenskapelige resultater. I tillegg til overdiagnostisering, og resultatet er at mennesker ødelegges. Hva folk gjør privat er en ting, men når samfunnet skal betale bør man stille det enkle spørsmålet – hvor mange blir faktisk friske, evt. hvor mange får et varig bedre liv av å få hjelp fra psykiater eller psykolog? Dessverre finnes det veldig lite slikt tallmateriale i dag som understøtter den store bruken av ressurser og medisiner. Det meste virker å være basert på hypoteser, for eksempel krisepsykiatri, og mye av det kommer fra bransjen selv som i utgangspunktet tjener på langvarige pasientforhold. Resultatet er sykeliggjøring og diagnostisering av «normale» livsfaser, som igjen gir negativ påvirkning og bivirkninger, og dertil mange uføre. For eksempel kunne nok ABB blitt ufør på bakgrunn av de «diagnosene» han nå har fått.

  10. Anonym 15. april 2012 på 11:40 #

    Det er jo tydelig at forfatteren her ikke har greie på hverken psykiatri eller forskning.
    Et underholdene innlegg, men lite utover det. Jobber ikke innen psykiatrien selv sliknat det er sagt, men morsom at hvem som helst tror de skal kunne vite alt om psykiatrien. Som om jeg skulle inbille meg at jeg viste alt om petronliunsteknologi ved å lese noen populærvitenskaplige artikler.

    Bare en lite kommentar, dersom det er en kjemisk ubalanse i hjernen så har det vel ikke noe å si om det er en årsak eller effekt så lenge medisinen virker. Har forsåvidt ikke noe å si om det er placeboeffekt heller så lenge denne er god og folk blir bedre og kommer igang med livet sitt igjen, og dermed kommer ut av en ond sirkel. SSRI er som oftest ikke noe man står fast på over mange år.

    • Norn 15. april 2012 på 21:45 #

      Fordi du kan lite er ikke det noe argument for at andre kan like lite.

      • Anonym 15. april 2012 på 23:17 #

        Jeg innser iallefall at jeg kan lite, noe andre tydeligvis ikke gjør. Vil nok påstå at jeg kan betydelig mer enn artikellforfatteren.

        • Hannemoss 29. april 2012 på 15:52 #

          Men vi er mange som opplever at menneskelig lidelse blir sykeliggjort og medisinert i så stor grad at livet blir enda vanskeligere. Flott hvis litt medisin hjelper, men tenk hvis en hadde kommet til like gode resultater ved å lære å romme livet, med sorger og gleder? Og ihvertfall ikke begynne i den enden hvor en blir fratatt håp og satt på så store doser medisiner at en sover opptil 22 timer i døgnet og ikke klarer å snakke lenger…!
          I dette feltet er det ingen enkle fasitsvar og psykiaterne og medisinfirmaene har alt for stor makt!

    • Eivind Olsnes 16. mai 2012 på 00:18 #

      Et utmerket eksempel på en komplett intetsigende kommentar, fullstendig uten argumenter. Du har en lang vei å gå, om du skal gi noe mening til noen andre enn deg selv.

      Placeboeffekt er nå så sin sak, en annen ting er bivirkninger av medisiner -svært omfattende for mange og ofte går de ikke over før mange år etter at man har sluttet på medisinene.

      Det taler heller ikke til sakens fordel at medisinene er rådyre og at det er den norske stat som betaler medisingigantenes kjempeinntekter.

      Tips: Om du vet lite, ikke dra konklusjoner.

  11. Ambulabat 15. april 2012 på 12:08 #

    Enn trenger vel ikke se lenger enn det faktum at vi per dags dato ikke vet hvordan hjernen fungerer biologisk. Dette gjør enhver vitenskap som teoriserer rundt menneskers sinnstilstand problematisk.

  12. Jacob Lygren 15. april 2012 på 13:16 #

    Både psykatrien og jussen må undersøkes for å finne ut hvordan tilregnelig/utilregenlig i forskning og domstolen skal vektlegges i fremtiden. Lyngheisenteret er en erstatningsak der gammel og ny kunnskap skal begrunnes og prøves ut samtidig.

  13. Oda Djupevåg 15. april 2012 på 13:31 #

    Mange leger er nok kjøpt og betalt av legemiddelindustrien. Bruken av legemiddel er lite gjennomtenkt og tidvis farlig. Psykiatrien mangler kunnskap og empiri til å vite langtidseffektene av medisinene de skriver ut. Dagens psykiatri har en lang vei å gå for å bli en påliteig vitenskap. I dag er det meste gjettverk

    http://odadjupevag.blogspot.com/

  14. Norn 15. april 2012 på 21:43 #

    Les litt om psykiatriens historie, om de ulike «avanserte behandlingsformer» og teoriene bak. Mellom disse finner vi Dikemark med bruk av lobotemi og videre elektrosjokk. Nå er kjemi i skuddet. Før lobotemien hadde man andre spennende og avansert behandlingsformer, noen spesielt rettet mot kvinner. En av dem førte til oppfinnelsen av dildoen.
    Og nå… smørgåsbordet av ideer, teorier og avhandlinger som artikkelen antyder.

  15. Demos Demoso 18. april 2012 på 01:02 #

    Psykatri er synsing med alvorlige miner og hvite frakker, ofte korrupt på vegne av legemiddelindustrien.

  16. Hannemoss 20. april 2012 på 08:24 #

    Takk til Morten Strøksnes! Som pårørende og aktiv i Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse er det akkurat dette som har møtt oss innenfor psykiatrien.
    Livssmerte hos unge mennesker blir diagnostisert og medisinert, helt uten å se på de kontekstuelle, samfunnsmessige forholdene.
    Og etter tung medisinering blir mange kastet ut fra institusjoner til et uverdig liv, uten aktivitet eller oppfølging.

  17. Eivind Olsnes 16. mai 2012 på 00:05 #

    Det er bare å bifalle, dette samsvarer komplett med min erfaring med psykiatrien.

  18. Gjest 26. mai 2012 på 01:56 #

    Vi snakker om keiserens gamle klær. Keiseren trenger nye klær. De gamle er bare filler og han fremstår nå naken.

    Som psykologistudent skriver: «Psykiatrien og psykologien består utelukkende av vitenskapelige funn og kritiske diskusjoner av disse, så paradigmets integritet trenger du ikke være bekymret for.»

    Utelukkende? Neida. Det er ikke riktig. Jeg tror du må studere mer.

  19. Elsebeth Halckendorff 2. november 2012 på 13:13 #

    Pillerne virker i allerhøjeste grad. Jeg vil anbefale alle at læse Peter Breggins bog, «Braindisabling treatments in psychiatry», hvor han i kapitel 7 – med dokumentation – viser, hvor skadelige pillerne er for hjernen.