Testanlegget er åpnet. Men vi vet ennå ikke om det blir storskalarensing på Mongstad.
I går ble testsenteret for fangst av CO2 åpnet på Mongstad. Statsminister Jens Stoltenberg – han med månelandingen – stod for den offisielle åpningen, som skjedde i en optimistisk tone. Den kan vi slutte oss til. Det litt mer dystre bakteppet er en fersk klimamelding, der CO2-fangstens betydning som fremtidig klimatiltak er tonet noe ned. Det ser vi som et realistisk uttrykk for de teknologiske vanskelighetene Mongstad-anlegget har strevet med siden 2007.
Stoltenberg mente i 2007 at Norge skulle bli en pioner i arbeidet med CO2-fangst, såkalt «carbon capture and storage» (CCS). På Mongstad skulle vi utvikle et system som fanger CO2-gasssen, slik at den ikke slippes ut i atmosfæren. Etterpå skulle vi sørge for å lagre den trygt på havbunnen, gjerne i reservoar der det før hadde vært olje og gass. Hittil er det brukt nærmere seks milliarder kroner på Mongstad-anlegget.
Stoltenberg gav seg selv syv år på å løse oppgaven. Tidsfristen har sprukket flere ganger. Nå kan avgjørelsen om å bygge et fullskala renseanlegg for CO2 bli utsatt til 2016, og da vil anlegget kunne stå ferdig først i 2020. Men vi vet ennå ikke om det kommer til å skje, og om det i så fall kommer til å skje på Mongstad. Det er stadig mange skjær i sjøen. Teknologien er ennå umoden, og svært kostbar.
Det kan bli en fjær i hatten for norsk forskning og teknologi
Svaret på om prosjektet kommer til å lykkes, ligger delvis i hendene på Aker Solutions og franske Alstom. De er i ferd med å utvikle hver sin fangstmetode. Fordi dette er nybrottsarbeid, er det vanskelig å tidfeste når gjennombruddet kommer.
Jens Stoltenberg har trolig angret på de store ordene han brukte i nyttårstalen 2007. Han har nylig innrømmet at de teknologiske utfordringene med å fange CO2 er vesentlig større enn han og rådgiverne hans trodde på det tidspunktet.
Vi har hele tiden vært positive til å utvikle en ny fangsmetode for CO2. Men det er dessverre mange som tviler på om den metoden Mongstad-prosjektet satser på, vil bli lønnsom – og senere kan tilpasses tradisjonelle kullkraftverk.
På grunn av den økonomiske krisen i Europa og USA er en rekke andre CO2-fangstprosjekter midlertidig lagt på is. Det kan føre til at Norges prosjekt likevel er det første som kommer i mål.
Det kan bli en fjær i hatten til norsk forskning og teknologi. Men det er nok en grunn til at Stoltenberg var mer opptatt av sykling og skogplanting, og mindre av CO2-fangst, da han nylig la frem den nye klimameldingen.