En ulv i fåreklær?

Fethullah Gülen er blitt rost for å fremme toleranse og religionsdialog. Han er «Hocaefendi,» eller høyeste lærer, for sine tilhengere, og bevegelsen har stor innflytelse i Tyrkia.

STOR INNFLYTELSE: Det finnes over 1000 Gülen-inspirerte skoler i mer enn 100 land i verden. En av dem er Fatih College i Istanbul (bildet). ARKIVFOTO: OSMAN ORSAL, REUTERS

 

Fethullah Gülen er kanskje ennå et ukjent navn i Norge, men han er ikke ukjent ellers i verden. Han er blitt kalt «moderat islams ansikt» og en inspirator for muslimer over hele verden. Han har fått positiv omtale i blant annet New York Times, Economist og Le Monde.
I Foreign Policy i 2008 ble han stemt inn som en av verdens topp 10 intellektuelle (selv om dette nok skyldes at avstemningen ble omtalt i tyrkiske Zaman, og millioner av hans tilhengere stemte – og sørget i samme slengen for at alle de topp ti var muslimer). Han er blitt rost av Bill Clinton for å bidra til å fremme idealer om toleranse og religionsdialog. Andre igjen, har omtalt Gülen som en ulv i fåreklær, hvilket vi skal komme tilbake til.

Fem millioner tilhengere
Imamen Fethuallah Gülen ble født i Tyrkia i 1941, men reiste til USA i 1998, og fikk grønt kort i 2008. Fra fjellene i Penn- sylvania hvor han bor og har han skapt det enorme «Golden Generation Worship and Retreat Center» styrer han den nå verdensomspennende Gülen-bevegelsen som er god for mange milliarder dollar.
Han sies å ha rundt fem millioner tilhengere, som kaller ham «Hocaefendi,» eller høyeste lærer. Mye støtte kommer fra urbane, unge menn med høy utdanning. Gülen styrer grunnskoler, høyskoler, universitet, NGO-er, markeder, banker, aviser, TV-stasjoner, sykehus og fritidsklubber, og påstår selv at han representerer en moderat retning av islam som er forenlig med en moderne verden.

Over hele verden
Det er ikke lett å få oversikt, men det er anslått at det finnes over 1000 Gülen-inspirerte skoler i mer enn 100 land i verden. Det er muligens flere hundre Gülen-skoler i Europa i dag, bare i Tyrkia skal det være over 100 av dem, og over 125 skoler i 25 amerikanske stater.
Også i Drammen er det startet en skole hvor initiativtakere har røtter i Gülen-bevegelsen, og det eksisterer et norsk kulturelt Gülen-nettverk. Bondevik mener deres arbeid ligner hans på Fredssenteret, og han roses på Gülens hjemmesider. Bill Gates er en av de rike investorene som har donerte store summer til Gülen-foretak.
Selv sier Gülen-bevegelsen at de er et globalt cemaat eller samfunn, uten en sentralisert organisasjonskultur, og at deres fremste misjon er å styrke ideen at muslimer både kan være moderne og tro til muslimske tradisjoner. Dog, går man Fetullah Gülens skrifter nærmere etter i sømmene ser man at for moderne er det ikke heldig for muslimer å bli. Gülen er kritisk til Vestens overfladiske verdier og sekularisme, og Satan bringes ofte inn i talene hans.

Presidenten er disippel
Det som foruroliger Gülen-bevegelsens kritikere er at Fethullah Gülen allerede i tidlige skrifter beskrev sitt mål om å kultivere en elite-generasjon av høyt utdannede tyrkere – kosmopolitter godt etablert i muslimsk tro – som ville være i stand til å gi religion en viktigere plass i det tyrkiske samfunnet. Derfor mener mange at Gülen har en skjult politisk agenda, og ønsker å underminere det sekulære samfunnet i Tyrkia.

Bevegelsen utgjør ryggraden til AKPs myke makt

Det hevdes at de store pengesummene Gülen har til rådighet har vært brukt til å etablere Rettferdighet og Demokrati-partiet, Adalet ve Kalkınma Partisi (AKP) i Tyrkia, partiet som nå kontrollerer den tyrkiske regjering. Tyrkias første islamistiske president, Abdullah Gul, er en Gülen-disippel, og det påstås at også statsministeren Recep Tayyip Erdogan er det, sammen med Yusuf Ziya Ozcan, Tyrkias leder for høyere utdanning.

Lite åpenhet
Som forskere bekrefter, er bevegelsen lite transparent, og det har møtt stor kritikk i Tyrkia. I en undersøkelse i Tyrkia mente mange at Gülen-bevegelsen diskriminerte ikke-gülenister, og forhandlere følte seg presset til å selge gülenistenes aviser. De som ikke støttet AKP eller Gülen-bevegelsen kunne ikke vinne statlige anbud, ble det hevdet.
Tyrkiske journalister fremmer at det vært en uskrevet regel i landet om ikke å kritisere Gülen. En hendelse som kan tyde på at det er noe i ryktene, er arrestasjonen av den tidligere politisjefen Hanefi Avci, grunnet beskyldninger om bånd til en ytre venstre-gruppe kalt Revolutionary Headquarters. Året før hadde Avci, hvis barn hadde gått på Gülen-skolen, skrevet en kritisk og bestselgende bok om Gülen-bevegelsen. I boken påstår Avci at Gülen-nettverket var i ferd med å opprette en parallellstat innen politi- og rettssystemet, og han mente å ha dokumenter som kunne bevise saken.

Inngår symbiose med AKP
Hvilken innflytelse har Gülen-bevegelsen i Tyrkia i dag?
AKP og gülenistene har en gjensidig nyttig og symbiotisk relasjon, hvor Gülen-bevegelsen tilfører AKP en sivil basis, mens AKP tilfører gülenistene en politisk plattform for å fremme deres agenda. AKP og Gülen-bevegelsen har nå de facto eierskap over Tyrkias politi, mens de gjør inntog i MIT, den nasjonale etterretningstjenesten.
Innen medielandskapet dominerer de islamistiske avisene med en klar AKP-sympati. Den engelspråklige Today’s Zaman, som er skjellsettende for hvordan omverden oppfatter Tyrkias utvikling, ledes av gülenister og avisen har danket ut den sekulære Hürriyet Daily News. Forretningsmenn som tilhører Gülen-bevegelsen kan forvente å tjene mye mer enn de som er utenfor, men til gjengjeld kan gülenistene forvente økonomisk støtte for å utvikle sitt program på skolene.

Hva vil bevegelsen?
Gülen-bevegelsen har skapt et velsmurt og velfinansiert internasjonalt handels- og utdanningsprogram som ikke bare resulterer i stemmer ved valg, men som nå også utgjør ryggraden til AKPs myke makt i den utenrikspolitiske sfære. Det finnes en skillelinje i rettssystemet hvor sekularistene dominerer Høyesterett, og AKP, og dermed gülenistene, de lavere rettsinstanser. Dette skillet skaper store juridiske spenninger hvor dommer i stor grad anklages for å speile politiske interesser.
Gülen-bevegelsen har vært suksessrik, uten tvil, men det gjenstår å få full klarhet i deres agenda i Tyrkia og verden ellers. De har allerede stor politisk innflytelse i Tyrkia, men muligens er det riktig at de ikke ønsker en maktovertagelse som sådan. Journalisten Suzy Hansen refererer til en tyrkisk akademiker som i 2007 uttalte: «Hvorfor skulle de ønske å ta over staten? De har media, skoler, handel og samfunnet. Hvorfor skulle de trenge en stat når de har alt annet?»

fakta
gülen-bevegelsen
Startet av tyrkiske Fethullah Gülen (f. 1941), nå bosatt i USA hvor han driver bevegelsens hovedbase «Golden Generation Worship and Retreat Center».
Mange millioner tilhengere, fem millioner bare i Tyrkia.
Presenterer seg som en moderat retning av islam.
Mest kjent for å opprette skoler. Det finnes over 1000 Gülen-inspirerte skoler i mer enn 100 land i verden i dag. I Europa finnes flere hundre Gülen-skoler og -sentre.
Eier også mediehus, aviser, TV-stasjoner, banker, sykehus og kultursentre.
Er kritisert for å ha en skjult politisk agenda.fakta
Har sterke bånd til det tyrkiske regjeringspartiet AKP (The Justice and Development Party.

Tags:

Kommentarer