Byrådsleder Monica Mæland har tillatt skolene i Bergen å forfalle. Når man har styrt i snart ti år, nytter det ikke å skylde på forgjengerne.
Forfallet i bergensskolen har en lang historie. Bergens Tidende har hentet tall tilbake til slutten av 1970-årene, og når sant skal sies har det stått dårlig til hele tiden. Under vekslende regimer. Hverken Høyre, KrF eller Arbeiderpartiet har noe særlig å rose seg av.
Men da Frp og Høyre, og Monica Mæland, vant valget i 2003, var satsingen på skole – vedlikehold og et bedre inneklima inkludert – en av vinnersakene. Høyre var det partiet som skulle satse på skolen.
Oversikten BT har utarbeidet viser at etter en alvorlig svikt i 2004, kom et par år med gode påslag. Så gikk det på det jevne, eller mer presist – litt feile veien – før det etter 2009 har gått oppover igjen. Sånn sett kan vi litt velvillig si at Høyre-byrådet delvis har hatt en riktig retning på skolevedlikeholdet.
Problemet er at vedlikeholdet hele tiden – også i Høyres styringstid fra 2003 – har ligget langt under det nivået som trengs for å opprettholde bygningenes opprinnelige standard. I klar tale betyr det at standarden på skolene sakte men sikkert blir dårligere. Vi kan konstatere et generelt forfall.
Dette har byrådet vært fullt ut informert om. Under høringen 28. mars i år kom det frem at det ikke har manglet advarsler. De er til og med blitt fremført med styrke.
Det har vært til liten hjelp for skolene. Politikerne – og nå må vi rette skytset mot det sittende byrådet – har sviktet. Riktig nok var situasjonen ille også i Arbeiderpartiets regjeringstid, det skal sies. Men, og det er viktig, dét er ingen unnskyldning for at Høyre-byrådet har latt forfallet fortsette. Det løftebruddet blir særlig eklatant når vi betenker Høyres mange lovnader om satsing på skolen.
Nå kreves en satsing på rundt 300 kroner kvadratmeteren for å heve standarden, slik at dagens krav tilfredsstilles. Det blir det mye penger av. Men vi kan ikke se at byrådet har noe valg.
Om det skal skje gjennom en årlig heving av vedlikeholdsbudsjettene, eller om det skal overlates til et eget kommunalt selskap, kan muligens diskuteres. Det som er avgjørende er at byrådet holder et skarpt søkelys på problemene helt til de er løst.
Skolebygningenes vedlkehold, inneklima og miljø i vid forstand er basis for et godt læremiljø. Monica Mæland har tiden frem til 2015 på å vise at hun vil bøte på det skoleforfallet hun har administrert i snart ti år. Bare da kan hun unngå at skolevedlikehold blir et ubehagelig tema i neste valgkamp.