I demokratiets arnested fikk ikke grekerne lov av Markedet til å være med å avgjøre sin egen fremtid. Liberalismen er blind for en del strukturer som gjør folk ufrie. Dagens oppfatning av frihet blir utfordret av Idéhistorikeren Quentin Skinner på UiB i morgen.
INNGREP GIR FRIHET: Den til dels konstruerte valgfriheten man så hellig omfavner i de borgerlige partiene, leder til skjev permisjonsfordeling mellom mann og kvinne, skriver Gøran Thengs. Når SV vil tredele svangerskapspermisjonen, vil de fremme en positiv frihet for alle borgere til å kunne realisere seg selv. FOTO: SARA JOHANNESSEN, SCANPIX
Fram til den britiske filosofen Isaiah Berlins artikkel «Two Concepts of Liberty» (1958), var frihet forbundet med fraværet av noe inngripende. Berlin påpekte derimot at det må skilles mellom to typer frihet. Den negative frihet defineres som friheten fra tvang og inngrep i borgernes rettigheter.
Den positive frihet er friheten til å realisere seg innenfor samfunnet, noe som forutsetter et politisk skapt handlingsrom. Berlins poeng var at de to frihetene ofte vil kollidere med hverandre. Konteksten var Den kalde krigen, og i Den frie verden var det naturligvis teorien om negativ frihet som forble dominerende.
Inngripende stat
Når SV for eksempel vil innføre obligatorisk tredeling av fødselspermisjon, vil de negative frihetskjemperne i opposisjonen kalle det et inngrep i folks valgfrihet, mens SVs formål med tredelingen nettopp er å fremme den positive frihet. Den til dels konstruerte valgfriheten man så hellig omfavner i de borgerlige partiene, leder til skjev permisjonsfordeling mellom mann og kvinne. SVs frihet kolliderer med den borgerlige.
Når slike saker er blitt diskutert innenfor rammene av Berlins kaldkrigs-skille mellom friheten fra og friheten til, har det gitt opphav til et negativt syn på staten. Enhver statlig inngripen vil pr. definisjon være et brudd med liberalismens moderne frihetsideal – når makthaverne vil definere positiv frihet for folket, blir staten forbundet med totalitarisme.
En tredje frihetsteori
Dette er deler av idéhistorikeren Quentin Skinners kritikk av liberalismen. Han definerer en tredje type frihet: uavhengighet fra vilkårlig makt. Man er ufri når man er i et avhengighetsforhold til en annen og fratas medbestemmelsesretten og muligheten til å realisere seg. Bare vissheten om at man kan bli utsatt for vilkårlig makt, gjør individet ufritt.
Skinner stiller seg fremst i en lang teoretisk tradisjon – republikanismen, som ikke må forveksles med det republikanske partiet i USA. Republikanismens røtter er å finne tilbake i antikken. Skinner gjenfinner ideene i renessansen gjennom en radikal nylesning av Machiavelli.
Det republikanske frihetsidealet kommer først konkret til uttrykk i 1600-tallets England – i kampen mellom Cromwell og de radikale parlamentarikerne mot kongen, hans vetomakt og de liberale. Idealet er videre nedfelt i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776. I dag peker republikaneren Skinner paradoksalt nok på de nordiske, monarkiske velferdsstatene som «håpefulle fyrtårn for republikanere verden over».
Mangler frihet til å varsle
Ifølge Skinner fører vår tids begrensa forståelse av frihet til at vi ikke evner å fange opp viktige avhengighetsrelasjoner i samfunnet. En arbeidstaker som ikke tør varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i frykt for å miste jobben, er helt fri fra inngrep i lys av den negative frihet. Men han er låst i et avhengighetsforhold til arbeidsgiveren, som i lys av republikanismen gjør ham ufri. Økt vikarbruk og midlertidige ansettelser gjør arbeidstakeres avhengighetsforhold til arbeidsgiver høyrelevant i dag.
Rasjonalet for en sterk fagbevegelse i samspill med staten, og en positiv arbeidsmiljølovgivning, kan altså baseres på et frihetsideal som skal hindre fremveksten av sosial dumping og utbytting av arbeidere. Det forutsetter en ny måte å se frihet på som gjør stat og frihet kompatibelt. For en republikaner utgjør frie og selvstendige borgere staten. Staten består av, er til for og står ansvarlig overfor borgerne.
Kvinners frihet
Når feminister blir forsøkt gjort irrelevante som følge av at «kvinner er frigjorte» og «det ikke er mer å kjempe for», kan en med Skinner parere med at tradisjonelle kvinneyrker er belasta med lav lønn og uønsket deltid, og at kvinnerepresentasjonen i styrer er lav – strukturer som fortsatt holder kvinner nede.
Kvinner er fortsatt frie fra inngrep i deres hverdag – men en republikansk analyse av slike strukturer gir en mer dekkende forståelse av kvinners frihet.
Fratatt medbestemmelsesrett
Til sist kommer Skinner til sin rett i møte med dagens EU. I de italienske bystater var man kun ansett som en fri borger hvis man levde i en fri stat – civitas libera – sterk nok til å sikre borgerne selvstendighet. I Skinners lesning av Machiavelli er det nettopp staten som verktøy for å sikre samfunnets beste som er det sentrale. I moderne kontekst blir velferdsstaten selve forutsetningen for frie borgere.
Skinner peker (…) på de nordiske velferdsstatene som «håpefulle fyrtårn for republikanere»
Valgfriheten til søreuropeiske velgere begrenses i dag til hvilke ettergivende politikere de vil ha til å gjennomføre kuttpolitikken til EU-kommisjonen, sentralbanken og IMF. De gjøres totalt avhengige av institusjoner de aldri har samtykket til å bli styrt av. Grekernes situasjon er særlig illustrerende. Da tidligere statsminister Papandreu foreslo folkeavstemning om innføringen av EUs redningspakke, ble han fordømt i en flodbølge av teknokratisk indignasjon. I Hellas, demokratiets arnested, fikk ikke grekerne lov av Markedet til å være med å avgjøre fremtiden for seg selv og sine etterkommere.
Høyres frihet
Undertegnede er ikke den første til å framheve Skinner som en mulig akademisk ledestjerne for venstresida. Skinner setter fingeren på en ufrihet som i liberalismen er tåkelagt. Den moralske og rasjonelle begrunnelse for en aktiv politikk som tilrettelegger for frihet gjennom medbestemmelse og selvstendighet, blir mer overbevisende når målet er å bli kvitt ufrihet. Målet for ethvert moderne, vestlig samfunn har jo nettopp vært menneskers frihet.
Høyre vil sannsynligvis dominere i neste regjering. De kaller seg et konservativt parti bygd på liberale verdier. Dette er partiet som nylig tok til orde for uanmeldte skolerazziaer med narkohunder, fulgt opp av et landsmøtevedtak om forbud mot tigging. Videre fronter Høyre en «oppmykning» av arbeidsmiljøloven, for å gi arbeidere friheten til å designe sitt eget arbeidsliv. Høyre sørget også for vedtakelsen av datalagringsdirektivet, som åpner for overvåking av oss alle og som dermed har økt staters vilkårlige makt over borgerne.
Staten skaper frihet
Feltet fremstår altså som vidåpent for enhver som vil diskutere reell frihet. I statsvitenskapen sier man at et parti som nyter høy tillit på et politikkområde, innehar sakseierskap. De borgerlige har lenge hatt eierskapet til borgernes frihet i møte med «den inngripende staten». Skinner argumenterer derimot overbevisende for at staten er en forutsetning for friheten – en innsikt venstresida bør benytte seg av.
Skinners forelesning kan ikke promoteres nok. Jeg tok meg nettopp friheten til å invitere deg dit.
fakta
Quentin Skinner
Quentin Skinner, (f. 1940) var professor ved Cambridge University (1977-2007) – og virker nå ved University of London.
Utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Har gitt viktige bidrag til historiefaget og politisk tenkning, og regnes i dag som en av verdens ledende intellektuelle.
Skinner inngår i de nasjonale «1814-forelesningene», som skal belyse viktige problemstillinger rundt konstitusjon og folkestyre i forbindelse med det forestående grunnlovsjubileet.
Forelesningen «The Genealogy of Freedom» holdes på Studentsenteret klokken 14.15 i morgen.