Lykkelig som syk

 Før var diagnoser noe vi døde av. Nå trenger vi dem for å leve.

Sjelden har spissformuleringene stått i kø slik de gjorde da tankesmien Civita i går inviterte til frokostmøte i Oslo under overskriften ”Vi er alle pasienter nå”, noe som også er tittelen på tidsskriftet Minervas siste utgave.

SYKT: Spissformuleringene kom tett da Civita i går inviterte til frokostmøte i Oslo under overskriften "Vi er alle pasienter nå". FOTO: SCANPIX

Temaet inviterer til oppgitte, sarkastiske sukk: Milliarder av fattige kunne virkelig trenge et legebesøk, men får det ikke, konstaterte Inge Lønning. På den annen side er vi i Norge overlesset av leger, som – sammen med andre faggrupper – prøver å ta unna et umettelig behov for hjelp til stadig mer diffuse lidelser.

Teologiprofessoren mener en forklaring ligger i at det finnes grenser for hva moderne mennesker kan forbruke av ting, men ikke for hva vi kan forbuke av tjenester. Og siden helse er det ypperste av alle goder, er helsetjenestene de mest etterspurte. Helse erstatter frelse, og ikke bare det: ”Alle små symptomer på mistrivsel som før kunne håndteres i familien, finner i dag kun én relevant arena: Legekontoret”. Der sitter legene, ”lytter i de foreskrevne ti minutter og skriver så ut en resept for noe de håper i alle fall ikke skader pasienten”, sa Lønning, for ”hvis man ikke får med seg en resept fra et legebesøk, føler man seg jo snytt”.

Inge Lønning var i sitt ess. Det var også resten av panelet, som fyrte løs mot pasienter/brukere, mot pasientorganisasjoner, leger, byråkrater, politikere, legemiddelindustrien – mot alle trollets mange hoder. Litt mer av dette straks.

Det alternative perspektivet var også på restaurant Christiania, men ikke i panelet: Monica Wegling, rådgiver i KS, kom i fjor med doktoravhandlingen ”Kulturmenneskets byrde og sykdommens velsignelse”. Hun bestrider ikke situasjonsbeskrivelsen, men mener at den tilsynelatende galskapen er nødvendig.

Wegling tar utgangspunkt i Sigmund Freuds klassiske verk ”Ubehaget i kulturen” fra 1930. Ifølge psykoanalysens far fordrer moderne samfunn at mennesker undertrykker sine naturlige drifter, de må tilpasse seg regler, begrense seg og ta seg sammen, samtidig som de stadig minnes om naturens overmakt og kroppens skrøpelighet. Tilværelsen er forferdelig, mente Freud, ubehaget må enten overvinnes eller dempes på ulike måter.

Tidligere kunne folk bruke religiøs tro som lindrende middel, noe Freud også påpekte. Wegling mener helsevesenets praksis med screening har noe av den samme funksjonen i moderne, sekulariserte samfunn. Folks ubehag lindres av å få behandling selv om de egentlig er friske.

Tilbake til dem som snakket på gårsdagens møte: Alle var enige om systemfeilen, uenigheten gjaldt hva som er verst og hvem som er mest skyldig. Inge Lønning ville ha et tak på antall leger, rett og slett for å kvele etterspørselen ved å kutte i tilbudet. Lege Elisabeth Swensen mente pasientorganisasjonene – særlig i allianse med legemiddelindustrien – var et større problem. ”Organisasjonene rekrutterer folk til sine diagnoser”, sa Swensen, og viste blant annet til at Landsforeningen for hjerte- og lungesyke arrangerer gateaksjoner for å måle folks blodtrykk.

Nevnte organisasjons generalsekretær Frode Jahren medga at denne virksomheten var tvilsom, men var mer opptatt av en sjelden gjest på Civita-møter: Klasseperspektivet. Hvorfor gis det et generelt tilbud om gratis mammografiscreening, men ikke screening for kols, lungekreft og hjerte- og karsykdommer? Brystkreften tar langt færre liv årlig enn de andre sykdommene.

Jahrens svar var at de tre sistnevnte er livsstilssykdommer som primært forekommer i lavere sosiale lag, der det røykes mer og spises usunt, mens brystkreft oftest rammer høyere utdannede kvinner, noe som henger sammen med høyere alkoholforbruk.

Noen er altså, ikke så overraskende, flinkere til å få byråkraters og politikeres øre. Men klassefaktoren kan også virke på en annen måte. Nå er tidlig ultralyd kanskje i ferd med å bli et offentlig tilbud. En av grunnene er, påpekte Inge Lønning, at folk med råd kjøper seg den kontroversielle tjenesten på det private marked, og ”da blir det plutselig et spørsmål om rettferdighet”.

Overdreven forebygging på alle mulige felt skaper usikkerhet og falske diagnoser, det kunne panelet enes om. Et skolebarn som har det litt leit eller er litt feit snappes for eksempel opp av ivrige helsesøstre og geleides mot legene – og så kanskje videre til et liv i uføretrygd, påpekte lege Elisabeth Swensen.

Og panelets fjerdemann, filosof Lars Fr. H. Svendsen, ga mot slutten det som kunne være en passende oppsummering: ”Heller etter snar enn føre var”.

Men så var det nevnte Sigmund Freud, tilværelsens ubehag og behovet for diagnoser: ”Nevrotikerne klager på sin sykdom, men de gjør mye utav den, og hvis det blir snakk om å ta den fra dem, vil de forsvare den som en løvemor forsvarer sin unge”. Folkets hunger etter diagnoser er vanskelig for politikerne. Ikke alle kan være syke, noen må jo diagnostisere, pleie og produsere medikamenter. Det er også en del av tilværelsens ubehag.

Kommentarer