Med politikk som pynt

Kanskje Anders Behring Breivik er utilregnelig likevel.

 

Det ble spetakkel da psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim i november konkluderte med at Anders Behring Breivik var psykotisk og utilregnelig da han gjennomførte sitt massedrap i fjor.

 

En bred opinion mente Breivik umulig kunne være utilregnelig samtidig som han viste evne til å jobbe så målrettet som han gjorde under planlegging og gjennomføring. Samtidig pekte eksperter på at verdensbildet og de ytterliggående oppfatningene Breivik har gitt uttrykk for er vanlige i høyreekstreme miljøer, mens de to psykiaterne rubriserte dem som bisarre vrangforestillinger. Også Breivik selv var vred: Han ville jo anerkjennes som politisk aktivist.

 

Protestene ledet til at to nye psykiatere ble utpekt. Agnar Aspaas og Terje Tørrisen leverte sin alternative rapport i april. Konklusjonen deres beroliget både opinionen og mannen som nå sitter for retten i Oslo tinghus: Tilregnelig, ikke psykotisk.

 

Snart barker de to psykiaterduoene sammen, men en viktig del av forspillet kom i går. Da møtte de fremste ekspertene på terrorsakens politiske aspekt som vitner. Tilsynelatende støttet de opp om psykiaterduo nummer to.

 

Historiker Terje Emberland poengterte at Breivik tilfredsstiller alle viktige kriterier for å være en klassisk fascist. Det gjelder hans forestilling om at vi trues av demoniske aktører som styrer Europa mot undergangen, at dette må møtes med væpnet motstand, nasjonal oppvåkning, en rensende borgerkrig og så til slutt nasjonal gjenfødelse.

 

Samfunnsviteren Tore Bjørgo tegnet Breivik som en ganske typisk voldelig høyreekstremist, rettet mot muslimene som den store trusselen. Bjørgo påviste flere likhetstrekk mellom Breivik og Arne Myrdal, som ledet ”Folkebevegelsen mot innvandring”, og som i 1990 ble dømt for å ha planlagt å bombe asylmottaket på Tromøya ved Arendal.

 

Parallellen til Myrdal kan for øvrig ta bort noe av byrden fra internettets skuldre. Det fantes ondt liv også i Norge før www-remsene gjorde sitt inntog.

 

Etter Bjørgo kom journalist Øyvind Strømmen, som de siste årene har jobbet med å kartlegge høyreekstreme og såkalt kontrajihadistiske miljøer, spesielt på internett. Strømmen fulgte opp de andre: Breiviks tanker finnes både her og der i nettets mørke kroker – til dels også i organisasjoner som opptrer i dagslys.

 

Men aktørene i tingretten vet jo hva alt dette til slutt koker ned til. Alle ekspertene fikk spørsmål om hvorvidt noe likevel var gåtefullt ved Breivik. Emberland kunne ikke helt forklare hvordan Breivik gikk fra overbevisning til handling. Bjørgo syntes det var vanskelig å få noen av Breiviks personlighetstrekk til å stemme med den jevne terrorist, for eksempel hans grandiose selvbilde og emosjonelle flathet.

 

Og Øyvind Strømmen sa at Utøya-massakrens omfang og gjennomføringsmåte, egentlig ikke stemmer med det generelle bildet.

 

Nettopp her kan kjernen i tilregnelighetsspørsmålet ligge. Anders Behring Breiviks tankeverden er ikke så spesiell. Det spesielle er at han gikk til aksjon ved å rusle rolig rundt på en øy i Tyrifjorden og skyte barn i hodet. Med andre ord: Det er ikke sikkert han gikk til aksjon ut fra en politisk overbevisning. Han kan ha brukt politikken som pynt til egen galskap, akkurat som ridderordenen og andre påfunn.

 

Torgeir Husby og Synne Sørheim kan få rett i konklusjon, men stryk for premissene.

Kommentarer