Antisemittisme på norsk

Norsk antisemittisme har en lang og dyster historie. Lyspunktet er at den anno 2012 er relativt liten.

En fersk undersøkelse viser at 12,5 prosent av det norske folk – eller rundt 600.000 nordmenn – har utpregede fordommer mot jøder. Det er et høyt tall, særlig sett på bakgrunn av at nordmenn flest sjelden kommer i kontakt med jøder. Den jødiske minoriteten i Norge utgjør for tiden rundt 1500 personer. Dermed kan vi legge til grunn at fordommene bunner i andre faktorer enn personlige erfaringer. Undersøkelsen viser også at Norge befinner seg på linje med land der antisemittismen er liten, så som Danmark, Sverige, Nederland og Storbritannia.
Så mange som 26 prosent av svarerne sier at de mener det er riktig at «jøder ser på seg selv som bedre enn andre». Og tett oppunder 20 prosent tror at «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser».
Noen av disse fordommene må overlevd fra en mer antisemittisk mellomkrigstid. Når det gjelder påstanden om at jødene jobber for å fremme jødiske interesser, så er det både legitimt og lite omstridt, på samme måte som nordmenn jobber for å fremme norske interesser. Det er mystifiseringen om at det skjer «i det skjulte» som fører vill, for den skal henlede tankene på den verdensomspennende, jødiske konspirasjon.

En annen skamplett på Norges rykte er av nyere dato

Den er et blindspor.  Det samme er oppfatningen om at Israels behandling av palestinere kan sammenlignes med Nazi-Tysklands holocaust. Det er virkelig inkommensurable størrelser. At en av fire mener at jøder i dag utnytter minnet om holocaust til egen fordel, er mindre oppsiktsvekkende. Også mange jøder har reist sterk kritikk mot det de mener er en kommersialisert holocaustindustri.
Derimot er det helt utillatelig å la norske jøder hefte for Israels kriger – og den politikken Israels regjering til enhver tid fører.
I forberedelsene til grunnlovsjubileet i 2014 kommer vi ikke utenom den såkalte jødeparagrafen, som forbød jøder adgang til riket. Men dette var ikke noe nytt. Det er viktig å minne om at Grunnloven av 1814 videreførte en praksis overfor jødene som var nedfelt allerede i Christian femtes norske lov av 1687. Så forestillingen om den mystiske «jøden» har en lang historie.

Noen enslige, modige menn, der iblant Henrik Wergeland, kjempet mot jødeparagrafen, og den ble fjernet i 1851.
En annen skamplett på Norges rykte er av ferskere dato. Høsten 1942 stilte norsk politi beredvillig opp for å deportere norske jøder – norske statsborgere – til utryddelsesleirer i det tyskbesatte Polen. Den 26. november ble 532 jødiske menn, kvinner og barn sendt fra Oslo med «Donau». Totalt ble over 700 norske jøder sendt ut av landet. Bare 26 kom tilbake. Det var med god grunn – og på høy tid – at statsminister Jens Stoltenberg tidligere i år ba om unnskyldning for det overgrepet som den gang ble begått.

Kunnskap må være viktigste redskapen til å få bukt med disse fordommene, enten de befinner seg hos etniske nordmenn eller hos muslimske innvandrergrupper. Da må skolen, i vid forstand, være den rette arena.
Undersøkelsen viser dessverre også at norske fordommer ikke bare gjelder den lille og sårbare gruppen av jøder. Svarene avslører at nordmenn er enda mer negative til andre minoriteter, så som muslimer, somaliere og romfolk. Her er det mye å ta fatt i.

Tags: ,

Kommentarer