Tull med tall

ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

Kristin Clemet forteller eventyr. Hun påstår at arbeidsinnvandring er lønnsomt.

Okay, denne er til Kristin Clemet og hennes gjentatte påstander om at hun «er sikker på at innvandring er positivt for økonomien». Og det selv om SSB, Finansdepartementet, regjeringsoppnevnte utvalg og en rekke ledende økonomer sier det motsatte. Her skal vi konsentrere oss om arbeidsinnvandring:

Begynn med å gå inn på hjemmesiden til Statistisk sentralbyrå, ssb.no. Oppe til høyre vil du se et tall, det heter bruttonasjonalprodukt (BNP), altså verdiskaping pr. innbygger pr. år. For tiden står det på 547.268 kroner.

Dette er et gjennomsnittstall, det inkluderer deg og meg, pensjonister, barn, uføretrygdede, industriarbeidere og offentlig ansatte. I praksis står vi nordmenn bak verdens høyeste verdiskaping pr. innbygger. Så er vi da også rike, eller riktigere, staten, er rik. Vi har lagt oss opp en formue. I Oljefondet står det nær 800.000 kroner pr. innbygger.
I en kronikkog i et debattinnlegg her i BT har Clemet, som et ledd i markedsføringen av boken «De nye seierherrene», et sammensurium av ideologdrevet liberalisme og ønsketenkning, både hevdet at arbeidsinnvandring er lønnsomt og at innvandrere fra EØS har en høyere arbeidsdeltakelse enn etniske nordmenn.

Det kan være at Clemet tror dette, da er hun bare kunnskapsløs. Men sannsynligvis vet hun bedre. Da er hun med en eufemisme, sparsommelig med sannheten. For sannheten er en annen: Sannheten er at arbeidsinnvandrerne, med unntak for de aller best utdannende, drar ned velstanden, reduserer bærekraften i velferdsstaten og påfører oss enorme utgifter til infrastruktur.

La meg begynne med påstanden om at EØS-innvandrerne arbeider mer enn oss nordmenn. Clemet skriver: «Sysselsettingen (blant personer fra EØS) er høyere, 71 mot 69 prosent (for nordmenn), ifølge SSBs siste tall.»
Hvordan kommer hun frem til disse tallene? Jo, ved å sammenligne de som kommer fra EØS-området med alle nordmenn mellom 15 og 74. Når møtte du sist en 74 år gammel arbeidsinnvandrer fra Polen?

De aller, aller fleste som kommer er relativt unge, men om vi sier at arbeidsinnvandrerne er mellom 25 og 54 og de fleste menn, som de er, viser de siste tallene fra SSB at arbeidsdeltakelsen er på rett under 90 prosent for etniske norske menn. For kvinner ligger den etnisk norske arbeidsdeltakelsen på godt over 80 prosent.

Som vi ser: Jukser man med nevneren, kan man få de mest fantastiske resultat. Det offentlige Brochmann-utvalget, som så på hvor bærekraftig innvandringen er, har derimot riktig konklusjon, trolig fordi de kan enkel brøkregning. Deres tall viser at EØS-innvandrerne har lavere deltakelse enn nordmenn i alle aldersgrupper mellom 25 og 64.

Men gjør ikke arbeidsinnvandrerne BNP høyere? Selvsagt gjør de det. Hvis vi importerte en million kinesere i året, ville også det samlede BNP gå opp.

Men også dette er irrelevant. Det vi må se på, er verdiskapningen pr. hode. Skal arbeidsinnvandrerne være lønnsomme, må de ikke bare arbeide minst like mye som nordmenn, de må også skape like store verdier som nordmenn.

Hver eneste arbeidsinnvandrer og han og hennes barn og ektefelle må altså skape verdier tilsvarende 550.000 kroner hvert år så lenge de er i live, og de må også være i stand til å øke produktiviteten tilsvarende det en gjennomsnittlig nordmann gjør.

Den gjennomsnittlige arbeidsinnvandrer gjør ikke det. Han ligger langt, langt etter nordmannen. For hvor jobber disse som kommer? Jo, i næringer som har lav produktivitetsutvikling. De jobber i hovedsak som tjenere for nordmenn. De bygger hytter, og de serverer øl. Men samme hvor fort de spikrer, og samme hvor fort de bærer øl, så kan de ikke gjør det raskere enn fysikken tillater.

Vi åpnet opp for den storstilte arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa i 2004. Mellom 1973 og 2003, sier SSB, økte den norske produktiviteten med 2,5 prosent pr. år. Fra 2004 til 2011 gikk produktiviteten opp med bare 1,1 prosent, langt lavere enn i resten av OECD. Så har da også Norge vært den største mottakeren av arbeidsinnvandring av alle land i OECD i denne perioden. 

De som kommer, får selvsagt også del i nasjonalformuen. I fjor var nettoinnvandringen til Norge på knapt 50.000 personer. Det reduserte verdien på Oljefondet med én prosent.

Når flere deler den samme kaken, blir det mindre kake på hver. Hele 44 prosent av disse var fra Polen eller Baltikum. De bosatte seg i pressområdene Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland.

Oslo har i svært mange år nå hatt en nettoutflytting av etniske nordmenn, men langt flere innvandrere flytter inn til Oslo enn nordmenn flytter ut. Så i stedet for en lett befolkningsnedgang og mindre press på infrastruktur og boligmarkedet, er det godt mulig at Oslo får en fordobling av folketallet de neste 50 årene.

Før 2004 hadde Oslo en behagelig gjeldsgrad, nå er kommunen i ferd med å gå konkurs. Oslo må bygge ett og et halvt klasserom i uken for å holde tritt med befolkningsøkningen. Og selv med den såkalte Oslo-pakke 3 som legger opp til en utbygging av samferdselsårene tilsvarende 100 milliarder frem mot 2020 i Stor-Oslo, må de fleste i regionen trolig belage seg på en fordobling av reisetiden til og fra arbeid.

FAFO har forresten undersøkt hvordan polakkene i Oslo oppfører seg i arbeidslivet. I 2010 sto 43 prosent av polakkene utenfor arbeidslivet og en stor del av dem som arbeidet, arbeidet svart.

Clemet må lære seg å telle.

Kommentarer