Tanketomt fra tenketank

Kristin Clemet fra Civita mener at innvandrerregneskap er «uverdige», derfor lager hun et selv her i BT.

FÅR SVAR: Kristin Clemet og Jon Hustad krangler om arbeidsinnvandring. FOTO: SCANPIX

Hun sier selv at hun er optimist på vegne av arbeidsinnvandringens langsiktige effekt på norsk økonomi. Hvorfor? Jo, fordi det går så bra nå.  «Dette går jo greit», sa mannen da han i fritt fall passerte tolvte etasje på vei nedover.

Innenfor humanistiske fag skiller man mellom synkrone og diakrone perspektiv. Clemet kunne med fordel lære seg litt metodikk fra humanistiske fag. Diakrone er de perspektivene man ser om man beveger seg opp og ned langs tidsaksen. De synkrone er de samtidige perspektivene.  Clemet skriver: « Poenget med arbeidsinnvandrere er jo at de kommer som arbeidsinnvandrere og derfor – som gruppe betraktet – alltid vil være en ung gruppe med høy arbeidsdeltakelse.» Dette er innlysende riktig, så riktig at det er banalt.

Det er også riktig at når den ung mann kommer til Norge og får jobb, så bidrar han til at den samlede verdiskapingen i Norge går opp. Men hva så? Denne mannen blir gammel, han får kone og han får barn. Mitt poeng, SSBs poeng og Finansdepartementets perspektiv er at folk ikke forblir 24 gjennom hele livet. En arbeidsinnvandrer, hans kone og hans barn må samlet sett bidra med en høyere verdiskaping enn gjennomsnittsnordmannen gjennom hele livet og må i tillegg ta ut mindre i velferdsgoder enn de betaler inn i skatt om regnskapet til slutt skal gå i pluss.

Og her kommer tidsaksen inn. Vi har nemlig før vært hvor vi er nå. Mellom 1969 og 1975 kom det en rekke tyrkere, marokkanere og pakistanere til Norge. Disse hadde i årene frem til 1975 en arbeidsdeltagelse på vel 95 prosent, langt høyere enn dagens EØS-innvandrere. Dette var også høyere enn den norske arbeidsdeltagelsen da. Men etter ti år falt sysselsettingsgraden dramatisk. Og i 2000 var den på bare 50 prosent mens den var på 87 prosent for sammenligningsgruppen, ufaglærte nordmenn uten utdanning. Som nevnt i min første kommentar, har FAFO vist at sysselsettingsgraden er dramatisk mye lavere for polakker i Oslo enn 95 prosent.

Clemet anklager meg videre for å omskrive norsk statistikk fordi jeg operer med EØS-innvandrere. Her forstår jeg fint lite. Det var Clemet selv som skrev et innlegg i BT om EØS-innvandrere og hevdet at de hadde en høyere arbeidsdeltagelse enn nordmenn. Jeg påpekte at dette var feil, noe også Brochmann-utvalget som så på innvandreres arbeidsdeltagelse også viste.

Clemet unndrar seg heller ikke for drive med selektiv sitatteknikk. Hun siterer EØS-utvalget: «arbeidsinnvandringen har bidratt vesentlig til veksten i produksjon og sysselsetting, ikke minst i distriktene, og dermed også bidratt til sikringen av norsk velferd… Ved å styrke norsk næringsliv har arbeidsinnvandringen så langt hatt positiv innvirkning på jobbtrygghet, lønn og andre vilkår for det store flertallet av arbeidstakere i Norge.» Legg for øvrig merke til at de skriver «så langt».

Men hva er det neste avsnittet? Jo: «I den grad arbeidsinnvandringen fører til et voksende B-lag i arbeidslivet med ustabil sysselsetting, dårlig lønn og økt pendling mellom korttidsjobber og ledighetstrygd, kan det på sikt skape nye utfordringer knyttet til velferdsstatens utgifter, legitimitet og innvirkning på insentivene for arbeid.»

Clemet er også forundret over at jeg anser personer som serverer øl som lavproduktive. Hva skulle de ellers være? Høyproduktive?

Clemet ønsker en reform av velferdsstaten. Den ønsker jeg også. Men det Clemet ikke forstår, er at så lenge vi har en nettonasjonalformue kan vi betale arbeidsinnvandrerne og utsette de nødvendige reformene. I stedet for å få noen av de 600.000 årsverkene i arbeidsfør alder som til en hver tid står på trygd, i arbeid, velger vi å importere ufaglært arbeidskraft som også skal ha sin del av trygdeoverføringene. Derfor blir nedturen der fremme enda større.

Kommentarer