Nok en gigantisk krisepakke innvarsler en urolig og skjebnesvanger sommer for eurosonen.
«Mennene i svart pakker sine kofferter», het det på hjemmesiden til den spanske avisen El País i går. De svarte mennene henspiller på karakterene i filmen «Men in Black», som redder verden fra utenomjordiske monstre.
Til nå har det vært sett på som svært ydmykende å be om hjelp fra EU, men Spania hadde til slutt intet annet valg. 100 milliarder euro skal sikre at spanske banker ikke går under.
Spania blir dermed det fjerde landet, etter Hellas, Irland og Portugal, som må ha hjelp for å overleve den europeiske gjeldskrisen.
Hjelpepakken er en politisk nedtur for statsminister Mariano Rajoy og det konservative Partido Popular, som senest tirsdag forrige uke hardnakket nektet for at en krisepakke var under oppseiling.
Spekulasjoner om konkurser og enorme konsekvenser for europeiske finansinstitusjoner, pluss resesjon og en ungdomsledighet på rundt 50 prosent, førte til at den berømte spanske stoltheten måtte vike plass. Avtalen om krisehjelp kom i stand etter at regjeringen måtte gi opp forsøket på å berge sine storbanker på egen hånd.
Spania hadde til slutt intet annet valg
Om krisepakken består kun av lån, eller om den også har klare krav til gjeldssanering og budsjettdisiplin knyttet til seg, er foreløpig uvisst.
Men spanjolene vil neppe finne seg i å bli plassert i samme kategori som Hellas, der pengene fra EU har kommet med et strengt kontroll- og skatteregime. Spania er allerede blant de flinkeste i klassen for nedskjæringer og budsjettdisiplin.
Mye tyder på at det er både press fra USA og EU som fikk den spanske regjeringen til å snu nå. President Barack Obama har vært tydelig på behovet for at Europa rydder opp i eget bo og skaper vekst, sikkert også med tanke på hans eget jobbmarked og høstens presidentvalgkamp.
For EU var det viktig å sikre Spanias bankvesen og betalingsevne før det skjebnesvangre valget i Hellas kommende søndag. Nyvalget kan gi nok en uavklart regjeringssituasjon, eller flertall til krefter som nekter å respektere allerede inngåtte gjeldsavtaler med EU.
Dersom Hellas forlater eurosonen, frykter EU at det kan gi en katastrofal spredningseffekt for banker, finansinstitusjoner, og til slutt andre land som sliter med gjeldskrisen. At Spansk finansvesen foreløpig er berget, gjør i det minste EU litt bedre rustet til å møte et slikt scenario.
Situasjonen for eurosonen er fremdeles uoversiktlig. Kravene fra den nye franske presidenten om at gjeldssanering må kombineres med mer fokus på vekst, har ennå ikke gjort avgjørende inntrykk på EUs rike onkel, Tyskland.
Inntil det skjer, er det om å gjøre å holde den europeiske båten flytende.