Spørsmålet er hva som veier tyngst for velgerne, misnøyen med regjeringen eller frykten for Frp.
Han ventet til han ble spurt, men da var Jens Stoltenberg også rask: Problemet med alternativet opposisjonen tilbyr velgerne, er at Høyre og Fremskrittspartiet ikke har avklart grunnlaget for den økonomiske politikken. Hvor mye mer av oljeformuen skal egentlig brukes? Hvor mye av Frps gamle uansvarlighet gjenstår?
Anledningen var statsministerens tradisjonelle sommerpressekonferanse. Stoltenberg innledet med sine favorittemner, vekst i næringslivet, høy sysselsetting, behovet for ansvarlig pengebruk og for fornyelse i alle ledd. Ellers kunne Norge havne i noe av det samme uføret mange andre europeiske land er i. Så la han til noe om fremgang i deler av helsesektoren, samt litt annet.
I spørsmålsrunden kom grellere spørsmål: Hva kunne han gjøre for å hjelpe juniorpartnerne Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som begge sliter? Han sa at han skulle fortsette å lede regjeringen på en god måte.
Her ligger Jens Stoltenbergs største valgtaktiske problem: Uten både Sp og SV over sperregrensen, ryker regjeringen. Men det er lite Stoltenberg kan gjøre for dem uten samtidig å sette Arbeiderpartiets egen høye oppslutning på spill.
Hvor mye av Frps gamle uansvarlighet gjenstår?
To av vårens krisesaker illustrerer problemet: Jordbruksoppgjøret endte i brudd og aksjoner. Det var et nederlag for Sp, men hvor mange av Aps velgere hadde likt det om regjeringen ga mer til bøndene?
Streiken i offentlig sektor gjaldt noe av det samme: Blant de streikende har SV sitt lille grunnfjell, men også her er det naturlig for statsministeren å holde blikket på det overordnede – behovet for å ikke slippe lønnsutviklingen løs.
Selvsagt er den urolige våren også et problem for Ap og statsministeren. Den bidrar til å gjøre et valgnederlag neste år mer sannsynlig. Men Stoltenberg kan kun forholde seg til slikt på et overordnet plan, og det gjør han ved å innkalle partene i arbeidslivet til toppmøte i august.
Så er vi tilbake til det som blir Aps valgstrategi også neste år: Å så tvil om alternativets holdbarhet. Frps økonomiske politikk er blitt mindre uansvarlig, men det finnes fortsatt nok å ta tak i. Siden det nå er tilnærmet klart at Høyre, Frp og KrF vil samarbeide, blir valget trolig avgjort av ett hovedspørsmål: Frykter velgerne hva Frp i regjering kan gjøre med den økonomiske stabiliteten? Veier denne frykten i så fall tyngre enn misnøyen med den sittende regjeringen?
For tiden gir meningsmålingene et klart svar, men det er mer enn et år til valget.