Problem med rus og psykiatri synes å øke i den videregående skolen. Da må forebyggingen settes inn på langt lavere klassetrinn.
Det høres dramatisk og nesten utrolig ut at 70 prosent av ungdommene som dropper ut av videregående skole begrunner det med rus, psykiatri eller begge deler. Tallene må tas med en klype salt, all den tid de bare gjelder ett årskull, og er begrenset til Bergen. Dessuten viser fersk statistikk fra Akershus fylke et noe annet bilde. Der oppgir om lag 42 prosent at de ga opp av «skolerelaterte grunner», mens like mange anga forhold utenfor skolen. Nasjonale tall fins ikke, de bør fremskaffes.
Med et elevfrafall på videregående utdanning som ligger på nærmere 30 prosent, burde en bredere og mer systematisk kartlegging av årsakene vært gjennomført for lengst. Feile linjevalg, manglende motivasjon, for mye teori samt forhold i familie og vennekrets, er nok fremdeles viktige faktorer. Men omfanget av psykososiale problem og rusproblematikk kan synes å være større enn man har villet innse. Og da er det for sent å tilby hjelp til jobbtrening og det som ellers måtte finnes i Navs verktøykasse.
Når vi vet at om lag åtte prosent av alle barn og unge mellom tre og atten år, over 70.000 mennesker, har en psykisk lidelse, sier det seg selv at arbeidet må begynne i tidlig alder. Det er i grunnskolen og enda tidligere den forebyggende innsatsen må settes inn med full tyngde. Vi har bortimot full barnehagedekning; allerede der oppdages ofte de første tegn til avvik. Da er det viktig at kompetent personell bringer informasjonen videre til relevante instanser – uten tanke på at det kan være «ubehagelig».
I grunnskolen må den lovpålagte skolehelsetjenesten gjøres til den grunnpilaren i dette arbeidet den aldri har fått bli. Myndighetene snakker om betydningen av forebygging, men stadig er reparasjoner helt dominerende – trass i at den strategien koster det mangedobbelte i menneskelig lidelse og økonomisk uttelling. Helsedirektoratet har kunnet konstatere at mange kommuner over flere år har svekket dette lavterskeltilbudet, som svært mange skoleelever lovpriser som det trygge, nøytrale og taushetsbelagte tilbudet de helst vil benytte seg av. Statistikk viser at helsesøstertettheten er desidert høyest i aldersgruppen 0–5 år, men synker betydelig allerede i grunnskolen. I skolen må denne ressursen styrkes kraftig.
Finsk skole har oppnådd strålende resultater. Noe av forklaringen kan være at de allerede i barneskolen plukker opp elever som sliter, og setter inn nødvendige tiltak mens det ennå er mulig å bøte på problemet. Det burde være overkommelig også her i landet.