Slåss for Romney likevel

 
Ann Stone, leder av Republicans for Choice, en «Political Action Committee» grunnlagt i 1990 og med et oppgitt medlemstall på 150.000.

 

 

Som republikansk aborttilhenger er Ann Stone (60) på vikende front, men hun ser ikke mørkt på det.

 
– Hvem er Republicans for Choice?

– Vi er en Political Action Committee (PAC), som samler inn penger for og støtter republikanske kandidater som støtter kvinners rett til å velge om de vil ta abort eller ikke. Vi er også en politisk pressgruppe innad i partiet.

 
– Dere kan ikke være mange?

 
– Vi representerer majoriteten av det republikanske partiets velgere. Republikanere kan ha varierende standpunkter til abort for egen del, men de fleste respekterer at kvinnen det gjelder må ha siste ord.

 
– Men de siste årene virker det som om det såkalte Tea Party har overtatt, og presset partiets fremste til å gå inn for forbud mot selvbestemt abort?


– Det er delvis riktig, men først og fremst på delstatsnivå. I enkelte stater har republikanere ført en ganske horribel politikk. Men Tea Party er først og fremst en bevegelse nedenfra som krever at vanlige folk skal bli lyttet til i partiet, ikke bare toppene. Ikke alle i Tea Party er abortmotstandere.

 
– Men jeg leser i The New Yorker at det nå finnes kun to republikanske senatorer som er «pro choice»?

 
– Det er ikke sant. Minst seks av de 47 medlemmene våre deler våre standpunkter. Sammen med det demokratiske flertallet i senatet, er det altså god sikring mot forsøk på lovendringer.

 

– Mitt Romney var «pro choice», men er nå blitt såkalt «pro life». Hvordan ser du på å skulle drive valgkamp for ham?

 
– Romney har måttet justere budskapet på grunn av primærvalgene, for å kunne bli valgt i avgjørende delstater. Han sier nå at han står på motsatt side, men jeg er overbevist om at dette kun reflekterer et personlig standpunkt. Heller ikke han vil prøve å frata kvinnen retten til å bestemme selv. Et nært familiemedlem av Romney døde 21 år gammel, av komplikasjoner etter en illegal abort. Han vet hva det går i.

 
– Hvem støttet du i primærvalgkampen?

 
– Ingen av kandidatene.

 
– Hvorfor det?

 
– Du så jo hvem som stilte opp, og hvilke standpunkter de forfektet. Jeg hadde håpet at langt bedre kandidater skulle stille, men dessverre gjorde de ikke det.

 
– Selv om saken du brenner mest for er på vikende front, er du lojal republikaner. Hvorfor det?


– Vi som er «pro choice» står ikke så svakt som det gis inntrykk av, men uansett: Jeg er overbevist republikaner. Jeg er for lavere skatter og mindre offentlige budsjetter, for konservativ kriminalitetspolitikk og utenrikspolitikk.

 
– Hvorfor ble du republikaner?

 
– Det var opplevelser i barndommen. Vi hadde familie i sørstatene, og jeg reagerte enormt sterkt på raseskillet som hersket der da. Historisk sett er republikanerne borgerrettspartiet i USA. Den andre opplevelsen var da jeg så på TV at Berlin-muren ble bygd i 1961. På samme tid kom rapportene om østtyskere som ble skutt under flukten til vest. De to opplevelsene gjorde meg til frihetsfanatiker, og det selv om jeg ikke ante hva foreldrene mine stemte.

 
– Og hva skapte engasjementet i abortsaken?

 
– Min eldre søster ble utsatt for vold i sitt ekteskap mens jeg fortsatt var meget ung. Det preget meg også. Engasjementet for kvinners rettigheter kom helt naturlig.

 
– Hvorfor er det viktig å bli kvitt Barack Obama i høst?

 
– Jobben er for stor for ham. Han klarer ikke å få grep, og det ser vi spesielt i den økonomiske utviklingen. Noe av dette skyldes at hans administrasjon har færre med bakgrunn fra privat næringsliv enn noen tidligere administrasjoner. Nesten alle kommer fra offentlig sektor, eller er politiske broilere.

 
– Har du noe positivt å si om Obama?

 
– Obama har kommet med en del positive utspill i utdanningspolitikken. Han er en god meritokrat. Men dessverre har han ikke klart å sette ideene ut i praksis.

 
– USA virker enormt splittet. Hvorfor?

 
– Noe er medias skyld. Enhver uenighet blåses opp og gjøres verre enn den er. Men det skyldes også de politiske aktørene. Vi har ikke hatt en samlende president siden Ronald Reagan.

 
– Dette var jo Obamas fremste løfte, å bygge broer og samle USA.

 

– Ja, men se hvordan det har gått. Jeg vet demokratene gir republikanerne skylden, og noe av den har vi kanskje, men det er lett å gi eksempler på en lang rekke saker der Obama-administrasjonen rett og slett ikke har ønsket å finne samlende løsninger.

 
– Har Obama måttet slite på grunn av hudfargen?

 
– Det finnes rasister i USA, men det store flertallet har vært ekstra velvillig innstilt til Obama nettopp fordi han er svart. Jeg tror snarere han tjener på hudfargen.

 
– Du håper og tror nok på seier for Mitt Romney i høst. Hvilke endringer vil vi se hvis han blir president?

 
– Vi får først og fremst bedre økonomi. Romney har hatt suksess i næringslivet, og hans nettverk er folk som vet hvilken politikk privat sektor trenger for å skape jobber og vekst. Utenrikspolitikken vil forbli stort sett den samme. Barack Obama har stort sett videreført hva George W. Bush startet, og Mitt Romney vil ta ting videre fra Obama.

Kommentarer