Folket skal redde bankene. Det er løsningen professor Ola Grytten og andre økonomer ser for seg på gjeldsproblemet i Europa. Men en annen løsning er mulig.
SE EN ANNEN VEI?: Hvorfor kan ikke professor Ola Grytten (bildet) se for seg at bankaksjonærene bærer ansvaret for tapene de europeiske bankene har påført seg selv, og at staten så går inn med ny egenkapital i de bankene som er liv laga? spør sosialøkonom Anton Hellesøy. ARKIVFOTO: KNUT STRAND
En tre siders oversikt over Eurokrisen, inklusiv en oppstilling over «Tre veier ut av eurokrisen», sto på trykk i BT 03.08. Det er veldig bra at BT på denne måten forsøker å drive litt folkeopplysning om den alvorlige økonomiske krisen Europa er inne i, og som synes å gå fra vondt til verre.
Det er også bra at de lar et par økonomiprofessorer (Ola Grytten og Steinar Holden) få anledning til å gi sine råd om hvordan vi kan komme ut av krisen, og ikke bare slipper til de vanlige bankøkonomene hvis eneste interesse synes å være å redde bankene fra den miseren de selv har brakt seg i.
Med da er det desto mer skuffende å lese hva de to professorene kommer med av råd. Begge er enige om at vi har å gjøre med en gjeldskrise og at vi ikke vil få til ny vekst uten at man finner en løsning på gjeldskrisen. Det springende punktet er selvsagt hvordan vi skal få løst gjeldskrisen.
Ola Grytten f.eks. sier: «En slik løsning krever at EU-lederne og topp-politikerne i medlemslandene får folket med seg på å avskrive store mengder gjeld. En gjeldsettergivelse vil gi store tap for bankene. Disse vil vende seg til statene, som deretter må gå til EUs krisefond. De som taper til slutt vil derfor være skattebetalerne i andre land.»
En slik løsning innebærer altså at «folket» skal redde bankene. Men det er faktisk mulig å forestille seg en helt annen løsning på gjeldsproblemet.
Noen av oss husker tjue år tilbake
Da må man først gjøre det klart at forut for den nåværende gjeldskrisen hadde alle de private bankene i Europa i årevis utstedt enorme mengder kreditt med etter hvert mer og mer tvilsomme garantier, såkalte råtne lån.
Da krisen traff Europa, dvs. spredte seg fra USA til Europa, kom det fort frem at store deler av de europeiske bankenes gjeld var råtten, og at det var mer enn tvilsomt om bankene ville kunne inndrive den gjelden de tidligere hadde utstedt. For bankene sto da to muligheter åpne, enten skaffe seg garantier for de råtne lånene, eller å avskrive dem som tap, etter vanlig god regnskapsskikk.
Hvis de hadde gjort det siste, ville de fleste bankene ganske raskt vært konkurs. Derfor gikk de til sine respektive myndigheter og ba om garantier. Nesten over hele linjen er de blitt innvilget slik garanti, mens bare noen få banker er slått konkurs.
Dette har nå pågått i flere år over hele Europa, staten i de respektive land er blitt stadig mer forgjeldet, gjennom å garantere for bankene, mens bankene fortsatt er like forgjeldet som de var før, fordi de ikke avskriver de råtne lånene. Og nå foreslår Ola Grytten at vi skal gå enda lenger: bankene bør avskrive de råtne lånene og statene bør gå inn og erstatte det bankene taper! Og «folk» bør stille seg solidarisk bak en slik løsning!
Noen av oss husker tjue år tilbake, da vi hadde en bankkrise i Norge. Den ble også utløst av store utlånstap etter en rask og kraftig utlånsvekst i årene forut. Bankene vegret seg i det lengste mot å ta ansvar for tapene, men staten påla dem å skrive ned kapitalen med verdien av de lånene som måtte ansees som tapt, og gikk deretter inn med ny egenkapital. På denne måten måtte bankaksjonærene bære tapene fra den uansvarlige utlånsvirksomheten, mens staten overtok risikoen ved fortsatt bankvirksomhet og fikk ta del i gevinstmulighetene. For skattebetalerne kostet ikke denne løsningen en eneste krone. I ettertid fremstår det som en stor suksess og en mønstergyldig måte å rydde opp i en bankkrise på.
Jeg må derfor spørre: hvorfor kan ikke professor Ola Grytten se for seg at man gjør noe tilsvarende for de europeiske bankene, dvs. lar bankaksjonærene bære det fulle ansvaret for de tapene som bankene har påført seg selv, og at staten så går inn med ny egenkapital i de bankene som er liv laga?