Norsk syke

, 9. august 2012,

Norsk industri og velferd må betale prisen hvis ikke bremsene settes på i oljenæringen.

HÅP I HAVET?:- I Norge risikerer vi å skape vår egen variant av den europeiske krisen, ved å la kortsiktige oljeinntekter hindre langsiktige investeringer i ny verdiskapning, skriver partileder Audun Lysbakken (SV).

Kan vår voldsomme rikdom gjøre oss fattigere på sikt? Historien har flere eksempler på samfunn som

brukte store formuer på en så uklok måte at de ødela det de skulle leve av på sikt. Frykten for «hollandsk syke» har derfor vært en kollektiv besettelse i norsk politikk.

Begrepet stammer fra perioden etter at Nederland fikk plutselige og store inntekter fra naturgass på 1960-tallet. Pengene ble sprøytet inn i nederlandsk økonomi i for høyt tempo og for stort omfang. Dermed steg kostnadene også raskt for industrien, som stilte svakere i konkurranse med utlandet. Resultatet var avindustrialisering, og en smertefull omstilling da gassinntektene sviktet i 70-årene.

For å unngå at noe slikt skjer i Norge har det vært bred enighet om at vi må begrense vårt forbruk av oljepenger. Det har vært klokt. Men nå er vi i ferd med å utvikle en egen «norsk syke».

Etter at deler av oljeinntektene ble sluset inn på fond i utlandet, stilnet debatten om hvor høyt aktivitetsnivå oljenæringen kunne ha. Nå utløser stabilt høy oljepris en bonanza, hvor summen av investeringer, drift og vedlikehold på norsk sokkel går i været. Fra et nivå på rundt 200 milliarder kroner i årene 2008-2010, forventes det å øke til 250 milliarder kroner i år, og videre til 300 milliarder fra 2014.

I oljebransjen går lønninger og kostnader dermed i været, med stor smitteeffekt til resten av norsk økonomi. Dette skjer samtidig som den økonomiske krisen i Europa gir lavere etterspørsel etter produktene til fastlandsindustrien.

Siden årtusenskiftet har eierne i oljerelatert industri kunnet glede seg over sterkt økende avkastning. Innen metall-, kjemisk- og papirindustri har utviklingen vært en helt annen. Vi har fått en todeling i norsk økonomi.

Det går så det griner innen alt oljerelatert, mens andre må ha bremsene på. Andre næringer taper i kampen om arbeidskraft og kompetanse. Høye kostnader truer arbeidsplassene.

Det offentlige rammes også av høye kostnader. Vi får mindre velferd og infrastruktur for pengene. Heller ikke for de ansatte i oljenæringen trenger en slik utvikling være godt nytt. For høy aktivitet betyr press på arbeidsforholdene til olje- arbeiderne.

En ny oljedebatt er derfor under oppseiling i Norge. Flere led-ende økonomer gikk i forrige uke ut i Aftenposten med et ønske om å bremse aktiviteten i oljesektoren.

SV har argumentert for dette lenge. Det ville være god miljøpolitikk, fordi vi på den måten kan redusere Norges CO2-utslipp. Men nå blir det stadig klarere at det også ville være fornuftig næringspolitikk.

Det må skapes rom i norsk økonomi til å utvikle morgendagens arbeidsplasser, og både fastlandsindustrien og offentlig sektor må få sin nødvendige del av kloke hoder, dyktige hender og kapital til investeringer. Mens oljeeventyret er forbi-gående, skal vi forhåpentlig være industrinasjon og velferdsstat for all fremtid.

Oljeinntektene har vært fantastisk for Norge. Utvinning av ressursene har også medført eventyrlig verdiskapning i en voksende leverandørindustri, ikke minst på Vestlandet.

Men oljeutvinningen i seg selv er ikke verdiskapning i ordets rette forstand. Snarere er det snakk om omplassering av vår felles formue. Det vi ikke kan investere på fastlandet over- fører vi i dag fra havets bunn til verdens finansmarkeder.

Den internasjonale finansøkonomien er usunn og oppblåst, og har skapt krise i både Europa og USA. Kanskje er Nordsjøen et vel så sikkert sted å oppbevare deler av Norges formue.

Krisen i Europa ble blant annet utløst fordi mange land har latt altfor mye av samfunnets ressurser strømme til de rike, finansnæringen og eiendomsmarkedene, og for lite til investeringer i produksjon og utvikling.

I Norge risikerer vi å skape vår egen variant, ved å la kortsiktige oljeinntekter hindre langsiktige investeringer i ny verdiskapning. Vi trenger derfor den nye oljedebatten.

Jeg har ingen illusjoner om at de andre partiene raskt vil endre oppfatning i tråd med SVs syn. Men en kursendring vil bli nødvendig. Reguleringen av tempoet i oljenæringen gjøres i Norge primært gjennom utdeling av nye lete-arealer. Det er politisk mulig med en langsiktig styring av veksten i oljesektoren gjennom å redusere antallet utvinningstillatelser.

Vi går mot en valgkamp hvor grenser for vekst i oljenæringen nok en gang vil bli tema. Høyre og Fremskrittspartiet vil blant annet åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring hvis de får makten.

Til nå har det vært en miljødebatt. Neste år bør den i tillegg handle om hvorfor det ikke er fornuftig for norsk økonomi å utvikle oljeindustrien mest mulig, raskest mulig. Slik kan vi utvikle en norsk kur også.

Tags: , ,

Kommentarer

  • Anne Lovinder

    Høresiden vil utvikle næring, SV vil gi nye insentiv for pappaperm-Uhjelp-tusentalls flere i offentlig sektor samt en inngrodd motvilje mot industri og bilisme. Det er en skam at vi ikke bygger infrastruktur i dette landet.
    At SV er under sperregrensen er et håp om at pratemaskinene i partiet må finne seg nye jobber , slik får de prøvd virkeligheten..

    • Nauru

      Veldig bra ! helt enig.

    • Kjetil

      Hvilken tiltak har høyresiden for å motvirke nedleggelsen av industriplasser i Norge? Eneste jeg har hørt derfra er snakk om skattelettelser, som ikke vil ha noen positive ringvirkninger for norsk industri.

      Unasett har Lysbakken et poeng i forhold til hollandsyken og norsk økonomi sin sårbarhet. Selv om partiet hans mangler en troverdig næringspolitikk.

      • Terje

        Hvorfor er ikke skattelette positivt for norsk industri? Går det dårlig med norsk industri forresten? I såfall hvilke?

        • anne

          Om det går dårlig med norsk industri?? Leser du aviser?
          REC
          TRELAST
          BIOTEKNIKK
          SKIPSBYGGING
          ETC ETC…

      • Andreas M Berg

        Hvis en ser tilbake har næring som tidlig satser på miljø tjent på det. Det hjelper bedrifter til å effektivisere produksjon, komme opp med nye produkter og tjene mer. Det er en del av SVs næringspolitikk. God miljøpolitikk er god næringspolitikk.

      • http://twitter.com/ketilso Ketil Solvik Olsen

        Frp har foreslått at industrien igjen skal kunne eie vannkraftverk når kraften brukes i industriell virksomhet. Vi har foreslått at industriens co2 kostnader skal være på nivå med konkurrentland, ikke høyere. Vi har foreslått at enøk i industrien skal kunne utløse samme øre/kwt støtte som man får om man bygger nye vindmøller. Vi har foreslått å styrke ordningen med Skattefunn, støtte til grønn teknologiutvikling og bedre avskrivingsvilkår. For å nevne noe. Du bør lytte litt mer til opposisjonen før du mener vi ikke har noen løsninger utover skattelettelse

  • 3OlavKyrres3

    Jeg føler vel at våre politiske ledere fører landet vekk fra virkeligheten.
    Det er for mange av våre folkevalgte som viser feile holdninger, som Rygg sitt Facebook utspill i går og som Lysbakken viste ved å være korrupt.
    Dette er de sykdommene Norge sliter med i dag. Politisk dårlige og umoralske ledere. Ikke gjør oljen til syndebukk.

  • Konsulent1

    Jøss, innledningen var bra, men konkulusjonen er ytterst original. SV har siden de kom i regjering gjort alt for å ta rotta på de som driver næring i dette landet, økt byråkratiet, latt være å styrke forskning, motstander av veibygging, økt pengesløseriet til all slags politske korrekte ordninger, osv. Nå vil de i tillegg fjerne det som finansierer alle ordningene de har innført. Måtte partiet aldri komme over sperregrensen igjen!

  • Oljeeventyr

    Lysbakken og Eirik Tysse har det til felles at de er juksemakere, og får lov til å fortsette. Norge har det bra på grunn av oljen. Bloggen din virker å være avskåret fra alle markedskrefter og grunnleggende verdier?

  • Aneks

    *vinker farvel til SV*

  • http://www.facebook.com/thomas.f.olsen.9 Thomas F. Olsen

    Who is John Galt?

  • Per

    Andre tegn på norsk syke:
    - Vi er blitt kravstore.Streiker for å få over 4 % lønnsøkning, mens restemav Europa sliter. Lysbakkken har forsvart streikene og mener det var feil av staten å gripe inn. Dette bidrar til å øke kostnadsnivået i Norge, og går ut over eksportnæringen.
    - Bygger opp en stor offentlig sektor. Det siste året har det blitt 39 nye personer i offentlig administrasjon hver dag. Den dagen oljepengene tar sluttog norsk eksportnæring har gått konkurs, må Norge kutte kraftig i offentlig sektor. Det betyr massearbeidsledighet i Norge.
    - I tillegg øker antall uføretrygdede i Norge, noe som tyder på at vi har for gode velferdsordninger.

    Lysbakken skriver denne artikkelen for å forsvare et stramt budsjett. Han trekker frem de konsekvensene av oljebruk som passer SV sin politikk, og unnlater å skrive om alle tegnene ovenfor.

  • Nysgjerrige Nils

    Det er ikke noe galt i vekst, så lenge denne blir forvaltet riktig. At oljenæringen opplever oppgang er noe vi kan tjene på samfunnsmessig. En sterk krone kan vi alltids regulere ned, der finnes det mekanismer, så det er ikke vår største utfordring. Vi har mer å jobbe med på hvordan vi stimulerer små og mellomstore bedrifter til verdiskapning og den økte konkurransen mot land i og utenfor EU-sonen.

    I dag har vi en veldig tung offentlig sektor (ca 30%). Dette er et godt sikkerhetsnett (som vi ser i denne finanskrisen) mtp at staten (gjennom skatter, avgifter) er en solid og trygg arbeidsgiver (i det minste så lenge vi har olje). Med det kan også være en hemsko når det gjelder utvikling og en risiko om vi skulle få frafall i oljenæringen. Vi kan risikere å bli sittende med en stor offentlig sektor som skal betjenes av en stadig mindre inntektsbringende industri.

    Vi kan aldri konkurrere med Asia (og kanskje ikke lenger EU) på ren industriell produksjon. Vi bør bruke vår unike kompetanse på høyteknologi, havbruk og subsea/offshore (operasjon og utstyr) til å sikre bedrifter gode oppstarts- og driftsvilkår slik at vi kan få vekst i og utenfor de regionene som er verdensledende. (Kongsberg: Automasjon, våpensystemer, sensorteknikk. Stavanger: Offshore, Trondheim: Teknologi generelt. Nordnorge/Vestlandet: Havbruk, oppdrett og fiske). På denne måten vil vi ha flere ben å stå på i fremtiden og et godt utgangspunkt for fremtidig vekst.

    Jeg er også helt enig med Anne Lovinder om at vi trenger økt satsning på infrastruktur. Infrastruktur er å satse på fremtiden. Opprusting av kommunikasjon (som flerfelts motorveier med midtdeler, dobbeltspor på bane, fibernett og mobilkommunikasjon) lar os raskt og effektivt flytte kunnskap, varer og tjenester. Dette gjør oss mer fleksibel og bedre rustet.

    • Kjetil

      Nå er jo problemet at oljenæringen «stjeler» arbeidskraft fra disse sektorene som du vil satse så hardt på. I tillegg presser de opp lønningene som gjør at vi må betale mer for infrastruktur enn tidligere. Det er en veldig uheldig utvikling på lang sikt.

      I tillegg bidrar inntektene til at folk blir mer arbeidssky, siden man har råd til å ta seg mer fri, fremfor å skape nye verdier.

      • Nysgjerrige Nils

        Det er helt riktig at oljenæringen «stjeler» arbeidskraft. Det er en næring som er lønnsom og den har kapital til å investere i dyktige medarbeidere.

        Det betyr imidlertid ikke at den hindrer teknologiutvikling og vekst.
        Oljenæringen er med på å fortsette å bygge kompetanse gjennom alle de små og store bedriftene som leverer utstyr til subsea/offshore. Et felt vi er verdensledende på, noe jeg regner med vi ønsker å forbli. Det finnes mye industri som «støtter» oljeindustrien, som ikke nødvendigvis er plassert i clusteret Stavanger-Bergen. Sensorteknologi og automasjon er viktig i mange andre industrier også. Når/om ikke oljeindustrien ikke skulle være lønnsom lenger er ikke dette «tapt» kompetanse, den kan lett omstilles til andre høyteknologiske formål.

        Service og support er det området som «stjeler» mest arbeidskraft fra andre industrier. Forpleining (kokker), forsyning (transport) og hotell (renhold) kan man si stjeler direkte fra samfunnet forøvrig. Nå er det ikke slik at forpleining og hotell direkte påvirker de andre sektorene i industrien, ettersom de ikke har det samme behovet. Den uheldige konsekvensen er at man får økt press i f.eks. reiseliv og helsesektoren, der denne type arbeidskraft er etterspurt.

        Da har vi igjen de store oljeselskapene. La oss se på operasjon: De ingeniørene som designer brønner er spesialutdannet til nettopp dette, så vi kan ikke si at disse er «stjålet». Plattformarbeiderne (roughnecks) er i høy grad ufaglært arbeidskraft, tilsvarende industriarbeidere. Det store «tyveriet» finner man i prosjektledelse, mellomledelse og administrasjon, hvor andre/nye industrier kunne hatt god hjelp av kompetanse. Nå er ikke lønningene i f.eks Statoil så veldig langt unna tilsvarende «kontorjobber» i sammenlignbare bedrifter. Trolig grunnet en kombinasjon av eierskap (staten) og høy beskatning.

        «Den norske syken» er at vi ikke legger tilrette for innovasjon. Innovasjon Norge burde deles i Distriktenes Utbyggingsfond og en ren organisasjon for entreprenørskap/innovasjon. At oljeindustrien «stjeler» er et symptom. Det er den eneste industrien hvor gevinsten er så stor at man er villig til å ta risikoen. Det vi trenger er å redusere risikoen for industri/utvikling i andre sektorer.

        Du peker på at vi blir arbeidssky. Det er en direkte konsekvens av levestandard, så med mindre vi er villige til gå ned i levestandard er det ikke mye å gjøre med akkurat det. Norge er det landet i verden med flatest lønnstruktur (de rikeste 10% vs de fattigste 10%) så kjøpekraften internt er ganske godt fordelt. Om det er noe som bremser verdiskapning så må det i så fall være høy andel ansatte i offentlig sektor. Disse har liten påvirkning på bedriftens retning og resultat.

        • J_ustin_Case

          «Service og support er det området som «stjeler» mest arbeidskraft fra andre industrier. Forpleining (kokker), forsyning (transport) og hotell (renhold) kan man si stjeler direkte fra samfunnet forøvrig.»

          Du mener at de mest lavtlønnede i Norge stjeler arbeidskraft fra andre industrier? Godt argument. Når vi ser at lønningene i statoil ikke er så langt unna f.eks. «kontorjobber» som du sier så er det fordi oljesektoren er lønnsdrivende for resten av samfunnet, hvis forskjellen blir altfor stor så ville «alle» søkt seg til jobber i den sektoren. Derfor føler resten av samfunnet etter lønnslederen.

          Resten av det du sier er ikke så dumt..

          • Nysgjerrige Nils

            Jeg mener at Service og Support i OLJENÆRINGEN er det området hvor «tyveri» av arbeidskraft, er mest åpenbart. Dette er kompetanse som er etterspurt og kunne vært omsatt andre steder i samfunnet, men samtidig at den ikke direkte påvirker norsk industri forøvrig og ikke dermed kan regnes som «kompetansetyveri» som svekker andre eksportnæringer.

        • Kjetil

          I dag har Norge et underskudd på ingeniører. Og det gjelder de fleste næringer. Når man har knapp ressurs blir det kamp om den ressursen og den kampen vinner oljesektoren fordi de har råd til å betale høyere lønninger for senioringeniører enn for eksempel byggenæringen.

          Byggenæringen for vei og samferdsel går nå inn i en tid hvor store deler av ingeniørene skal pensjoneres og de sliter kraftig med å skaffe nok ingeniører til å overta oppgavene. Konsekvensen blir at flere prosjekter blir satt på vent, og at man ikke får bygget ut nødvendig infrastruktur i raskt nok tempo. Og i tillegg må man betale for langt høyere pris for utbyggingen grunnet høyere lønnskostnader.

          Det med at sivilingeniører og ingeniører er spesialutdannet til en enkelt oppgave er feil. Ingeniørutdannelsen er ikke noen yrkesskole, men mer en generell teoretisk utdannelse med fordypning inn mot enkelte fagområder. Dette gjør at de lett kan skoleres om til andre oppgaver, og således er veldig ettertraktet på arbeidsmarkedet. Det er ikke stor forskjell på det arbeidet som utføres i byggenæringen og det som utføres i petroleum- og offshorenæringen.

          Angående midler til innovasjon kan jeg ikke helt se at de skulle være utslagsgivende for bedriftene, når man mangler ingeniører som kan skape innovasjonen. Min erfaring med dette emnet har heller vært mangel på kapasitet fremfor kapital.

          Personlig mener jeg det i dag er mer viktig å utnytte EØS-avtalen i større grad og suge til oss arbeidskraft i form av teknologer fra de øvrige landene som sliter med høy arbeidsledighet. Det ville skapt en langt bedre dynamikk i bla byggesektoren og motvirket at vi på lang sikt mister konkurransekraft i form av høyere lønninger.

          • yezz

            Hva skjer om alle norske ungdommer skal bli ingeniører og ingen vil bli skitten på hendene ? Hvem skal jobbe i dette landet da ? Polakker ? Vi trenger en balansert tilgang av faglærte håndverkere blant disse ingeniørene. Dersom ikke nok ungdommer vil ta et fagbrev vanner vi ut en kompetanse det har tatt generasjoner å opparbeide. Se på skipsbyggingen. Snart en saga blott med norke arbeidstakere.
            Lønn, pensjon og arbeidsvilkår er stikkordet,

          • http://www.facebook.com/people/Tor-Inge-Mjelde/555751442 Tor Inge Mjelde

            Jobber i et slikt yrke. Og ser at denne arbeidsinnvandringen har to store negative sider ved seg: Færre nordmenn jobber i dette yrket fordi det er få nordmenn der, og dermed mindre og mindre status. Altså en selvforsterkende trend. Videre tar arbeidsinnvandrene med seg en arbeidskultur ulikt vår norske. De godtar dårligere lønnsvilkår, liten fokus på sikkerhet og miljø, og feks økt bruk av illegal overtid. Dette fører igjen til uthuling av de arbeidsvilkårene det har tatt generasjoner å bygge opp. At dette skjer under arbeidernes eget partis styre er ingen overraskelse. Grasrota har sett sviket fra AP lenge nå.

          • Nysgjerrige Nils

            Hvem har sagt at ikke ingeniører vil bli skitne på hendene? ;)

            «Hvem skal jobbe i dette landet da?» Skjønner ikke hva du mener, Ingeniør (siden det er det du fokuserer på) er da en jobb det også. Jeg har kun påpekt at dersom EKSPORTINDUSTRIEN i Norge skal få andre ben å stå på så trenger vi flere ingeniører for å omsette den kunnskapen og kompetansen vi har (gjennom erfaring/tradisjon men også gjennom forskningsmiljøene) til lønnsomme produkter vi kan eksportere.

            Dersom vi vil opprettholde den levestandarden og «flate» lønnsstrukturen vi har i dag så kan vi ikke konkurrere med billig ufaglært arbeidskraft, vi kan etterhvert heller ikke konkurrere med billig faglært arbeidskraft. I ytterste konsekvens heller ikke billige ingeniører. Vi må dyrke det vi er gode på og bruke det fortrinnet vi har økonomisk til å bygge opp næringer og bedrifter som kan sikre oss når inntektene fra oljeindustrien begynner å falle fra.

            Det første vi må innse er at vi er ikke konkurransedyktige på ufaglært arbeidskraft på sikt, og vi bør ikke satse på å bli det heller (om ikke vi ønsker å redusere levestandard og velferd drastisk). Med den levestandarden vi har (og forventer i dag) kan vi aldri bli noen produksjons-nasjon på linje med Kina. Vi kan aldri bli noen jordbruksnasjon. Vi kan være en olje- og gasseksportør så lenge det er etterspørsel/vi har reserver. Det eneste vi har som er unikt pr i dag er en høy grad av utdanning i befolkningen, billig og ren vannkraft i mengder og en langstrakt kyst med gode forhold for havbruk. Det er dette vi kan satse på på lang sikt.

            Dersom vi er villige til å kutte (kraftig) i levestandard kan vi atter bli en nasjon av industriarbeidere og skipsbyggere. Men da konkurrerer vi plutselig med noen av de fattigste landene i verden og må justere forventningene deretter.

  • yezz

    Trodde ikke jeg skulle nikke til noe Lysbakken sier. Er ikke enig i alt i innlegget, men han setter fokus på noe vi må ta inn over oss.
    Velferden vi opplever nå medvirker til at vi glemmer vår egen nære historie, og at vi tror vi kan stå utenfor og se på den økonomiske nedgangen i Europa.
    Det er ikke papirflytting, pappapermisjon, lavkarbo og helsestudioer som har gitt oss velstanden. Ikke oljen alene heller. Det er tradisjonen for å klare seg med lite, arbeide hardt uten å syte for alt mulig, sette av til morgendagen og ikke minst å bidra til fellesskapet som har lagt grunnsteinen. Den «nordiske modellen» med stadig mindre sosiale forskjeller og forståelsen for at det koster å drive et land har etter hvert vist det.

    Men nå er vi så ekkelt rike at vi ikke lenger klarer (eller kan) vaske vårt eget hus, passe våre egne barn eller handle vår egen mat lenger. Vi anskaffer stadig flere dyre hjelpemidler for å slippe å bruke den medfødte fysikken til daglig arbeid samtidig som vi kaster bort penger på helsetudioer og all slags merkelige apparater som bare er et substitutt for det fysiske joben som vi gjorde for en generasjon siden.

    Eller som han sa engelskmannen : Dere nordmenn er blitt så rike og late at om noe er tungt, kjedelig eller skittent får dere en maskin eller en underbetalt polakk til å gjøre det. Så kan dere selv sitte på kafe og kritisere verden. Europas Kuwait er dere blitt.

    • http://www.facebook.com/people/Tor-Inge-Mjelde/555751442 Tor Inge Mjelde

      Du glemmer en ikke betydelig andel av landets innbyggere. Du beskriver det som om landet er befolket utelukkende med etnisk norske fra møblerte hjem. Slik er det ikke lengre. Vi har mange fattige. Vi har også arbeidsinnvandrede og asylanter/innvandrere. Disse har ikke alle med seg samme kulturoppfattelse for denne tradisjonen du beskriver om tillit og nøysomhet i møte med velferdsgodene. Viktig å se realitetene at landet er forandret, og at vi kaller en spade for en spade.

      • yezz

        Vel, …og hvem bør da endre oppfatning og kultur om det er det som må til ? Etniske nordmenn, eller arbeidsinnvandrere/asylanter ? «When in Rom do as Romans».

        • http://www.facebook.com/people/Tor-Inge-Mjelde/555751442 Tor Inge Mjelde

          Nettopp. Det er slutt på å være så forbannet overbærende. Bare dumsnille nordmenn som skal forstå seg i hel på alle og enhver som kommer utenfra.

  • Kjetil

    Veldig bra innlegg fra Lysbakken. Men det må også nevnes at for gode velferdsordninger også er en viktig del av krisen i Europa. Dette er også en utfordring i norsk økonomi, hvor opplysninger fra SSB viser at gjennomsnittsnordmannen generer mer utgifter for AS Norge enn inntekter. Det går greit så lenge man har oljeformuen og hvile seg på, men den varer ikke evig.

    Det er også bekymringsfullt at oljeindustrien presser opp lønningene til spesielt teknologer. Billige ingeniører har vært et viktig konkurransefortrinn for Norge, og en mangel på ingeniører her er med å gjøre disse tjenestene dyrere enn i forhold til våre konkurrenter som opplever en helt annen arbeidshverdag for sine ingeniører. Derfor hadde det vært langt lurere for norsk økonomi på lang sikt å hente arbeidskraft herfra i stedet for å overby hverandre i en kamp om norske ingeniører.

    • http://www.facebook.com/people/Tor-Inge-Mjelde/555751442 Tor Inge Mjelde

      SSBs regnskap viste vel også at landet tapte enda mer på arbeids og asylinnvandringen. Noe de rødgrønne jobber aktivt for.

      • Aslak Owren

        Innvandring er egentlig irrelevant i analysen til Statistisk Sentralbyrå. Statistikken tok utgangspunkt i tall som viser at nordmenn generelt bidrar mindre med skatteytelser enn de mottar i velferdstjenester. Her inngår blant annet helse og utdanning. Innvandrerbefolkningen bruker ikke mer velferdsgoder enn gjennomsnittsnordmannen, med unntak av kontantstøtten, som er under styrt avvikling. Innvandring er derfor ikke annet i regnestykket enn generell befolkningsøkning, som ville vært like dyr for velferdsstaten om det kun var mennesker født i Norge.

        Løsningen ligger enten i å kutte utgiftene til velferdsstaten, eller øke inntektene til den. SV har politikk på begge feltene.

        SV vil ha en mer aktiv og rettferdig skattepolitikk. De som har mer enn nok fra kan fint bidra mer til fellesskapets gode, og de som har mindre å rutte med kan betale mindre i skatt. Økonomisk utjevning gir den generelle befolkningen større kjøpekraft, noe som igjen bidrar til økonomisk vekst.

        SV har i regjering fått til et kompromiss for styrt avvikling av kontantstøtten. Først for toåringer, og kanskje en dag for alle. Kontantstøtten er en dyr velferdsordning som koster samfunnet mye ressurser. Dette er ikke bare fordi det gis penger for at en forelder (les. mor) skal være hjemme med barn, men også fordi denne forelderen blir yrkesinaktiv og slutter å bidra direkte til produksjon og verdiskapning i samfunnet. SV vil ha behovsprøving av diverse ordninger som barnetrygden. Kjell Inge Røkke skal ikke trenge offentlig støtte for å brødfø sine barn. Velferd er ikke uøkonomisk, det er å investere i befolkningen sin så produktiviteten kan økes generelt.

        • http://www.facebook.com/people/Tor-Inge-Mjelde/555751442 Tor Inge Mjelde

          Ta med hele bildet her. Ser du landet som en enhet vil arbeidsinnvandringen/innvandringen belaste oss mer enn uten innvandring. Potten som skal deles skal deles på flere, så økt innvandring gir et nettotap som er større enn om vi ikke har innvandring. Velferdsmodellen vår taper mer på innvandring enn uten.

          • Nysgjerrige Nils

            Hehe. Artig argument. Da fremsetter jeg følgende påstand: Hvis vi skal ta med HELE bildet her så ser vi at å i det hele tatt ha norske stasborgere belaster oss mer enn å ikke ha det. ;) Kansje vi ikke skal gi nyfødte stasborgerskap, DA hadde vi spart mye. ;)

      • Kjetil

        Det er akkurat samme statistikken vi referer til. Den sa at så fort arbeidsinnvandreren var integrert i det norske samfunnet vil vi tape penger på ham. Med andre ord er det den norske velferdsmodellen som ikke er lønnsom og ikke innvandringen som sådan.

        Viktig å være kritisk til informasjonen du leser i aviser og som blir gjengitt av en lettvekter som Siv Jensen.

      • Are-Harald Brenne

        Det svaret får man bare hvis man leser SSB-rapportene via tabloidenes overskrifter.

    • Nysgjerrige Nils

      Godt innlegg, Kjetil. Oljeindustrien presser opp lønningene i Norge, det har du rett i. Men det er ikke gjennom ingeniørlønninger. Norske ingeniører/sivilingeniører har ikke fryktelig høye lønninger sammenlignet med andre land i Europa/NA som vi kan sammenligne oss med. Vi ligger under Danmark og Sveits med ca 2% og over Tyskland med ca 0,5%. Disse landene (unntatt Sveits) har lavere snittlønn en Norge.

      Forskjellen er at oljen lar oss sysselsette 30% i offentlig sektor, noe som virkelig presser lønningene opp i Norge. Oljeindustrien skattes 76% (EBIT). Dette er penger Staten forvalter gjennom bl.a. sysselsetning og subsidier. Penger som går inn i økonomien. Som jeg nevnte er dette et sikkerhetsnett i en nedgangsperiode (som nå) og sikrer at vi ikke opplever en økonomisk tilbakegang ettersom den individuelle kjøpekraften er høy (offentlig sektor «presser» privat sektor til å opprettholde lønnsnivå, liten nedgang i sysselsetning) slik at vi ikke får en dominoeffekt. Ulempen vi ser nå er at vi kan få en altfor sterk krone. Det finnes det heldigvis gode mekanismer for å behjelpe.

      Billige ingeniører er ikke et unikt konkurransefortrinn for Norge. Det finnes langt flere og billigere ingeniører i India, Russland og etterhvert Kina. Det vi har som er unikt er erfaring og kompetanse. Spesielt innen områdene offshore/subsea, Våpenteknologi (Kongsberg) og fiskeri/havbruk. Det vi mangler (i forhold til f.eks. Sverige og Tyskland) er å innovere. Der er Kongsberg og oljebransjen i særklasse. Den måten de omsetter kunnskap og ny teknologi til lønnsomme bedrifter ser vi ikke mye av ellers i landet. Og det er HER vi har den største utfordringen. Vi tåler 10-20% høyere ingeniørlønninger (det er ikke SÅ mange ingeniører i Norge). Det ville kanskje til og med vært bra for landet som helhet. Flytte kompetanse fra f.eks finanssektoren (hvor lønningene er mye høyere) til industri.. Bare en tanke…

      • Kjetil

        Bra innlegg!

        Når jeg trekker frem utfordringene med ingeniørlønningenene er det spesielt rett om eksportindustrien i form av den mer tradisjonell industrien i Norge samt verftsindustrien. Har har høye lønninger på ufaglært arbeidskraft og for noen næringer høyere kraftspriser, bidratt til at disse næringene er langt mer utsatt for nedleggelse og utflagging. Da er det ekstra viktig at ingeniørlønningene holdes på et konkurransedyktig nivå i forhold til øvrige vestlige land i EU. Vi har hatt en økning i lønnen blant teknologer på 60 % de siste ti årene, og det er en utvikling som ikke kan fortsette samtidig som våre nærmeste naboland opplever stagnasjon på samme områder.

        Når det gjelder innovasjon så skulle jeg gjerne likt å se deg svare på hvordan det skal hjelpe å tilføre dette området mer kapital når vi ikke har nok arbeidskraft (i from av ingeniører) til å utføre de øvrige oppgavene i samfunnet?

        • Nysgjerrige Nils

          Hei Kjetil.
          Jeg må nesten be deg spesifisere hva du mener med den «mer tradisjonelle industrien». Verftsindustrien i Norge gjør det ikke dårlig hvis man ser hva vi er gode på: høyteknologiske spesialfartøy, gjerne for offshoreindustrien. Bl.a. vil jeg trekke frem Ulsteins X-bow som har vært en forløper for andre innovative design og en katalysator for nytenkning i verftsindustrien generelt. Kongsberg Maritime er verdensledende på bromiljøer, Rolls Royce Marine er det på fremdriftssystemer.
          Vi er gode på det høyteknologiske.

          Om du snakker om verftsindustri generelt og båtbygging forøvrig så er dette i stor grad lavteknologisk industri med utstrakt bruk av ufaglært arbeidskraft. Her vil vi ikke kunne konkurrere mot land som Brasil, Singapore, Kina og Korea, så hvorfor skal vi? Det ville kreve at vi i stor grad ofrer levestandard generelt eventuelt ofrer levestandarden for industriarbeiderne og dermed skaper en ny arbeiderklasse.

          Du tar opp en viktig problemstilling. Ingeniørmangel. Vi mangler ingeniører, økonomer, prosjektledere etc i offentlig så vel som privat sektor. Økt konkurranse om ingeniørene vil føre til lønnsvekst som igjen vil gjøre realfaglig utdanning mer attraktivt noe jeg mener er langt mer produktivt og fremtidssikkert enn den veksten vi har sett i finans- og eiendomsektoren de siste 10 årene. Det må minst være like attraktivt å ta ingeniørutdanning som å ta et 3 årig studium på BI for å bli eiendomsmegler. Dette er noe jeg mener vi må jobbe langsiktig med, det finnes ingen «quick-fix» utenom å importere ingeniører/sivilingeniører.

          Et annet moment jeg har tatt opp er risiko. Det er en høy beskatning av bedrifter i Norge og dermed stor risiko med å starte en bedrift. Med dette mener jeg at terskelen (de første årene er spesielt vanskelige) er så høy at mange ikke kommer over. Dersom gevinsten ikke svarer til risikoen er det ikke forsøket verd. I oljebransjen (støtteindustri) er risikoen like høy som i andre industrier, men til gjengjeld er gevinsten tilsvarende. Vi trenger å gi industribedrifter incentiver og ordninger som gjør det attraktivt å øke verdiskapninger.

          I oljebransjen (utvinning) er brutto beskatning 78%, men oljeselskapene får også refundert 78% av letekostnader. Dermed er netto beskatning 76% (EBIT). Dette kan høres høyt ut (og det er det) men det er også et eksempel på at man senker risikoen for aktørene for å øke aktiviteten. Noe tilsvarende kunne man gjøre for teknologi/industribedrifter?

          Når det gjelder utbygging av infrastruktur må vi være villige til å se på hvilke løsninger som finnes (f.eks. Importert arbeidskraft). Det er viktig at vi ikke havner i en situasjon hvor vi utnytter sosial dumping, men kanskje det burde finnes rom for å kunne gi tidsbegrensede sosiale goder/rettigheter til arbeidstakere, krav om at deler av kapitalen utbetales i hjemlandet, etc. Så lenge vi har en sterk krone er dette noe vi kan tjene på som samfunn (altså med redusert risiko for inflasjon) og samtidig flytte det overskuddet vi har av kapital til mer vanskeligstilte økonomier.

          Men dette er bare synsing og hypoteser. Jeg må innrømme at jeg ikke sitter med noen fasit eller løsning på dette overhodet. Min kommentar er bare at det er uklokt å «skru igjen kranen» på oljebransjen når det er nettopp den som gjør oss i stand til å opprettholde den levestandarden vi har i dag. Å hemme en industri for å styrke andre er bakstreversk, og farlig. Vi bør heller la oljeindustrien fortsette å trives, men heller støtte annen industri slik at de kan komme opp på samme nivå.

          Det er inntektene fra oljen som gir staten muligheten til å gjøre dette. Til å stimulere annen industri, til å forbedre infrastrukturen, til å ruste opp utdanningsinstitusjoner. Å bremse oljeindustrien er å bremse Norge. Derfor er jeg kritisk til dette utspillet fra Lysbakken.

  • http://www.facebook.com/people/Tor-Inge-Mjelde/555751442 Tor Inge Mjelde

    Hollandsk syke handler om en oppblåst offentlig sektor. Hvis det er noe som kjennetegner de rødgrønne , og SV generellt er det nettopp en eksplosiv økning i offentlig sektor. Hvem er det herr Lysbakken skal snakke til rette i dette innlegget?

  • http://www.facebook.com/thomas.f.olsen.9 Thomas F. Olsen

    Olje er fremtiden. Hvorfor det ikke synligjøres den forskning som finnes innenfor feltet er frustrerende. Utviklingen innenfor olesektoren viser noen av de beste av oss som skaper denne velferden vi idag har.
    Det er absolutt ikke alltid at eksperter som synser har det rette svaret.
    Å si at vi må så og si preservere oljen til fremtiden gir et galt bilde av hva som burde være fokus. Vi må få mer ut av produktet vi har idag. Vi må sette kravene til hva råoljen skal bruke til.
    Da vil vi få en større rolle i den politiske debatten om hva som skal være standarden av forbrenning i biler og produksjon av energi.

    Det er ikke mange år siden vi fikk vite at ressursene Norge sitter på er mange og mye.
    Gassen i nord er større enn noen andre felt som er åpne i det arktiske området.
    Få vet hvor langt vi har kommet i teknologien for å dra nytten av denne ressursen samtidig som miljøet blir tatt vare på.

    Det er våre folkevalgte som har makten til å fremme hvilke andre muligheter Norge har av ressurser. Som stein, viktige og skjeldne mineraler, Kull, eksotiske eksportvarer innenfor fiskenæringen og jordbruk, tømmer og ikke minst vår gasseksport.

    Hvor mange vet om hvor viktig det er for Storbritania å få importert naturgass fordi dems eget land ikke har mer ressurser, eller ser nytten i å lete etter mer.

    Det er vanskelig å fatte hvorfor vi nordmenn ligger så mye lit ned i politikerne når det viser seg gang på gang at dems bevisninger er mer basert på ytre synsing enn dem som faktisk gjør jobben og vet hva som kommer til å være av ressurser i fremtiden.

    De representerer oss, men påpeker i større omfang hvilke feil som bør korrigeres og aldri viser evnen til frivillig selkritikk.

    Vi nordmenn må forstå at det er ikke store baller som gjør en mann, men evnen til å forstå at hver er en viktig bestandel i samfunnet. Vi har alle evnen til å kunne gjøre hva enn vi vil. Derimot er NAV mer tyngdet enn noen gang.

    Vi er i fremtiden. Hvorfor er det da de samme problemene som står foran oss, bare i en ny forkledning?

    Politikerene har skapt et land som er overregulert og som fremmer janteloven hvor individed forsvinner fordi massen fremmes som den neste vei.

    Alle som har tatt kollektiv trafikk eller vært på sluttsalg vet at det er lite sannhet i at vi er et knyttet folk.

    Det vil bli en høyreregjering ved neste valg. Ikke fordi de vil gjøre en bedre jobb. Men fordi flere ser ingen annen mulighet.

    hvor må sidene være så store ytterkanter av sin politiske ideologi? Hvorfor kan ikke ren fornuft regjere når vi har muligheten, økonomien og ressursene?

    Jeg har troen på fremtiden. Men vi må investere i den. Ikke preservere. Hvor er da troen i det norske folk?

  • Arne Kristian Knudsen

    Nok et utspill fra Lysbakken som virker litt komisk. Det forrige var jo hans krav om at ordningen med lønnsnemd skulle fjernes. Nå kaster han seg inn i oljedebatten med den lille tyngden han har.
    Det han glemmer at vi i disse dager har den mest robuste økonomien i hele Europa og hva skyldes det: oljen naturligvis. Dette utspillet kunne ikke vært timet dårligere. Men i nødens stund spiser fanden fluer. Det gjør tydeligvis også topplederen i SV.
    Hvis SV skal vinne tilbake eller få nye velgere må de bevege seg mot sentrum. Partiet Rødt har samlet de misfornøyde fra SV og de blir nok værende der en stund.

  • http://twitter.com/TheDannerDaliel DannerDaliel

    3.2 % av folket er muligens enige…….

  • Jochen Waldwerfer jr.

    La «oss» utvinne oljeressursene vår, mens det fremdeles er lov !

  • arnefos2

    SV har vasset i oljepenger i snart 7år og de har iallefall ikke på noe tidspunkt forsøkt å sette bremsene på.
    Audun Lysbakken satt som statsråd og delte ut oljepenger ulovlig til SVs jenteforsvar så han trenger ikke å lære andre i noe økonomistyring. Heldigvis er snart SV med leder Audun Lysbakken i spissen snart ute av norsk politikk for alltid.

  • http://www.facebook.com/people/Jorn-Rutlin/807949097 Jorn Rutlin

    Dette låg under «preik». Eg ville lagt til fire bokstavar foran det ordet for SV har ikkje løysingar, dei kan utelukkande forbruke andre si svette.

  • toyot

    Dette sier mannen som skulle vært tiltalt for korrupsjon..

    Spar oss. Alle vet at SV ikke vet og kan noe som helt om oljepolitikk. Maken til frekkhet fra disse SVer. Mannen har jo aldri gjort et dugene arbeid i hele sitt liv. Oppfostret på trygdeordninger og kommunal lønn. Verdiskaping som ord vet han ikke hva betyr.

    Kom deg ut i arbeid Lysbakken.

    Valg neste år og Lysbakken er arbeidsledig. Lurer virkelig på hvem i privat sektor vil ansette en type som ham. finnes ikke mange.

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=527130350 John Robertsen

    Synd det ikke er valg i høst – for da hadde SV gått ned og hjem – hipp, hipp hurra!

  • http://twitter.com/ketilso Ketil Solvik Olsen

    La oss rydde litt i premissene for denne debatten. «Hollandsk syke» betegner situasjonen som oppsto etter at Nederland fikk store gassinntekter på 1960­tallet, og brukte pengene til å bygge opp en omfattende offentlig sektor og rause velferdsordninger. Lysbakken later som om det var pengebruk generelt som var problemet.

    Da gassinntektene avtok var mye av den nederlandske industrien konkurrert ut og landet i en dårligere økonomisk forfatning enn før gassen ble oppdaget.

    Da er det paradoksk at Lysbakken advarer mot stor oljeindustri, og istedet vil ta arbeidskraft over til offentlig sektor og industri. Han vil da bidra til å skape den situasjonen han angivelig advarer mot.

    Dersom man mener oljenæringen sysselsetter for mange nordmenn, så kan man forutsette qt flere prosjekter skal ha komponenter

  • http://twitter.com/ketilso Ketil Solvik Olsen

    Lysbakken må istedet ta ansvar for at situasjonen har blitt som den er. Han har støttet samtlig utbyggingsprosjekt som Stortinget har vedtatt siste 7 år, uten at press i norsk økonomi har vært tema i en eneste av disse debattene. Samtidig støtter alle partier på stortinget, unntatt Frp, en handlingsregel hvor man kan bruke ubegrenset med oljepenger til oljeinvesteringer uten at dette telles med av handlingsregelen. De samme pengene kan derimot ikke brukes til tiltak som styrker industriens vilkår uten at de da formelt bryter handlingsregelen. Dette er politikken SV fører, og da blir Lysbakkens kronikk paradoksal…

    Jeg er bekymret for industriens konkurranseevne. Den er svekket av dagens regjeringen ved at eierskap til vannkraft fjernes, muligheten til langtidsleie av kraftverket reduseres, co2 rammebetingelser er strengere (dyrere) i Norge enn konkurrentland, avskrivingeregler dårligere enn konkurrentland etc. Dette er politiske vedtak, ikke en konsekvens av oljenæringen.

  • http://profile.yahoo.com/ELRJPSV7IFVEIYMYATUAWSHEYM Werner

    Ubegripelig at BT slipper til slikt møl som dette i spaltene. Det er jo nettopp oljen som har finansiert Lysbakkens fete utbetalinger til partikompiser. Snakk om å kaste stein glasshus.

  • http://pulse.yahoo.com/_NP2I3Z2SM3XL7D2CMZGLIF36LU Nils

    Alle *forbrukspenger* er med paa aa svekke velferdstaten.
    Og all verdiskapning er flytting av kapital. Vanskeligere er det ikke.
    Penger som du brukte til aa bygge hus for i ugdommen, har du *godt* av idag.
    Penger som du brukte til *fest og morro*, har du *vondt* av idag.
    Hoeye loenninger i oljebransjen knekker annen virksomhet som maa henge paa. Det er riktig. Formueskatt, haaploest, uforutsigbart og tungvint lovverk hemmer, hindrer eller knekker ogsaa mye virksomhet.
    Folk skal ha en anstendig loenn, men det faar da vaere maate paa. Tre ganger kassedame paa Rimi faar holde. Da har du baade til studiegjeld og betalt for kompetanse.
    (En heleid privatbedrift uten subsidier kan betale hva i pokkeren de vil for meg, men naar min stat ligger i front her, er det noe som er rivende galt).
    Hinsides pensjonsordninger i storting og regjering gaar under *fest og morro*. Og sender ett veldig daarlig signal.
    Spesialraadgivere, vidaapne doerer for avdankede politikere som fylkesmnn, kompisene til Stoere, baaten til Stoltenberg, kompisene til Lysbakken, gaar under fest og morro.
    Naar det er sagt saa tror jeg nok at Jens hadde faatt stoerre baat hvis LO organiserte hadde faatt trekke av hele fagforeningskontigenten paa skatten.
    Puh…det var godt aa faa det sagt.

  • Are-Harald Brenne

    Dette vil være fornuftig økonomisk politikk, men sannsynligvis har det olje-industrielle kompleks alt for mye makt til at det noen gang kommer til å bli virkelighet. Det blir nok bånn gass til siste dråpe.

  • Helge Utkilen

    Et veldig bra innlegg av SV’s leder. Dette er verd å lytte til fordi det helt opplagt er fremtidsrettet og bærekraftig politikk å bremse veksten i oljenæringen. På den måten kan vi berge fastlandsindustrien. Bruk mindre oljepenger og senk takten i oljeutvinningen. Beskatt nr 2- og 3-boliger hardere slik at mer midler investeres i bygging nye og fremtidsrettede næringer som ikke forurenser.

  • http://www.facebook.com/solvikolsen Ketil Solvik-Olsen

    Lysbakkens innlegg viderefører en viktig debatt, men han presenterer oppskriften på Hollandsk syke, ikke løsningen.
    http://www.solvikolsen.com/2012/08/olje-industri-og-sykdom/