Europas nye hushjelper

Vi i Norge deltar i en global omsorgskjede som fører til at eldre og barn i rike land får mer omsorg enn barn og eldre i fattige land.

MÅ FORLATE EGNE BARN: En kvinne som arbeider som hushjelp i Tyskland, blir gjerne familiens hovedforsørger. Hennes barn må leve uten hennes nærvær i hverdagen, mens barna i familien hun er ansatt i både har foreldre og hushjelp hjemme. ARKIVFOTO: SARA JOHANNESSEN, SCANPIX

 

Stadig flere familier kjøper seg fritid, barneomsorg og renvaskede hus ved å ansette au pairer fra Filippinene, skriver Bergens Tidende om i en reportasje i artikkelserien «Den grønne gren» 8.08. Au pairene kommer til landet på et kulturutvekslingsprogram som åpner for at de kan utføre opptil fem timers lettere husarbeid for dagen, samtidig som de lærer seg norsk og bor sammen med familiene de arbeider for.

I all hovedsak er de nye hushjelpene i Europa kvinner fra Øst-Europa

Familier i Norge kjøper seg fleksibilitet og ro i familien for, som den intervjuede moren sier; «Når vi kommer hjem, trenger vi ikke å stresse og kave».

Stadig flere
I 2011 var det ca. 3000 au pairer her i landet, og det store flertallet av dem kommer fra Filippinene. Tallet på au pairer og andre kvinner som arbeider legalt og illegalt i private familier har de siste årene vært stigende.
Norge føyer seg dermed inn i en europeisk utviklingstendens der kvinner fra fattige deler av verden overtar den rollen som husmødrene hadde på 1950-tallet. De vasker, lager mat, passer barn, støvsuger og er kontinuerlig til stede i huset for å yte tjenester for familien.

Bærer vår likestilling
Dette fenomenet er litt av et paradoks i moderne europeiske land, som ser på seg selv som kulturer som fremmer kvinners likestilling og sosial rettferdighet. Dagens likestilling på arbeidsmarkedet blir i økende grad støttet opp ved hjelp av innvandrerkvinners arbeid.
Mens au pairer i Norge og Danmark stort sett kommer fra Filippinene, kommer hushjelper som jobber i Tyskland fra Polen, i England fra Slovakia, i Slovenia kommer de fra Bosnia og i Italia kommer de fleste fra Romania.

Familier brytes opp
I Polen er det etter hvert blitt så mange kvinner med barn og gamle foreldre som jobber i andre land at det omsorgsarbeidet og husarbeidet de selv gjorde når de bodde hjemme, nå utføres av billig arbeidskraft i form av kvinner fra Ukraina. I all hovedsak er de nye hushjelpene i Europa kvinner fra Øst-Europa og fra deler av verden som sliter med økonomien.
Det betyr samtidig at familien som institusjon er i forandring og at stadig flere barn vokser opp i familier der en eller flere familiemedlemmer arbeider i andre land og/eller i familier hvor kvinner fra andre land er ansatt som hushjelper.

Hvem er de?
Men hvem er det som forlater sine familier for å jobbe som hushjelp i et annet land? Den tyske professoren Helma Lutz har akkurat avsluttet et større forskningsprosjekt om de nye hushjelpene i Europa. I Tyskland er det blitt mer eller mindre vanlig at familier har hushjelper og vaskehjelper. Flertallet av disse er polske kvinner og mange er papirløse immigranter som jobber uten rettigheter og lovlig beskyttelse.
Forskerne fant at mange av dem som er hushjelper i Berlin, Frankfurt eller Hamburg, har drømmen om et bedre liv som drivkraft. De ønsker seg stabile inntekter og penger til barnas utdanning. Etterspørselen etter hushjelper er stor i tyske familier, og så mange som en av hver tiende familie har ansatt en hushjelp og/eller vaskehjelp fra et annet land.

Anitas erfaring
Anita, en av de polske kvinnene som ble intervjuet i dette prosjektet, fortalte at hun tjente 1200 Euro i måneden ved å jobbe hvitt i en tysk-polsk familie i Berlin, og at dette var seks ganger så mye som mannen tjente hjemme. Hun ble familiens hovedforsørger, og hver gang hun reiste hjem følte hun seg som «en dromedar lastet med tusen kofferter fulle av verktøy til mannen og mat og leker til barna».
Men pengene hadde en pris: I omsorgen for den tyske familiens barn ble hun kontinuerlig minnet på sine egne barn hjemme, og at de, i motsetning til de tyske barna som hadde både foreldre og hushjelp hjemme, måtte leve uten hennes nærvær i hverdagen.

Rotasjonsavtale
Hun prøvde, som så mange andre immigrant-hushjelper, å få arbeidsgiveren til å gå med på en rotasjonsavtale hvor hun delte arbeidet med en annen polsk kvinne, og hver av dem jobbet tre måneder i Tyskland og så tre måneder hjemme. For noen familier fungerte dette fint, men «hennes» familie ville helst ha stabile hushjelper for at barna deres ikke skulle forholde seg til nye mennesker hele tiden.
Anita sluttet derfor som hushjelp og tok svarte vaskejobber i stedet. Der kunne hun lettere få til rotasjonsavtaler med familiene og dele jobbene med en annen. For dem var det mindre viktig hvem som vasket huset, bare det ble gjort. Hun ble derfor en av de mange immigrantene som jobber illegalt og pendler mellom Polen og Tyskland. Når hun var i Berlin, var det mannen og besteforeldrene som så etter barna.

Hushjelper fra Ukraina
Etter hvert er det blitt så mange tusen polske kvinner som jobber i utlandet at landet selv er blitt importør av billige hushjelper fra Ukraina. I tillegg vokser servicenæringene i den nye markedsøkonomien i Polen. Unge kvinner forlater småbyene og finner jobber i Warszawa. Her tjener de bedre enn på landsbygda, men det er dårlig tilgang på barnehageplasser.
I 2006 hadde bare 28 av 1000 barn under tre år plass i barnehage. Den nye serviceøkonomien krever at kvinnene jobber lange dager, kvelder og helger. Mellom 80–120.000 polske hushold kjøper nå omsorgstjenester i form av vaskehjelp og/eller hushjelp. Mesteparten av dem som utfører tjenestene er kvinner fra Ukraina eller Hviterussland, og de jobber illegalt.

Globale omsorgskjeder
Det er svært mange enemødre i Polen og de fleste har forlatt sine viktigste omsorgsressurser, mødre og bestemødre, i hjembyene. Relativt godt betalte jobber gjør dem i stand til å ansette hushjelper og vaskehjelper. I 2006 var 32 % av mellomledere og toppledere kvinner.
Immigrasjonen fra Ukraina til Polen er derfor relatert til den voksende etterspørselen etter omsorgstjenester. Den økonomiske situasjonen i Ukraina er verre enn i Polen. Ukrainske kvinner, gjerne med god utdanning som lærere og ingeniører, søker bedre muligheter i nabolandet og forlater sine barn og eldre foreldre til fordel for å yte omsorg i polske familier. Dermed oppstår det som i internasjonal samfunnsforskning kalles for globale omsorgskjeder. Tyske familier «outsourcer» sin manglende likestilling til polske kvinner som igjen kjøper omsorgstjenester fra kvinner som lever under verre forhold enn dem selv.

Bøter på tidsklemmen
I Norge ansetter familier filippinske au pairer for å bøte på tidsklemmeproblemer. Hvem som tar vare på disses barn og/eller gamle foreldre er det forskere ved Universitetet i Bergen som nå undersøker.
Selv om Norge regnes for å være en av de beste landene i verden når det gjelder likestilling, så deltar også vi som nasjon i den internasjonale utviklingen av globale omsorgskjeder som fører til at eldre og barn i rike land får mer omsorg enn barn og eldre i fattige land.

Tags: ,

Kommentarer