En grotesk opera for paddeprinsen

Jeg opplevde rettssaken som det norske samfunns knefall for Breivik. Den som slakter vår ungdom behandles som en likeverdig part i saken; ikke som arrestant, anklaget eller pasient.

 

KONGE PÅ HAUGEN: Det er uanstendig at Anders Behring Breiviks minste vink eller fortrekning i masken skulle være av interesse, Vi er så siviliserte at vi glemmer at en massemorder er en massemorder, skriver Anne Rasmussen. ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND

 

Kan psykose og livsløgn være sider av samme sak eller klarer jussen å avgrense dem fra hverandre?
Hvorfor var ikke rettssaken mot Breivik summarisk:
«Har du drept masser av mennesker?
– Ja.
Lovens strengeste straff og sikring. Dommeren kan omgjøre straff til sikring.
Punktum.»

Det uhyrlige skjedde da Breivik gikk løs. Det norske samfunn har satt seg som mål å gjøre sitt aller beste for å rette opp skadene han forvoldte, og å komme til bunns i det som foregikk. Man må vite alt som skjedde. Det må ikke lages en martyr, lov og rett skal gjelde for den minste borger.
Som en utilsiktet konsekvens, kan det ofte se ut som om Breivik behandles med stor aktelse, som var han en prins. Siden prinser og padder kan være sider av samme sak, døper jeg ham paddeprinsen.

Jeg holdt ikke ut det jeg opplevde som det norske samfunns knefall for Breivik, og fulgte bare sporadisk med på rettssaken. Det er naturlig at han heller vil i fengsel enn å sendes til galehus som psykotisk. Hvis helsevesenet mener du er psykotisk uten at du selv verken er enig eller forstår hvorfor de mener det, kan du komme i en livslang eksistensiell krise. Du kan ikke handle uten å forutsette at du ikke er psykotisk, men du kan aldri vite om denne forutsetningen er riktig. Diagnosen som psykotisk kan settes slik:
Meget ung behandlende lege etter tre minutters samtale: «Du er åpenbart sint, du må ta antipsykotisk medisin” (se www.unprintable.no). Debatten om hvorvidt adferd er intensjonell eller symptomatisk, er ikke bare klassisk, men også ofte uløselig, se Hamlet.

Paddeprinsen fikk et kobbel av spesialister av alle slag. Han fikk ett år, tilstedeværelse, nærhet og eksklusivitet. De som er sinte, får på tre minutter den minst ønskelige dom. Den som slakter vår ungdom behandles som en likeverdig part i saken ikke som arrestant, anklaget, pasient eller objekt.
 Differensialdiagnosen mellom padde og prins stilles enkelt: ved et kyss, som ingen orker å gi ham. Breivik behandles «redelig og anstendig» eller kanskje som et råttent egg. Den ene solide samfunnsinstitusjon etter den andre fant ut at de ville endre seg som følge av sitt møte med Breivik og hans massakre. «Hat skal møtes med kjærlighet», men ikke med at sentrale institusjoner bryter sine prinsipper og devaluerer sin kompetanse. Vi er så siviliserte at vi glemmer at en massemorder er en massemorder, og drukner oss i definisjonsspørsmål.  

Fengselsvesenet ga ham service. Rettspsykiatrien falt sammen. Psykiaterduo nr. 1 leverte en innstilling som ble godkjent av Den rettsmedisinske kommisjon. Den skapte ramaskrik fordi den ikke ville straffe. Retten oppnevnte en ny psykiaterduo nr. 2, i forventning om at de ville endre konklusjonen fra bevisstløs-i-gjerningsøyeblikket til bevisst.
Retten handlet uten presedens, fulgte folket og annen ekspertise, og ga fra seg autoritet. Nå må den ta stilling til to motsatte konklusjoner. Psykiaterduo nr. 2 har observert Breivik på måter som aldri noen annen er blitt observert, og visste derfor på forhånd at de ville få tak i data uten å vite hvorvidt eller for hva de er representative. Retten spilte ballen tilbake til Den rettspsykiatriske kommisjon, vel vitende om at denne ønsket å ta psykiaterduo nr. 2’s innstilling til etterretning uten å endre sin uttalelse om psykiaterduo nr. 1.
Retten og Den rettsmedisinske kommisjon skjøv ansvaret over på hverandre. De degraderte nok egen kompetanse, laget fiksjoner om den andres, og tilstrebet grundighet: Still confused? Watch next episode of Soap. Nå er retten alene.

Selv for en garvet pasient begynner begrepsmangfoldet rundt psykiatri å forvirre:

  • Ansvarlig/uansvarlig.
  • Sykdom/tilstand (som for eksempel nevroser)/karakteravvik.
  • Psykose (bristende realitetssans som fase i en sykdom, eller mer varig?)
  • Diagnose, som hentes fra en eller flere manualer med ulik farge.

Her går mye på kryss og tvers, og det er et utall underkategorier, litt ryddehjelp kunne vært nyttig.

Under rettssaken  ble Breiviks enetale stoppet fordi han hadde brukt opp tiden. Da sa han at hvis ikke han fikk foredra ferdig, ville han ikke si noe mer. Dommeren ga etter for utpresningen og ble støttet av alle advokatene. Breivik fikk partsrettigheter uten partsplikter.
Paddeprinsen fikk adgang til å håne vitner, eksperter, retten og mediebrukere. Fyren er skyldig og har tilstått sine handlinger. Konsekvensen blir lovens strengeste straff og/eller galehus uavhengig av detaljene. Retten har bare formalkompetanse i vurderingen av hans tilregnelighet. Den skal produsere en avgjørelse, ikke leke psykiater.

Breiviks mulighet til menneskelig fellesskap avhenger av at han blir korrigert. Det er ikke så rart at sentrum for oppmerksomheten tror han er kongen på haugen. Å bidra til opprettholdelse av fiksjoner er ikke humanitet, det er medløperi.

Fjerndiagnostikk og summarisk diagnostikk bør forbys

Mediene omfavnet det motbydelige, uhyrlige og sensasjonelle. Paddeprinsens hatefulle tale brøt med alle begrensninger på ytringsfrihet. Hvis man møter massakren med kjærlighet, skåner man befolkningen for morderens apologese og Breivik for hans eget skryt. Breivik ble på et vis testen på samfunnets anstendighet, kjærlighetsevne og rettssystemets soliditet. Det er uklokt. Hans tro på seg selv tiltok med de privilegier han fikk i det offentlige rom, nye PC-er, psykiatere, eksperter eller publikum

NRK tok frem bedemannstonefallet og sørget oss høytidelig med den største ærefrykt gjennom det hele. Det er en tid for å sørge og en tid for å dømme. Rettssaken blandet kortene. «Renselsesritualet for nasjonen» lignet en grotesk opera for paddeprinsen.
Det er uanstendig at fyrens minste vink eller fortrekning i masken skulle være av interesse, at vitnene burde forklare seg i hans nærvær og at landes klokeste hoder vred sine hjerner for å forstå ham. Psykiatrien snakker over seg, dommeren hadde iscenesatt et show. Et ekspertvitne måtte forklare at han ikke var et orakel, hvoretter retten tvang ham til å motta spørsmål fra tiltalte som fra en likeverdig ekspert.

Vår medmenneskelighet overfor Breivik bør begrense seg til å slutte å ta ham «seriøst», fortelle ham «sannheter» om hvordan han oppfattes av andre og «sannheter» om hans plass i verden og tukte ham. 
Vår medmenneskelighet overfor oss selv er å bestemme oss for at Breivik skal glemmes, massakren huskes. Vi vil være greie med ofrene og hverandre, og jakte på fascister med spisset penn. Vi bør også tilføre psykiatrien så mange genuint kompetente folk (som kan mer enn å telle) og så mange ressurser at noe av den kompleksitet den har vist i denne saken kan komme til anvendelse i vanlig klinisk praksis. Fjerndiagnostikk og summarisk diagnostikk bør forbys (selv for Kringlen).

  • fakta
    22. juli-rettssaken
    Anders Behring Breivik drepte 77 mennesker 22. juli i fjor.
    Rettssaken mot ham varte fra 16. april til 22. juni i år.
    Retten fikk forelagt to psykiatrirapporter om Breivik. Psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby konkluderte med diagnosen paranoid schizofren, og at han var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet, og dermed   strafferettslig utilregnelig. Psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrisen fant Breivik tilregnelig, men mente at han har en dyssosial og narsissistisk personlighetsforstyrrelse.
    Aktoratet ba i sin prosedyre om overføring til tvungent psykisk helsevern. Forsvaret krevde full frifinnelse, subsidiært dom som tilregnelig med tidsbegrenset straff.
    Dommen faller fredag 24. august.
    KILDE: NTB

Tags:

Kommentarer