Hva er du når du er rar, snild og flink i Danmark? Og hvorfor havner du i en skog langt utenfor København når du spør om veien til Dyrehaven? Mange ord skrives og staves nesten ens, men har en helt annen betydning på ett eller begge nabospråkene.
FRØ: Kanskje ikke helt lett å skjønne at det er denne karen danskene sikter til når de snakker om frø. Muligens lettere å forstå groda (svensk)? foto: colourbox.com
Nordmenn reiser som aldri før. Mange slikker sol i Syden, mens andre fortrekker Danmark og Sverige. Den høye kursen på norske kroner vil sikkert forsterke denne utviklingen. Vi har også et språklig fellesskap i Norden, men hvor godt forstår vi egentlig våre broderfolks språk?
Jeg husker en historie, min far fortalte, om et av sine besøk i Sverige. Han hadde en jobb nær grensen, og en dag skulle han besøke noen skogsarbeidere på den andre siden. Han steg inn i den primitive tømmerhytta, der arbeiderne satt og varmet seg rundt ovnen og spiste sine smörgåsar. Det var jo vinter og kaldt utenfor.
«Signe spisen»
Min far var en høflig mann, så han tok hua av, bukket pent og sa «signe spisen», som folk gjerne gjorde på den lokale dialekten i Nordland, der han kom fra. Det var en forkortelse av «signe spisningen» som man også benyttet i de tider. De fleste i våre dager ville nok bare ha sagt: «Vel bekomme!»
Til hans forbløffelse begynte svenskene å knise, og min far ble litt flau. Var det hans klær og fremtoning de lo av, eller hadde han sagt eller gjort noe dumt? De avslørte ikke noe, men holdt latteren tilbake og bød på kaffe. Fornærmet var de i alle fall ikke.
Velsignet vedovnen
Det var først etter han kom tilbake til sin egen hytte, han fikk en naturlig forklaring. En av hans kolleger kjente litt mer til det svenske enn han selv, og kunne fortelle at «spis» er det svenske ordet for ovn eller komfyr.
Så brast de selv i latter, for det lød selvfølgelig komisk for svenskene å velsigne en slik gammel vedovn. Selv om den kanskje var verd en velsignelse i den strenge vinterkulden.
Dyrehave er ikke Zoo
Min fars historie er et godt eksempel på de mange språklige misforståelser som kan oppstå mellom skandinaver. Mange ord på dansk, svensk og norsk skrives og staves nesten ens, men har en helt annen betydning på ett eller begge nabospråkene.
Det har mange nordmenn bittert erfart, når de besøkte København og spurte en tilfeldig person på gata om veien til Dyrehaven. Københavnerne er vennlige over for turister og hjelper gjerne den fremmede med å finne den riktige buss eller tog til den vakre lystskogen 10 km nord for hovedstaden. Her streifer store hjorteflokker omkring i det herlige naturområdet, som tidligere var forbeholdt kongen og hans utvalgte.
Tross grønne omgivelser, blir de villedede nordmenn voldsomt skuffet. Når de snakker om Dyrehaven, tenker de på det danskene kaller Zoologisk Have eller bare Zoo. Og Zoo ligger midt i hjertet av København, mens de uheldige turister havner langt nord for byen.
«Rar» er ikke rar
Når danskene kommer til Norge, kan det naturligvis også oppstå misforståelser. Hvis en dansk pike kaller deg et rart menneske, skal du ikke tro hun mener du er skjørhjernet eller en merkelig fisk, som noen sier. Nej, så synes hun du er et godt og vennligt menneske.
Er meningen at du er rar i den norske betydning av ordet, vil hun trolig si du er fullkommen skør eller en sær snegl. Metaforer hentet fra dyreriket kan være sjarmerende både på norsk og dansk.
Den flinke er vennlig
Hvis vi omtaler en danske som en flink person, skjer det neppe så mye. I Norge er en flink mann en som er dygtig til noe ¬− ¬i skolen eller på arbeid − og det kan også være betydningen på dansk i noen sammenheng. Det vil bare bli oppfattet som rosende.
Men i alminnelighet er en flink fyr på dansk en vennlig og hjelpsom mann. Men det forvirrer litt, for en dansk skolepike kan godt være flink til å regne for eks. Ordet kan således ha samme mening som på norsk i noen tilfelle. Til gjengjeld betyr «dygtig» det samme på begge språkene.
Den snilde er dyktig
Et ord kan have mange synonymer og nyanser. En vennlig og omgjengelig kvinne kan vel også beskrives som snill. «Hun er snill mot barna,» sier vi. Danskene vil sikkert oppfatte dette som om hun har et godt tak på barn, er god til å få dem til å lytte, lystre osv.
Snill skrives på dansk som «snild», og det gjør det visst fortsatt på nynorsk, men bokstaven d er stum i muntlig tale. Derfor synes danskene at de forstår meningen, men i virkeligheten misforstår de. For «snild» anvendes om dygtighet i arbeidsbevegelser og lignende. Man kan være håndsnill eller fingersnild. Det kan sammenlignes med det norske fingerferdig. «Han er snild på fingrene, eller det var snildt funnet på,» sier danskene.
Slike ting stusset jeg ofte over da jeg var ansatt på B&W i København. En av mine kolleger ville vise meg en smart arbeidsmetode i forbindelse med en teknisk oppgave.
− Nu skal du være snild, sa han. Hvad pokker mente han? Jeg var da snill nok, syntes jeg. Men det var altså arbeidet han tenkte på.
Små nyanser
En annen gang ville jeg fortelle min mester at en heisekran var i ustand. Det kunne han slet ikke forstå, mens jeg på min side ikke kunne begripe, hvorfor han ikke fattet noe så enkelt. De snakket da ofte om å gjøre noe i stand eller om en maskin, som var i dårlig stand. Slik lærte jeg langsomt at selv små nyanser i våre nabospråk kan skape problemer.
Svenskene har det på samme måten. Sier du f.eks. at «jeg har ikke anledning i dag,» ser han uforstående på deg. Hadde du derimot benyttet ordet «mulighet» i stedet for «anledning», ville han straks ha forstått meningen. «Jag har inte möjlighet i dag,» sier man i Sverige.
Avsky på dansk:
Jeg har mest holdt meg til norsk og dansk, som jeg kjenner best. Dessuten kan betydningen på norsk og svensk godt være den samme, mens et ord eller en vending betyr noe helt annet på dansk.
Et eksempel: Når en danske sier han ikke «bryder sig om norsk gedeost,» mener han at han ikke liker geitost. Eller sterkere: Han avskyr den. (ganske alminnelig for resten) For en svenske eller nordmann er det nærmest noe han er likeglad med.
La oss forstå hverandre
Det ville være en fordel for folk i hele Norden, om folkeskolene underviste litt mer i våre nabospråk. Vi kunne unngå de verste feilfortolkninger og gjøre reisen til en enda større opplevelse. Det ville også gjøre det lettere for oss å lese bøker på nabospråkene.
Det er ergerlig at vi skal fordyre bøkene ved oversettelser. Mange ¬bøker blir ikke engang oversatt, og vi får ikke adgang til dem. I Norden har ca. 20 millioner mennesker norsk, svensk eller dansk som modersmål, så det er et stort marked, hvis vi bare lærte å forstå hverandre bedre.
Sur eller forbannet?
Sant nok kan vi bare le av noen av våre språklige bommerter. Men den nordmannen, som havner i Jægersborg Dyrehave i stedet for i Zoo i København, blir nok temmelig sur. Det vil si, hvis vi mener «sur» på dansk. På norsk er det en varig egenskap. «Mannen har en sur kone,» sier vi. Det kan naturligvis være motsatt.
I stedet for å bli sur, blir nordmenn forbannet. Det kan da også danskene være, men nordmenn bruker ordet langt oftere enn broderfolket i sør.
fakta
nordiske språk
Nordgermanske språk, stammer opprinnelig fra urnordisk, overgangen til særskilte nasjonalspråk skjedde i løpet av vikingtiden.
Ca 20 millioner mennesker har norsk, svensk eller dansk som morsmål.
Den nordiske språkkonvensjonen av 1987 garanterer statsborgere i de fem nordiske landene å kunne henvende seg skriftlig og muntlig til myndighetene på sitt eget språk i et annet nordisk land.
Nå blir stadig flere svenske og danske program dubbet med norsk tale på norske tv-kanaler.
KILDE: STORE NORSKE LEKSIKON